Patriot-rakettene er kjent blant annet for å skyte ned irakiske Scud-missiler på vei mot Israel under Gulfkrigen i 1991.

Da det ble tatt i bruk på 1980-tallet var det et rent luftvernsystem. Dagens Patriot-rakettsystem er imidlertid et helt annet våpen. Den nyeste versjonen av Patriot kalles PAC 3 (Patriot Advanced Capability) og er designet spesielt for å kunne skyte ned taktiske ballistiske missiler.

Luftvernparaply over Trøndelag

foto
Nye behov. - Vi ser et annet trusselbilde i dag enn for 15 eller 20 år siden. Andre typer våpen er i bruk og rekkevidden er blitt lengre. Det fordrer at vi prioriterer annerledes, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Han inspiserte onsdag Ørland flystasjon og byggingen av den nye kampflybasen. Foto: DAN ÅGREN, Adresseavisen

Onsdag bekreftet forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at planen er å utplassere langtrekkende luftvern i Midt- og Nord-Norge i tillegg til dagens Nasams-luftvern, for å skape en lagdelt luftvernparaply. Forsvarssjefen sier at det er Ørland og Evenes som er de to naturlige lokaliseringene for de nye luftvernkapasitetene. Hensikten er å beskytte de nye norske kampflyene, av typen F-35, som blir helt essensielle for den norske forsvarsevnen.

- Dette er ikke noe rakettskjold. Det er snakk om luftvern for å beskytte våre baser, som er viktig for alt av flyoperasjoner. Det vil også beskytte de basene som ligger innenfor de samme områdene, som er viktige for mottak av alliert støtte, sier forsvarssjefen.

Vurderes av svenskene

Også det svenske forsvaret vurderer Patriot-missiler eller det europeiske systemet SAMP/T når de nå skal kjøpe inn nytt luftvern. Sverige regner med å bruke mellom 10 og 20 milliarder svenske kroner på investeringen, som skal på plass før 2020, skriver Svenska Dagbladet.

- Vi har produksjonskapasitet og det er fullt realistisk for Sverige å ha Patriot-systemet operativt i 2020. Men det krever en avgjørelse i nærmeste fremtid, sier Ralph Acaba, som representerer rakettprodusenten Raythenon, til den svenske avisen.

Anslått kostnad: 3-5 milliarder kroner

I den norske langtidsplanen for Forsvaret heter det at langtrekkende luftvern skal anskaffes i perioden 2021–2024 og integreres med Nasams-systemet. I en rapport om Forsvarets anskaffelser i perioden 2017-2025, datert i april i år, anslås kostnadene ved å skaffe langtrekkende luftvern til mellom tre og fem milliarder kroner.

Flere kilder Adresseavisen har vært i kontakt med viser imidlertid til at kostnadene til et fullverdig langtrekkende system er svært høye. De viser til at det finnes få reelle alternativer på markedet, men trolig kommer flere nye systemer i løpet av de nærmeste årene. Det er tidligere blant annet spekulert i at norsk forsvarsindustri kan være med på å utvikle nye systemer.

LES KOMMENTAREN: Krigen var så mye enklere under krigen

Noen av rakettsystemene som finnes:

Patriot:

Det amerikanske forsvarets hovedsystem for luftvern. Patriot erstattet blant annet Hawk- og Nike Hercules-rakettene og er den amerikanske hærens hovedvåpen mot ballistiske missiler. Brukes også av en rekke andre nasjoner, blant annet Tyskland, Nederland og Israel.

foto
Et amerikansk Patriot-missil avfyres under en øvelse. Foto: NTB Scanpix

SAMP/T:

Europeisk missilsystem utviklet av MBDA og Thales. Operativt siden 2001. Brukes av blant annet Storbritannia, Frankrike og Italia. Kan avfyres fra skip eller mobile utskytningsramper. Benytter ulike versjoner av Aster-missilet. De mest moderne utgavene kan også skyte ned ballistiske raketter.

MEADS:

Nylig ble det kjent at Tyskland velger MEADS (Medium Extended Air Defense System) som sitt mobile bakkeluftvernsystem for fremtiden. Det skal erstatte Patriot-rakettene. Programmet utvikles av USA, Tyskland og Italia i fellesskap og vil trolig kunne benytte flere ulike missiler.

THAAD:

Terminal High Altitude Area Defence (THAAD) har vært operativt siden 2008. Systemet er utviklet spesielt for å skyte ned kort- eller mellomdistanseraketter. THAAD har ikke sprengladning, men ødelegger målet ved direkte treff. Rekkevidden skal være på mer enn 200 kilometer.

foto
Svært omstridt. Det amerikanske rakettsystemet Terminal High Altitude Area Defense (THAAD) er laget for å skyte ned raketter og er blant annet utplassert i Sør-Korea, noe som har provosert Kina. Her fra en testutskyting i USA. Foto: NTB Scanpix

Aegis:

Amerikanskutviklet luftvernsystem. Laget for skip, men finnes som landbaserte installasjoner. Kan brukes med en rekke ulike missiler og kan skyte ned interkontinentale missiler. SM-6, som er en av de nyeste rakettypene, skal ha en effektiv rekkevidde på 320–400 km. Også de norske fregattene i Nansen-klassen er utstyrt med Aegis-systemet. De bruker Evolved Sea Sparrow-raketter. Disse kan ikke brukes mot interkontinentale raketter.