Likevel sier 8 av 10 at de er utsatt for en negativ sentralisering. Ingen av ordførerne sier at de ikke klarer å levere gode nok tjenester til innbyggerne.

Adresseavisen har gjennomført en omfattende intervjurunde med samtlige ordførere i Trøndelag – unntatt Trondheim. Formålet med de timelange intervjuene med 47 ordførere har vært å beskrive situasjonen i Distrikts-Trøndelag så konkret som mulig. Nesten alle sier de har blitt sentralisert. Men hva innebærer det egentlig? Og hvilke konsekvenser får det for innbyggerne?

Hett tema

I oppløpet til denne valgkampen har sentralisering og distriktspolitikk vært høyt oppe på dagsordenen, og det er slett ikke hverdagskost i en stortingsvalgkamp. Særlig Senterpartiet har ropt ut varsko om utviklingen: «Når vi ser tilbake på perioden Høyre og Frp styrte Norge, kan en lett få inntrykk av at det hver statsråd gjorde da de sto opp om morgenen var å tenke «hva kan jeg sentralisere i dag?» sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fra Stortingets talerstol og provoserte statsminister Erna Solberg. Kampen mot sentralisering er utpekt som Sps viktigste kampsak i dette valget, og det som blir beskrevet som et distriktsopprør og utarming av utkantene har fått stor omtale i media det siste året.

De 47 ordførerne måtte svare på 32 spørsmål – noen faktaspørsmål, andre der de ut fra sitt ståsted, sier hva de mener. Til slutt ble de bedt om å oppsummere situasjonen for egen kommune: Har den blitt bedre, verre eller uendret de siste fire årene?

LES KOMMENTAREN: Mye svartmaling og lite framsnakking: Bygda er bedre enn sitt rykte

- To tomler opp!

Og det er langt ifra et tynget og pessimistisk ordførerkorps som svarer. Et massivt flertall blant de engasjerte ordførerne var tydelige: 36 av de 47 sa de hadde fått det bedre. Det er nesten 80 prosent.

- Det er ikke bare tommel opp, det er to tomler opp, jubler blant annet Sp-ordfører Ivar Vigdenes i Stjørdal.

- Tommel opp – så til de grader, sier Oppdals-ordfører Kirsti Welander (Ap).

Bare seks prosent, 3 ordførere, sier at de har fått det verre under den blåblå regjeringsperioden. Noen av ordførerne ønsker imidlertid å understreke at det at de har det bedre, ikke er noe de takker regjeringen for.

- Det blir tommel opp for utviklingen i Inderøy, selv om det ikke er regjeringens fortjeneste, sier Sp-ordfører, Ida Stuberg.

De fleste av ordførerne sier seg utsatt for en negativ sentralisering, over åtte av ti, mener det.

- Vi som ligger så langt ut er utsatt for en sniksentralisering, sier Frøya-ordfører, Berit Flåmo (Ap).

Noen ytterst få, deriblant de tre Høyre-ordførerne, mener at denne sentraliseringen har vært bra.

Adresseavisens har i samråd med Statistisk sentralbyrå hentet inn tall som viser hvordan de statlige overføringene har endret seg fra 2012 til 2016. Disse viser at langt de fleste trønderkommunene har hatt en økning i sine inntekter, også når man tar hensyn til lønns- og prisvekst. Kun sju kommuner har opplevd en nedgang i statlige overføringer.

- Råskap

Når det gjelder kommunereformen er det to leire. De som skal slå seg sammen er veldig fornøyd med det. De som ikke har funnet seg en partner, eller ikke har ønsket seg en partner, er sterkt misfornøyd med kommunereformen. Det er uten tvil tvangssammenslåingen av Leka, Nærøy, Vikna og sørlige Bindal som har skapt de sterkeste reaksjonene.

- Du får ikke større råskap enn det Leka har blitt utsatt for. De tar fra oss rådmann, ordfører og administrasjon. Det er vi som er talerøret til kommunen, og vi er den største arbeidsplassen, sier Leka-ordfører Per Helge Johansen (Sp).

- Den største suksessen for vår del er en kommunesammenslåing gjennomført i et usedvanlig godt samarbeidsklima. Vi får en god start økonomisk sett som gir oss en helt annen mulighet, sier ordfører i Namsos, Arnhild Holstad (Ap) – som imidlertid mener hovedæren for suksessen har aktørene i Namdalseid, Fosnes og Namsos selv.

- Men hva skal vi gjøre da, når ingen vil ha oss? Vi er ikke den rike onkelen eller tanta Oppdal, Røros eller Melhus/Skaun ville ha, konstaterer Sivert Moen (Ap) i Midtre Gauldal.

Slik ser kommunereformens største motstander ut:

- Snøskutersuksess

Ordførerne, både Sp-ordførere og Ap-ordførere, går ikke av veien for å skryte av tiltak fra dagens regjering. 66 prosent trekker fram slike. Selv om det er enda flere som klarer å komme på tiltak regjeringen har gjennomført som har virket negativt for kommunen, 81 prosent peker på slike.

- Opprettelsen av Nye Veier og fremdriften i arbeidet med firefelts motorvei har vært svært positivt, sier Ivar Vigdenes.

- Regjeringen skal ha honnør for at vi nå får bruke snøskuter til rekreasjonskjøring. Det har vært en kjempesuksess for oss, sier Hans Oskar Devik i Røyrvik (Sp).

Snåsa-ordfører, Tone Våg konstaterer imidlertid:

- Den største skuffelsen er at sørsamesenteret Saemien Sijte ikke var inne på statsbudsjettet.

Og Oppdals-ordfører Kirsti Welander synes det er for dårlig at E6 sør likevel ikke ble prioritert, selv om et samlet Trøndelag hadde stilt seg bak – og Høyre-toppene Frank Jenssen og Linda H. Helleland lovte ny vei innen 2020.

- Ja, vi leverer tjenestene

Den beste nyheten er at det ikke er noen av de 47 ordførerne som sier at de ikke klarer å levere de tjenestene befolkningen skal ha. Flere understreker at årsaken til at de klarer det, er interkommunalt samarbeid. Men flere innrømmer også at det kan være utfordrende å få det til, og at utgiftene øker mer enn inntektene. Noen peker på at det kan være vanskelig å få tak i folk i administrasjonen, andre peker på lærerressurser i visse fag som vanskelig å rekruttere, og også fastlegeordningen kan være vanskelig å få til å fungere. Noen mener at årsaken til at de kan opprettholde tjenestenivået er større effektivitet.

- Jeg er veldig i tvil når det gjelder barnevernet, men jeg synes vi leverer gode tjenester skole og omsorg, sier Kirsti Tømmervold (Ap), Klæbu.

- Vi har leger, men vi sliter med stabiliteten. Det er stort gjennomtrekk i mindre kommuner, sier ordfører i Grong, Skjalg Åkerøy (Ap).

Enorm fremtidstro

Selv om et overveldende flertall av ordførerne sier at de har fått det bedre siste fire år, er det en enda mer positiv gjeng som beskriver situasjonen de ser for seg for sin kommune om fem år. Fremtidstroen trønderske ordførere varter opp med er rett og slett imponerende:

- Om fem år vil ungdommen heimatt, sier ordfører Hans Vintervold (Ap) i Røros.

- Om fem år er vi dobbelt så stor og den nye kommunen vil være et fyrtårn på kysten av Trøndelag, sier ordfører i Ørland, Tom Myrvold (H).

- Jeg er voldsomt optimistisk. Det skyldes ikke regjeringen, men at Fosen ligger der det ligger, sier Ap-ordfører, Vibeke Stjern.

- Jeg er optimist. Om fem-ti år er Rennebu en forstad til Trondheim, sier Ola Øie (Ap) i Rennebu.

Seksti år gamle Jan Håvard Refsethås (Sp) fra Holtålen tar imidlertid ikke helt av:

- Jeg er optimist på vegne av min kommune – de har fått ny ordfører i hvert fall.