I mai skrev Adresseavisen at Trondheim bydrift hadde stengt det siste av de gamle pissoarene i Trondheim på grunn av en vannlekkasje, og at de ikke visste hva de skulle gjøre med bygningen i Festningsgata ved Småbergan.
- For en del år siden hadde vi samme problematikk som nå. Pissoaret ble brukt som forsøplingsplass, og vi brakte da saken til Byantikvaren for å høre om vi skulle gjøre nytte av bygget eller rive det. Den gangen endte man med å bevare bygget, siden dette var byens siste pissoar med historisk verdi, sa planlegger Rolf Brødreskift i Trondheim bydrift.
- Ikke mindre sjeldent
Han sendte derfor en ny henvendelse til Byantikvaren for å høre hva de mener om bygget for trengende herrer i dag.
- Byantikvaren gjorde en vurdering av dette pissoaret for rundt ti år siden. Det som var sjeldent den gang, er ikke mindre sjeldent nå. Vi ønsker fortsatt at pissoaret skal bevares, sier byantikvar Mette Bye i Trondheim om den saken.
Det blir også Byantikvarens tilbakemelding til Trondheim Bydrift.
- Jeg vil skrive at vår vurdering er den samme som sist vi behandlet dette, og håper at dette tas vare på - om ikke som pissoar - i alle fall som bygning. Det siste vil være godt nok for oss, men dette blir opp til Trondheim bydrift, sier Bye.
Byantikvaren opplyser i tillegg at hun nå vil få pissoaret i Småbergan registrert som et kulturminne i kommunens såkalte aktsomhetskart.
To personer tatt for urinering på politibiler
Pissoaret blir tema i møte
Brødreskift i Trondheim bydrift opplyser at han nå har fått innstillingen fra Byantikvaren.
- Bydriftssjefen skal nå ta opp dette med kommunaldirektøren på onsdag, for å høre hvordan vi skal forholde oss til innstillingen og gå frem videre, sier planleggeren, og legger til:
- Hvis pissoaret skal bevares, må vi sende folk opp til stedet for å undersøke hva som må gjøres for å sette det i stand, samt skaffe oss en oversikt over hva det vil koste.
Brødreskift opplyser også at Trondheim bydrift har fått henvendelser fra naboer om pissoaret.
- Tilbakemeldingene vi får er litt delte. Noen av naboene har kontaktet oss for å få bygget fjernet, mens andre vil at pissoaret skal bevares, sier han.
To kvinner urinerte foran politiet i Trondheim
- Måtte tisse 26 ganger
Øystein Dolmen opplyser at han har et «nært og fuktig» forhold til pissoaret ved Småbergan.
- For meg er pissoaret et av de store signalbyggene i Trondheim, og jeg mener at bygget må bevares. Det skulle jo egentlig ha vært mange flere pissoarer, sier Dolmen, og mimrer tilbake til en tur han og Gustav Lorentzen hadde fra Hitra sammen med bandet Motorpsykkel bestående av Ulf Risnes, Sola Johnsen, Truls Waagø og Ronny Wikmark, for å illustrere dette.
- Det var Gustav som satt bak rattet, og på den turen måtte han stoppe 26 ganger for at guttene skulle slå lens. Så de som hevder at pissoarer ikke er samfunnsnyttige bygninger - de tar helt feil, sier Dolmen.
Pissoaret i krysset Festningsgata/Båhus gate har også vært av betydning for Knutsen & Ludvigsen, og hvordan duoen ble seende ut. Akkurat dette skriver Dolmen om i en av tekstene som er gitt ut i Gatemagasinet Sorgenfris ferske antologi «Gatelangs». Der forteller han om en dag de to kameratene kom gående forbi pissoaret og la merke til en gammel hatt som lå på taket.
Caps eller eksamenshatt
«Jeg fisket ned hatten og satte den på hodet. Gustav så på meg og syntes den var stilig, og så dro vi rett hjem til ham og rappet en av farens hatter fra hylla, en brun, boliviaaktig en», skriver musikeren, før han avslutter teksten på denne måten:
«Samme uka fikk vi ideen til Knutsen & Ludvigsen. Gjett hvorfor Knutsen & Ludvigsen har hatt og hvor ideen kom fra.»
- Hadde det ikke vært for dette pissoaret, hadde kanskje Knutsen & Ludvigsen endt med å bruke caps eller sånne amerikanske graduates-hatter, sier Dolmen til Adresseavisen.
Om fulle Strindabønder
I teksten forteller han også om hvordan han brukte pissoaret som gutt.
«Det var de av oss som hadde lært oss å puste gjennom munnen for å unngå lukta. Ellers ville man ha besvimt der inne. For pissoaret ble mest brukt av fulle strindabønder på hjemvei fra fuktige gjøremål i sentrum. Når fulle strindabønder slo lens var det alvor.».