Dávvet Bruun-Solbakk (21) er en minoritet i minoriteten.

Han vokste opp i Karasjok og Tana. Her følte ikke Dávvet seg forstått, som skeiv. Da han flyttet til Oslo som 16-åring, var det i større grad det samiske ved han som folk ikke forsto.

Lettere å være skeiv enn same i Oslo

Det åpne, skeive, samiske miljøet er lite. Alle kjenner alle blant dem som eksponerer seg i medier og sosiale medier. I Oslo var det lettere både å finne et miljø han trivdes i og å kunne stikke seg vekk i mengden.

- Det å være skeiv er ikke bare akseptert, det er normalisert. Tidene er forandret. I Oslo er ikke den skeive biten av meg verst å forklare, men det samiske. Det er som same jeg opplever meg selv som misforstått, eller ikke forstått i det hele tatt, sier Dávvet.

Han forteller om vitsing basert på stereotypier han ikke kjenner seg igjen i. Som igjen er basert på uvitenhet og mangel på kunnskap.

- Jeg blir lettere sår på det samiske.

Undertrykkelsen i det samiske

Dávvet opplevde at samfunnet i Finnmark ble lite og begrensende.

- Når det gjelder holdninger mot skeive, er det er ikke alltid så lett å skille hva som er «bygda» og hva som er typisk samisk. Men mange samer tilhører læstadianismen, som ikke aksepterer det å leve ut en homofil legning. Men kanskje enda mer dominerende er de sterke kjønnsrollemønstrene vi ser. I primærnæringer og reindrifta er det en sterk machokultur, som forteller oss hvordan man skal være mann, sier Dávvet.

Han opplever at man måler hverandre etter visse uoppnåelige verdier.

- Jakt er fremtredende. Man skal elske naturen, være sterk og ha kontroll på ting. Ikke skal menn vise følelser heller. Det er jo ikke realistisk å nå opp til. Ikke for meg og ikke for andre heller. Samtidig verdsettes ikke det feminine i kulturen like høyt.

Ikke nødvendigvis han eller hun

På instagramkontoen sin leker han med klær og sminke. Han kler seg i kvinnekofte fra Karasjok når han besøker «Tråante 2017» denne uken.

- Kvinnekofte? Hvis man legger kjønn i klær så, sier han og smiler.

- Ja, jeg leker meg med kjønnsuttrykk og har det gøy med måten jeg sminker meg. Jeg gjør det jeg vil og uttrykker meg slik jeg ønsker det, i alt fra oppførsel til klær. Og det hender jeg får spørsmål om jeg vil være kvinne. Svaret på det er vel nei, sier Dávvet og understreker et interessant paradoks: På samisk har man ikke personlige pronomen for «han» eller «hun».

- Skal man snakke om en gutt eller en jente snakker man om den konkrete personen. Jeg har alltid blitt adressert med navnet mitt.

Og på spørsmål om hvilket kjønn han tiltrekkes av, svarer han at han tidligere har sagt at han er en mann som liker menn.

- Nå er det litt begge deler og litt ingenting.

På riktig vei

Men aller mest er han opptatt av å fremme en kollektiv skeiv samisk identitet.

- Tidligere måtte man skrike for å få gjennomslag. Nå blir man hørt og sett uten at man nødvendigvis vil det, sier Dávvet.

Da han i fjor skulle arrangere Sapmi Pride i Kautokeino sto støttespillere og medier i kø. Det var intervjuserier i NRK Sapmi og støtte fra det offentlige. LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) er mye enklere å snakke om i dag. Til og med representanten for samisk kirkeråd gikk inn for den nye vigselsliturgien knyttet til likekjønnet ekteskap på årets kirkemøte.

- Det er veldig kult og viktig. Og det viser at også samene er på riktig vei.

For Dávvet Bruun-Solbakk er de viktigste sakene for skeive samer bedre livsvilkår, muligheter til å bli kjent med hverandre og finne fellesskap, samt psykisk helse.

- Det er vårt ansvar å mobilisere og synliggjøre behovene. Så må tiltakene iverksettes av det offentlige, avslutter han.

foto
Dávvet Bruun-Solbakk Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen