- Jeg hadde aldri tenkt på at jeg som er kvinne, kunne få hjerteinfarkt, sier hun.

Nå er hun svært glad for at hun ble så raskt behandlet ved St. Olavs Hospital.

For under halvparten av pasientene som rammes av alvorlig hjerteinfarkt i Sør-Trøndelag, blir behandlet innen anbefalt tid. I Nord-Trøndelag blir bare én av fire behandlet innen anbefalt tid.

Det viser tall fra Norsk hjerteinfarktregister som nylig ble lagt frem for Helsedirektoratet.

- Dette er overraskende lave tall, og tendensen er den samme over hele landet. Det er ikke bra at en så stor andel pasienter ikke får behandling innenfor den tiden som er anbefalt. Dette er et område vi må bli bedre på, sier Kaare H. Bønaa. Han er overlege ved klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital, professor ved NTNU og faglig leder av Norsk hjerteinfarktregister.

- Hvilke konsekvenser får det for pasientene når det tar for lang tid før behandlingen starter?

- Det er større risiko for at pasienter kan få komplikasjoner av hjerteinfarktet, og en større andel vil kunne få hjertesvikt. Både livskvalitet og hjertefunksjonen vil bli bedre hvis en får tidlig behandling, sier Bønaa.

Med ambulanse

Det var sent tirsdag kveld i forrige uke Else Bjerkenås kjente at noe var galt. Bjerkenås som bor på Gåsbakken i Melhus hadde så vidt kommet hjem fra syforening i bygda, og gikk for å legge seg. Ikke lenge etter begynte hun å føle seg uvel.

- Først tenkte jeg at jeg hadde fått omgangssyken, for jeg visste om flere som nylig hadde hatt det. Men etter hvert fikk jeg brystsmerter, og kastet opp. Da googlet jeg hjerteinfarkt, forteller hun.

Det gjorde hun lurt i. Bjerkenås skjønte tegninga, vekket mannen og bad han ringe etter ambulanse. Mindre enn en halvtime senere lå hun på en båre inne i ambulansen, på full fart mot St. Olavs Hospital.

- Da var jeg blitt skikkelig dårlig. Jeg hadde fryktelig vondt, og var veldig redd. Jeg skjønte at noe var «ravgæli», sier hun.

Rask behandling

Tre dager senere sitter hun rakrygget i lenestolen inne på rommet i femte etasje på hjerte- og lungesenteret ved St. Olavs Hospital. Denne gang med et lite arr på høyre arm, der hvor legene snittet seg inn for å løse opp blodproppen og blokke ut blodåren. For hennes del var reiseavstanden så kort at det ikke var nødvendig å starte medikamentell behandling av blodproppen. Isteden sto legeteamet klare da hun ankom sykehuset.

- Jeg ble kjørt rett fra ambulansen og inn på operasjonsbordet. Da jeg var ferdig halv tre-tiden på natta, følte jeg meg helt fin igjen, forteller hun, imponert over behandlingen hun fikk.

Tilbake til trening

Nå gleder hun seg over at hun kjenner seg så frisk, bare dager etter det alvorlige hjerteinfarktet. Hun føler seg klar til både syforening og jobb.

- Jeg håper jeg kan begynne å mosjonere igjen. Jeg regner med det er lurt å komme seg i aktivitet, sier hun som alltid har vært glad i å trene og gå på tur.

Klinikksjef ved klinikk for hjertemedisin, Rune Wiseth, gir få begrensninger:

- Du skal tilbake til et helt normalt liv igjen, og du må trimme regelmessig. Det er ingen grunn til at du skal sitte på en stol hjemme. Men ved 20 minusgrader skal du unngå hard fysisk aktivitet utendørs, råder Wiseth.

Åpne blodåren

Mer enn 12000 nordmenn ble i 2015 rammet av akutt hjerteinfarkt. Ved omtrent en fjerdedel av tilfellene var en av hjerteårene helt tilstoppet av blodpropp, som er den alvorligste formen for hjerteinfarkt.

Når blodproppen skal løses eller fjernes, skjer det enten med blodproppoppløsende medikamenter (trombolyse) eller ved utblokking. Allerede på legekontoret eller i ambulansen kan pasienter få sterk blodfortynnende medisin for å løse opp proppen. Utblokking utføres ved universitetssykehusene.

Men tida er knapp: Internasjonale retningslinjer anbefaler at medikamenter gis innen 30 minutter etter at helsepersonell har undersøkt og slått fast at pasienten har et alvorlig hjerteinfarkt. Utblokking bør utføres innen 90 minutter.

- Den optimale behandlingen for mange pasienter med alvorlig hjerteinfarkt er sannsynligvis å gi blodproppoppløsende medisin før de transporteres til sykehus. I de fleste tilfellene fører medisinen til at blodåren åpnes tilstrekkelig slik at det ikke oppstår permanent skade på hjertemuskelen, eller det kan bidra til at skaden blir liten, sier Bønaa.

Lang transport

Oversikten fra Norsk hjerteinfarktregister viser at det er store geografiske forskjeller i hvor raskt pasienter blir behandlet. I Akershus og Oslo får 7 av 10 pasienter behandling i tide, mens bare en av ti i Helse Fonna (Haugesund) blir behandlet innenfor anbefalt tid. På landsbasis er andelen 38 prosent.

Bønaa mener man ofte undervurderer tiden det tar å frakte en hjertesyk pasient til sykehus.

- For mange pasienter blir puttet i ambulanse og kjørt milevis til sykehus, eller fløyet i helikopter. Hvert minutt teller, og for hvert minutt som går øker skaden på hjertemuskelen. Behandlingen kan starte der pasienten befinner seg. Andelen som får medisin bør derfor øke. Forskningen viser at pasienter som tidlig får trombolysemedisin, kommer bedre ut enn pasienter som blir transportert til sykehus og deretter får utblokking. Medisinering er en kjempegod behandling som bør gis i de fleste tilfellene, sier Bønaa som understreker at hjerteinfarktpasienter i Norge generelt får en god behandling.

Nye rutiner

Klinikksjef ved klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital, Rune Weiseth, ser i likhet med Bønaa at det er behov for at pasienter med alvorlig hjerteinfarkt får raskere behandling enn i dag.

- Det er viktig å redusere tidstapet ved de store hjerteinfarktene. Jo lengre tid det går før åren åpnes, desto større er risikoen for å utvikle et stort hjerteinfarkt. Vi må bli bedre til å beregne hvor lang tid det tar å transportere pasienten til sykehus. I dag er vi nok litt for optimistiske, sier Weiseth som påpeker at de både må vurdere avstand, vær- og kjøreforhold når alarmen går.

Han sier at Helse Midt-Norge nå vil foreta en revisjon av retningslinjene, med mål om at flere pasienter blir behandlet innenfor anbefalt tid. Det vil innebære at flere vil få såkalt plumbomedisin før de transporteres til sykehus.

St. Olavs mottar hjertepasienter fra hele Midt-Norge, og gjennomførte i fjor 259 akutte utblokkinger ved hjerteinfarkt hos pasienter under 80 år.

Akutt hjerteinfarkt er en alvorlig sykdom, og statistisk sett dør én av tre pasienter i løpet av den første måneden. De fleste dør akutt før de rekker å komme på sykehus.

- Mange som har symptomer på hjerteinfarkt, venter for lenge før de varsler helsevesenet. De legger seg ned og håper det går over, sier Bønaa som ber alle sette seg inn i hvilke symptomer som kan varsle om at et hjerteinfarkt er på vei.

Skjønte alvoret: Else Bjerkenås skjønte raskt alvoret da hun ble rammet av hjerteinfarkt nylig. Etter en rask utblokking ved St. Olavs Hospital kan klinikksjef Rune Wiseth love at hun kan leve som normalt igjen. Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen
- Det er viktig å redusere tidstapet ved de store hjerteinfarktene, sier Rune Wiseth, klinikksjef på hjerte- og lungesenteret ved St. Olavs Hospital. Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen
Bli bedre: Overlege ved klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital, Kaare H. Bønaa, mener flere pasienter som rammes av alvorlig hjerteinfarkt, må behandles med blodfortynnende medisin før de transporteres til sykehus. Foto: RICHARD SAGEN