Hensynet til tømmerhogst og skogbruk gjør at Stig Klomsten frykter en egen vernelov for marka i Trondheim. Han mener det ikke er noen grunn til å erstatte den røde streken som verner trondheimsmarka i dag, med en egen lov.

Andre påskedag skrev Adresseavisen at kommunepolitiker Geirmund Lykke (KrF) og stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil ha en egen lov for å hindre utbygging av trondheimsmarka.

Rød strek bedre enn lov

- Jeg forstår ikke at det er behov for en egen lov. Den røde streken ivaretar forutsigbarhet for skogsdriften. Jeg er glad for at den er der. Den er like viktig for å sikre de mest produktive skogområder mot utbygging av boliger og vei som den grønne strek er for landbruket, sier Stig Klomsten. Han kaller den røde streken et foregangstiltak nasjonalt.

Stig Klomsten er Ap-politiker og sitter som nestleder i hovedutvalget for næring i Trøndelag fylkeskommune. Han er også leder for Kystskogbruket i Norge og medlem av Byneset Fjellstyre.

Tømmerhogst: I påsken ble det hogd skog for å legge om skiløypa ned mot Ferista. Og Trondheim kommune hogger altså når det er tele i jorda eller når det er tørt nok om sommeren for å unngå at skogsmaskinene setter spor i naturen. Foto: Frank Lervik

- Skogen er redningen

- Skogen er redningen i det grønne skiftet, sier Klomsten. Han viser til at tømmerprodukter kan erstatte plast og andre oljebaserte produkter til for eksempel emballasje. I tillegg binder skogen karbon og reduserer slik Co₂-utslipp så lenge skogen blir drevet.

- Gammel, døende og råtnende skog binder ikke karbon, men slipper derimot ut Co₂. De partiene som er mest opptatt av det grønne skiftet, er også mest opptatt av å hindre skogsdrift, sier Klomsten.

- Vil ha et sterkere vern

Geirmund Lykke og Lars Haltbrekken vil ha et sterkere vern av Bymarka enn dagens røde strek. De mener saken om Gråkallen vinterpark viser at den røde streken ikke gir et godt nok vern. Nå vil de ha en egen lov for å verne områdene innenfor dagens røde strek fra utbygging.

Begge to understreker at det ikke er snakk om en fredning av Bymarka med formål å hindre skogbruk. De mener det også er naturlig at friområder i Klæbu blir omfattet av en slik lov når kommunen blir en del av Trondheim om snaut to år.

- Hensikten med loven er å sikre friluftslivsområdene, og jeg mener skogsdrift skal kunne fortsette som hittil, sier Geirmund Lykke (KrF).

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Nå går det riktig vei for Gråkallen vinterpark

Her bør grensa gå: Bak dette gjerdet ved Byåsen butikksenter bør Trondheim få en ny markalov for å hindre utbygging, mener kommunepolitiker Geirmund Lykke (KrF) og stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Egen markalov for Oslo

Oslomarka fikk i 2009 en slik lov. Formålet er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre har nettopp satt i gang et arbeid for å kartlegge verneverdiene i Østmarka i Oslo med tanke på å etablere nasjonalpark der. (ekstern lenke)

Det er dette siste Stig Klomsten frykter for Trondheim. Marka har allerede et strengt vern, særlig i Bymarka naturreservat som ligger i området Storheia, Gråkallen og Elgsetheia. Klomsten mener det er viktig at dagens private skogeiere i Trondheim får drive skogen uten større hindringer enn i dag. Han viser til at Trondheim kommune, som skogeier, bare driver med tømmerhogging om vinteren når det er tele i bakken og når det er tørt nok om sommeren. Årsaken er at skogsmaskinene skal lage minst mulig spor. Kommunen setter hensynet til friluftslivet høyt i sine skoger.

Tid for tømmerhogst: Vinter og tele i jorda eller lange tørkeperioder om sommeren må til for at Trondheim kommune skal ta ut tømmer fra sine skoger i Bymarka. Det er ikke drivverdig for private skogeiere, sier Stig Klomsten. Foto: Frank Lervik

Bymarka forringes bit for bit, skrev Adresseavisen i en leder nylig.

Produktive skogsarealer i Trondheim

- Kommunen tar hensyn til friluftslivet på en måte som ikke er drivverdig. Slik kan ikke private skogeiere drive. Jeg er redd for at skogeierne ikke gidder mer fordi det blir for vanskelig, tungvint og dyrt, sier Stig Klomsten. Han advarer mot at skogen blir stående og råtne.

- Trondheimsmarka ligger til rette for skogsdrift. Det er de mest produktive skogsarealene i hele Trøndelag, det er god infrastruktur med gode veier nær skogen og det er kort vei til trelastindustrien som i Follafoss og Skogn. De trenger stabil leveranse av tømmer og importerer i dag mye tømmer fra utlandet, sier skogbrukets mann og Ap-politiker Stig Klomsten.

Se også: Slik var det ved Skistua før og nå