Kris Hewitt (36) har morfinpumpa i beltet og sin nyfødte sønn på armen. I en sykeseng på avdeling for smertelindring ved St. Olavs Hospital forteller Kris og kona Linn Hewitt (24) om kreften som truer Kris på livet.
- Det handler om å holde ut livet og å samtidig fylle det med glede og leve det, sier Kris og løfter blikket fra lille Edison på fire uker.
Særlig støtende
Kris Hewitt har fått vedtak om menerstatning på 993 137 kroner etter en forsinket diagnostisering av tykktarmskreft. I brevet fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) står det at han skal få terminvis utbetaling. Til nå har han bare fått 240 000 kroner.
Dør han, blir det ikke flere utbetalinger.
Dette vedtaket ble fattet rett før årsskiftet. 1. januar i år ble loven endret. I alvorlige tilfeller, med risiko for snarlig død, skal den syke få alle pengene han eller hun har krav på i en engangssum.
- Gjør om vedtaket, slik at Kris får bedre levekår i den perioden han måtte ha igjen, ber advokat Håkon Knudsen i Simonsen Vogt Wiig, som fører saken for Kris Hewitt.
Den nye bestemmelsen i skadeerstatningsloven kom fordi Stortinget mente at det var en urimelig ordning at pengene ikke skulle komme den alvorlig syke til gode med en gang. Og at en allerede hardt prøvet familie vil kunne oppleve avkortingen av pengene som en ekstra belastning.
- I departementets merknader til den nye bestemmelsen, står det om denne type erstatning: «Det er i disse tilfellene terminvis utbetaling av menerstatning kan fremstå som særlig støtende», sier Knudsen.
- Derfor forutsetter jeg at Kris får medhold i klagen, som nå ligger i Pasientskadenemda.
Legen fant ikke fremskreden kreft
Legen som utførte koloskopien gjennomførte ikke hele undersøkelsen av tykktarmen. Han fant ikke kreften da Kris Hewitt ble undersøkt første gang. Det skulle gå drøyt to måneder før Kris, etter en akutt innleggelse ved St. Olavs Hospital, fikk vite at han hadde tykktarmskreft. En stor svulst blokkerte tarmen. Han ble umiddelbart operert, fikk utlagt tarm, og livet ble snudd på hodet.
Det var i april 2012. Han var 33 år og ble kreftpasient over natten. Businessmannen som elsker ski, maraton og å reise verden rundt, hadde med ett meget usikre fremtidsutsikter.
Legen hadde spesialistavtale med Helse-Midt. Nå har legen to advarsler fra Helsetilsynet og vedkommende har åpnet ny praksis i en annen by.
- Vulkan som spytter kreftceller
- Jeg hadde kjent magesmerter siden høsten 2011 og det kom blod når jeg gikk på do. Da prøveresultatet etter den første koloskopien i januar 2012 kom og legen skrev at alt ser ok ut og at biopsiene var fine, slo jeg meg til ro med det. Jeg hadde i alle fall ikke kreft. Men jeg hadde mye å gjøre med jobb og opplevde at det var stress som påvirket smertene. Kanskje kunne det være magesår? Fastlegen hadde nevnt betennelse, sier Kris Hewitt.
Men smertene kom tilbake. Stikkende smerter, magekramper, oppkast, feber. Smertene ga seg ikke med syrenøytraliserende medisiner. Og den første helgen i påskeferien ble han innlagt, diagnostisert, åpnet, operert og kom ut på andre siden med en midlertidig stomipose på magen.
- Alle leger jeg møtte spurte om koloskopiresultatene mine fra januar. Sto det virkelig ikke noe der? Var det ikke avdekket unormaliteter?
Den store svulsten fikk altså vokse uten å bli oppdaget. Den ble så stor at den stoppet all fordøyelse. I tillegg hadde den vokst igjennom tarmveggen. Det ga større fare for spredning.
Kris kom seg og livet normaliserte seg, inntil kreften kom tilbake allerede i desember samme år. Den hadde spredt seg til bukhinnen, som omkapsler de indre organene. Og til leveren.
- Det er som en vulkan som spytter kreftceller inn i kroppen min.
Får kun smertelindring
Det ble nye operasjoner, mange runder med cellegift, voldsomme og ubehagelige bivirkninger. På Radiumhospitalet åpnet de han opp igjen for å foreta HIPEC-behandling (Hyperthermic intraperitoneal chemotherapy). Buken fylles med cellegift og oppløsningen varmes opp mens de skyller indre organer i timevis.
- Det er rimelig heftig å våkne opp etterpå, sier Kris. Og han fortsetter å fortelle om akutt betennelse i bukspyttkjertelen, da arterien sprakk i brystet på han og om blokkert galleblære. Noen av grunnene til innleggelser de siste par årene. Kreften trykker på de indre organene. Akkurat nå er det magen, det er derfor han er innlagt og operert på nytt. 25 kilo har rast av kroppen hans. På grunn av at leveren ikke fungerer slik den skal er hud og øyne gulnet.
- Jeg får smertelindring her, de beste ernæringsekspertene og muligheten for å dra hjem, fordi om jeg er innlagt, sier Kris. Han vil understreke at leger og sykepleiere ved St. Olavs har vært utrolig oppofrende, støttende og vennlige fra første stund og gjennom alle nedturer og oppturer i disse tre årene.
Men pengene, hele ménerstatningssummen Kris er lovt, kan familien trolig se langt etter. Dersom ikke Pasientskadenemda gjør om vedtaket. Det har skjedd før. For eksempel etterbetalte NPE renter på til sammen 51 millioner kroner, da en dom i Høyesterett førte til rentenedsettelse og tap for de skadelidende.
- Hensynet som ligger bak regelen, er like bærende før nyttår som det er nå, sier advokat Håkon Knudsen.
Trist sak
Kommunikasjonsdirektør i NPE, Øydis Castberg, medgir at denne saken er trist og at de har sympati med Kris Hewitt og hans familie.
- Dessverre har ikke vi anledning til å gjøre noe annet. Det er kun skader som oppstår etter 1. januar 2016 som omfattes av lovendringen. Vi må følge de lover og regler som er satt av stortingspolitikerne og vi står ikke fritt til å gjøre unntak, sier Castberg.
Det er nå opp til Pasientskadenemda om vedtaket kan omgjøres.
