Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Forsvarsdepartementet om å vurdere hva militærmakten kan bidra med i tilfelle ankomsten av asylsøkere utvikler seg til en krise, eller det Justisdepartementet kaller masseankomst.
Kan innkvarteres i fire anlegg
Forsvarsdepartementet mener det er uaktuelt å innkvartere asylsøkere på anlegg med militær aktivitet. Men de har funnet frem fire anlegg hvor det ikke lenger er militær aktivitet;
Gamle Trandum leir, Myntgata 2 i Oslo, som tidligere huset Miljøverndepartementet, Sydspissen i Tromsø og Vestleiren på Høybuktmoen.
I tillegg har Forsvaret oversikt over tidligere forsvarsanlegg, som nå er i privat eie, men som kan være velegnet.
Les også: Danmark lar ikke flyktningene reise til Sverige
Les også: Bommer på flyktninger
Soveposer og medisinsk hjelp
Forsvaret har ikke mye overskuddsmateriell som kan egne seg i en krisesituasjon, men har 3000 soveposer av modell 94 som kan brukes.
På det medisinske området kan Forsvaret bidra med medisinsk tilstandsvurdering og helsesjekk av opp til 400 personer per dag. Slik bistand vil påvirke de daglige helsetjenester som soldatene har krav på. Denne typen bistand vil, hvis den blir langvarig, innebære negative konsekvenser for Forsvarets øvrige drift og operative evne.
Vrient med militært vakthold
Når det gjelder transport av asylsøkere, har Forsvaret avtaler og kontrakter med sivile busselskaper som kan benyttes i Norge.
Heimevernet kan bistå med vakthold, men vil være begrenset av bistandsinstruksen som setter grenser for hva Forsvaret kan bistå med. I tillegg vik langvarig bistand kunne ha negative konsekvenser for Forsvarets øvrige aktivitet, i følge Forsvarsdepartementet.
Departementet mener at en forutsetning at "sivile ressurser er uttømt eller funnet utilstrekkelige før det anmodes om bistand fra Forsvaret." Hovedregelen er at Forsvarets personell ikke skal bli satt til vakt- og sikringsoppdrag som vil innebære kontakt med sivilbefolkningen.
Forsvarsdepartementet at det er strenge kriterier for bistand fra Forsvaret og som kan innebære myndighetsutøvelse overfor asylsøkere.
UDIs kriseplan
Utledningsdirektoratet har en overordnet beredskapsplan, som skal tre i kraft om asyltilstrømmingen blir uvanlig stor. Det er ingen faste kriterier, men en beredskapssituasjon kan oppstå om antall ukentlige ankomster ligger 100 prosent over prognosen.
Det er UDI-direktør Frode Forfang som avgjør iverksettelse av beredskapsplanen. Planen slår fast at "asylsøkernes liv og helse og deres rettssikkerhet skal ivaretas også i en ekstraordinær situasjon."
Grensekontroll
I en ekstraordinær situasjon skal Dublin-saker og søknader fra personer som ikke har beskyttelsesbehov prioriteres.
"Målet er rask saksbehandling og raske returer", står det i planen.
UDI skal i tillegg vurdere tiltak som skjerpet grensekontroll og informasjon til potensielle søkere i opprinnelseslandet. Eventuelle forslag om grensekontroll og informasjon i opprinnelsesland forelegges for Justis- og beredskapsdepartementet.