Sivilforsvarsinspektørene Trond Svingen og Tore Pettersen får omsider åpnet døra, og lar lyset fra lyktene sveipe innover i fjellhallen. Den er bekmørk, og det lukter innestengt. Vi går innover på jordgolvet.
– Her er det visst ikke strøm lenger, sier Svingen.
Elendig forfatning
Tilfluktsrommet i Steinberget er en naken, utsprengt hall i fjellet, lukket inne bak solide jerndører. Langs taket er det strukket ledninger som det henger lyskupler ned fra. Vi hører så vidt suset fra bilene utenfor. Inne i fjellet er det en verden fra 1953.
– Slik tenkte Sivilforsvaret da det ble bygd offentlige tilfluktsrom i 1950-årene. En enkel fjellhall med ventilasjon og lys, og ellers ingen ting. Rommene var ikke bygd for at folk skulle oppholde seg der lenge. Tankeganen var at folk tross alt var tryggere inne i fjellet enn utenfor under et bombeangrep. Da fikk det heller stå sin prøve at forholdene var primitive, sier Pettersen.
I starten var det konvensjonelle våpen folk skulle beskyttes mot når det ble bygd offentlige tilfluktsrom. Senere kom det krav som skulle sikre rommene mot radioaktivt nedfall, gass og kjemiske våpen, med blant annet rensefiltre i ventilasjonsanlegget. Kravene gjaldt også private tilfluktsrom under bygg av en viss størrelse.
– Steinberget står på listen over offentlige tilfluktsrom den dag i dag. Dette er ikke det verste vi har sett. Noen av de som ble bygd i fjell på 1950- og 60-tallet er i elendig forfatning, og uegnet i dag, sier Trond Svingen.
Måtte bygge
De offentlige tilfluktsrommene er kommunenes ansvar, mens Sivilforsvaret er godkjennings- og kontrollinstans. Det er tillatt å bruke de offentlige og private tilfluktsrom til for eksempel lager, forutsatt at de kan ryddes på kort tid. I Steinberget var en del av tilfluktsrommet tidligere leid ut til en pistolklubb.
– Fram til 1998 var det krav om bygging av tilfluktsrom i private bygg over en viss størrelse, men nå bygges det nesten ikke tilfluktsrom lenger. Men mange er fortsatt opptatt av om det finnes tilfluktsrom i nærheten av der de bor. Ikke sjelden får jeg telefoner om dette fra privatpersoner. Spørsmålene kommer gjerne etter internasjonale terrorhendelser og militære konfrontasjoner som har vært omtalt i media, sier Svingen.
– Alarmplassene var en viktig del av beredskapen. De skulle sikre at Sivilforsvarets mannskaper ikke ble satt ut av spill i en krigssituasjon, sier Svingen.
Kommandoplass på Heimdal
Sivilforsvaret har sin egen kommandoplass i fjell, der ledelsen skal sitte og lede redningsarbeidet i krig eller andre kriser. Lokaliseringen i Trondheim har skiftet, men fra 1974 har Sivilforsvaret hatt sin kommandoplass inne i Kastbergan ved Heimdal. Den står klar til bruk.
– Som en del av beredskapen laget Sivilforsvaret også egne planer for utflytting av sårbare grupper av sivilbefolkningen fra Trondheim i tilfelle krig. Dette var krigsutflyttingsplaner som omfattet tusenvis av personer som skulle flyttes ut til nabokommuner. Planene ble oppgradert med jevne mellomrom helt til opp i 1980-årene, sier Svingen.
Sivilforsvarets lager av nødproviant for Sør-Trøndelag ble tømt bare for noen få år siden. Store mengder hermetikk ble skipet ut av landet for å mette sultne munner i Afrika.
– Det er en stund siden krigstrusselen har vært styrende for Sivilforsvarets planlegging. I dag planlegges virksomheten i forhold til helt andre trusler, sier Svingen.