Det viser nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Økningen i andel brukere over tid er mest tydelig for svake smertestillende legemidler, legemidler ved magesår og spiserørsbetennelse og legemidler som senker kolesterol og andre fettstoffer i blodet, skriver aftenposten.no.

En del av forbruket av de svakt smertestillende tablettene er antagelig flyttet over på resept, fordi det blir billigere for brukerne, ifølge Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

– Det kan kanskje forklare noe av stigningen, sier Brelin.

Bruk av sovemidler går ned

Andelen som bruker beroligende midler og sovemidler har imidlertid gått ned, og andelen brukere av antibiotika var også noe redusert i 2017. Brelin synes det er positivt.

– Vi har jobbet lenge med å forsøke å redusere vanedannende medisiner. Og det er bedre at forbruket av svakt smertestillende legemidler går opp enn sterkere legemidler, sier han.

– Vi skal også glede oss over at antibiotikabruken har gått ned. Norge har et mål om å bruke mindre antibiotika, og når antibiotika er nødvendig, skal vi helst bruke penicillin. Det ser ut som vi er i ferd med å nå målet vårt, sier Brelin.

Kostnadene har økt med 40 prosent

Kostnadsveksten i legemidler på resept perioden 2013–2017 har vært på rundt 40 prosent, mens antall doser målt i samme periode har økt med ti prosent.

Kostnadene de siste fire årene har økt mer enn tidligere på 2000-tallet.

Brelin forklarer at årsaken er at det brukes dyrere medisiner enn tidligere.

– Det er ikke de som står øverst på listen over de mest brukte legemidlene som har økt kostnaden. Det har blant annet kommet nye medisiner mot kreft, blodpropp, revmatisme. De er gode, men dyre, sier Brelin.

Legemiddelbruken øker blant eldre

De nye tallene viser at legemiddelbruken blant eldre øker for hvert år. I 2017 fikk rundt 76 000 hjemmeboende eldre utlevert minst femten legemidler på resept, og 570 000 fikk fem eller flere i løpet av året.

Statistikken fra Folkehelseinstituttet viser at:

  • Andelen kvinner som er 65 år eller eldre, og som fikk 15 legemidler eller mer, økte fra 6,9 prosent i 2004 til 10,5 prosent i 2017.

  • Andelen blant menn økte fra 4,7 prosent til 7,5 prosent.

De siste årene har det vært økt oppmerksomhet på «avmedisinering» blant eldre. Hvis en person har flere sykdommer som krever medisiner, kan risikoen øke for uhensiktsmessig legemiddelbruk, bivirkninger, sykehusinnleggelser og død, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Levealderen er blitt høyere

Brelin sier det ikke er noen tvil om at når folk blir eldre, trenger de også mer medisin.

– Det kan diskuteres hvorvidt økt medisinbruk blant eldre er et problem. I samme perioden det har skjedd en økning, er også levealderen blitt høyere. Blant godt voksne mennesker er det mange som har sykdommer som må behandles med legemidler, sier Brelin.

– Samtidig må vi selvfølgelig være årvåkne for at jo flere legemidler en person bruker, jo større er risikoen for bivirkninger og at medisinene interagerer i kroppen, noe som kan være skadelig, ifølge Brelin.

I tabellen under ser du de mest brukte legemidlene, hvor mange brukere de har og andel av befolkningen:

*Det selges også reseptfrie pakninger. Tallene inneholder bare legemidler som utlevert etter resept. Kilde: Folkehelseinstituttet