Et sunnere kosthold vil ikke bare bedre helsen til verdens befolkning, planeten vil bli «sunnere», mener Singh.

Under FN-konferansen om bærekraftig matproduksjon og biologisk mangfold i Trondheim har Singh holdt innlegg for EAT Foundation. President og grunnlegger Gunhild Stordalen meldte forfall på grunn av sykdom.

Singh understreker sammenhengen mellom måten maten produseres på, miljø og helse.

- Landbruket produserer for mye feil mat, og dette har konsekvenser både for miljøet og for folks helse. Vi må over til system som produserer riktig mat på en smartere måte, kaster mindre og fordeler maten mer rettferdig. Hvis vi ikke handler fort, vil det blir enda mer helseproblemer knyttet til kosthold, og klimaendringene får enda verre konsekvenser, sier Singh.

Av en verdensbefolkning på ca. syv milliarder er det to milliarder overvektige, og mange får alvorlige helseplager som følge av overvekt. Nærmere 800 millioner mennesker har for lite mat. I tillegg er svært mange rammet av feilernæring og underernæring, påpeker Singh. Han er fra New Zealand, og er utdannet lege.

- Usunt kosthold har passert røyking som den viktigste årsaken til tidlig død, sier han.

En stor dugnad

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har som mål at verdens matproduksjon skal økes med 70 prosent innen 2050. Da vil verdens befolkning ha økt til ni milliarder. Singh mener en fortsatt økt matproduksjon etter dagens mønster vil være ødeleggende for kloden, og for mange menneskers helse.

- Det globale matsystemet er den viktigste årsak til klimaendringer, dårlig helse og miljøødeleggelse. En tredjedel av maten som produseres blir kastet. I dag står landbruk for nær 30 prosent av verdens utslipp av klimagasser, og er den viktigste årsak til at matjord ødelegges og biologisk mangfold går tapt. For å mette en økende befolkningen uten at det svekker jordas bæreevne, må vi jobbe på tvers av fagmiljøene. Ingen har løsningene alene, men alle sektorer må være med på å bidra, fra landbruk til miljø til helse, mener Singh.

Mindre kjøtt

I et landbruk som er bærekraftig og gir befolkningen sunn mat, må det dyrkes mer plantevekster.

- Rødt kjøtt har fortsatt en plass, men de vestlige landene må redusere forbruket. Produksjonen av rødt kjøtt er energikrevende, legger beslag på store landområder og fører til store utslipp av klimagasser. Kjøttet er også en risikofaktor når det gjelder for eksempel hjertesykdom, sier Singh.

Han tror også fiskeoppdrett kan bli enda viktigere i verdens matforsyning.

- Forutsetningen er at produksjonen skjer på en bærekraftig måte, og at den ikke er en belastning for miljøet. Her er det viktig å forske videre for å finne best mulig miljøvennlige løsninger, sier Singh.

Kortreist mat er også viktig.

- Jo nærmere maten dyrkes de som spiser den, jo mer kunnskap har forbrukerne om hva de spiser. Kortreist mat betyr også mindre transport og reduserte utslipp av klimagasser. Kanskje blir maten også billigere, sier Singh.