Haddy N'jie er på travel sommerjobb i Trondheim, mens Trond Giske har stortingsferie og god tid til å ta seg av fire måneder gamle Maria.

Lillejenta smiler blidt og lar pappa uforstyrret snakke seg varm om skolepolitikk. Samarbeidsviljen skyldes kanskje ikke at hun er fullt ut enig med synspunktene.

- Hun har nettopp fått mat, forklarer Giske nøkternt.

Etter å ha gått ut og inn av Nardo skole et års tid, kom han i fjor med sin skolepolitiske bok som er kritisk til mye i den norske skolen. Han er ikke blitt mindre opptatt av temaet etter at han ble far igjen i mars, 13 år etter forrige gang. Til høsten begynner datteren Una i ungdomsskolen. Og samme år som hun går ut av videregående skole, skal Trond og Haddy følge Maria til hennes første skoledag. Lederen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget kommer til å ha barn i skolen i 26 år, – minst.

- Det politiske engasjementet for skole blir veldig personlig, sier Giske.

- Snart skal årets førsteklassinger møte på skolen til første skoledag. Nysgjerrige, lærelystne og spente. Foreldrene ikke mindre spente. Vi håper skolen skal ta godt vare på barna våre, at de skal ha det godt, få venner, mestre skolen og få en jobb de trives med. Ingenting er viktigere enn at det går bra med ungene. Derfor bør det være det viktigste i politikken også, sier Trond Giske.

En av fire faller ut

Men den tidligere utdanningsministeren mener noe er fundamentalt galt med den norske skolen – og han skylder ikke på lærerne. Giske mener faktisk at politikerne og samfunnet har sviktet skolen. Sviket står skrevet i statistikken, mener han. En av fire fullfører ikke videregående skole. Av et årskull på omkring 60 000, vil hvert år 15 000 nye møte voksenlivet uten å ha bestått videregående skole.

- Det er helt uholdbart at en av fire ikke lykkes. Vi ville aldri akseptert at flyselskapene hadde lyktes med bare tre av fire fly. Da jeg var på Nardo skole for å lære om dagens skole, startet 41 elever i første klasse. Statistisk vil ti av dem ikke fullføre videregående. Blant de 15 000 er det grobunn for alle slags frustrasjoner. De som tror at velferdsstaten er ferdig utbygd, er på villspor.

Arbeidsledighet, psykiske problemer, kriminalitet, trygding, dårlig helse. De som faller fra i skolen er overrepresentert på alle de triste statistikkene.

Skolen opprettholder ulikheter

Giske står fast på at reform-94 som ga alle rett til tre års videregående opplæring, var riktig. Men han mener skolen ikke har klart å følge opp, uavhengig av hvilken regjering som har styrt. Den sosialdemokratiske ideen om at skolen som et instrument til å utjevne sosial ujevnhet har ikke virket.

- Skolen er en sorteringsmekanisme. Barn av foreldre med høy utdanning har 90 prosent sjanse til å fullføre videregående skole. For barn av foreldre med bare grunnskolen er sjansen 40 prosent. Hvis det var omvendt ville vi hatt et opprør fra Lindesnes til Nordkapp. Av dem som kommer ut av grunnskolen med 2,5 i karaktergjennomsnitt, vil bare 20 prosent fullføre videregående. Resultatene forfølger elevene. De som gjør det dårlig på 7.-trinn, gjør det dårlig på 10. trinn. Det er liten mobilitet. Løpet er kjørt tidlig. All læring bygger på tidligere læring. Derfor er innsats i barneskolen det aller viktigste tiltaket mot frafall i videregående. Jeg foreslår en lese-, skrive- og regnegaranti. At skolen forplikter seg til å bringe alle opp på et visst nivå, sier Giske.

Mer tid, mer øving

For å klare det foreslår han tiltak som to-lærersystem, sommerskole, lørdagsskole, undervisning i SFO-tiden, digitale verktøy.

- Tid er den viktigste ressursen. Lærerne må få tid til å undervise og eleven mer tid til å øve. Skolen trenger større ressurser for å sørge for at alle henger med. Lærerne vet godt hvem som sliter, men de må få tid til å hjelpe dem.

Giske ønsker ikke enda mer av den gamle modellen med byråkrati, saksbehandling og enkeltvedtak for å få spesialundervisning. Flest mulig av elevene skal raskest mulig følges opp i klassesituasjonen, med tilrettelagt oppfølging av de enkelte som trenger ekstra hjelp.

Mer skolehelse, flere læreplasser

- Alt henger ikke sammen med hvordan skolen virker eller elevens evner. Skolemestring henger ofte sammen med livsmestring. Det kan være trøbbel hjemme, mobbing og barnet kan slite med angst, depresjon og andre ting. Jeg tror vi trenger en dobling av skolehelsetjenesten og en nærmere tilknytning til spesialisthelsetjenesten.

Frafallet i videregående er klart størst på yrkesfagene, spesielt mellom andre- og tredjeåret. Giske mener den store mangelen på læreplasser, 8000 i året, er hovedårsaken.

- De unge blir utrolig motivert av å komme ut i en bedrift. De får en ny rolle, nytt ansvar og en følelse av å være nyttig og at de er del av et fellesskap. Næringslivet må ta mer ansvar, og det må gjøres mer lønnsomt å ta imot lærlinger.

Lærer fra restetorget

Lærerrekrutteringen er en annen side ved skolepolitikken Giske er opptatt av. Selv om han passer på å understerke at skolen har mange flinke lærere som står på for elevene, er han tydelig på at kvaliteten i rekrutteringen burde vært høyere.

- Litt stygt skriver jeg om «lærere fra restetorget», de som kommer inn på lærerutdanningen med svake karakterer fordi søkningen er dårlig. I år var det et dramatisk fall i søkningen til 1.-7.-utdanningen. Jeg tror ikke kravet om en treer i matte er nok. Men da må læreryrket oppleves mer attraktivt. Jeg sier ikke at skolen var bedre før, det var den ikke. Lærernes oppgaver i dag er også mange flere. Men læreryrket trenger å få tilbake status og anseelse.

- Hvordan?

- Med større lærertetthet vil læreren få større muligheter til å gjøre jobben sin faglig tilfredsstillende. For mye av skolepolitikken sitter fast i gamle uenigheter. Vi må overlate mer til pedagogene. Vi vil jo alle at St. Olavs Hospital foretar hjerteoperasjoner og kreftbehandling, men vi begynner ikke å instruere legene om hvilken metode de skal bruke. Slik må vi forholde oss til skolen også.

Nestlederen i Arbeiderpartiet  sier han ikke er så opptatt av om hans synspunkter blir sett på som et oppgjør med partiets politikk.

- Det farligste er å forsvare gamle sannheter som er blitt utdaterte, eller har vist seg å være feil, sier han, før han putter stadig like blide Maria tilbake i vogna og triller i retning Nardo. Der venter bestemor Norunn Illevold Giske utålmodig på den lille prinsessen. I desember kan Trond Giske som ganske fersk 50-åring konsentrere seg enda mer om Maria. Da skal han, etter eget utsagn, ta en lang pappapermisjon.

- Å få et nytt barn er et like stort mirakel som første gang. Jeg merker at jeg ikke tåler nattevåk like godt lenger, men nå har vi en fantastisk storesøster som er til stor hjelp.

Herlig i hagen bak Ni Muser, men på Nardo venter bestemor og Trond Giske får en fin trilletur i trøndersola. Foto: Terje Visnes, TERJE VISNES
At han har fått barn igjen har gjort ham enda mer opptatt av skolepolitikk. Foto: Terje Visnes, TERJE VISNES
- Tiden leger ikke alle sår. Vi merker fortsatt tapet av de som døde i terroraksjonen 22. juli. Ap-toppene Trond Giske, Kjersti Stenseng, Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre lever med savnet av drepte partikolleger hver dag. Foto: Kim Nygård