Et slitent rådhus står sentralt plassert i Oppdal sentrum vegg i vegg med et staselig kulturhus. Oppdal kommune bruker ifølge Kommunebarometeret pengene der innbyggerne har mest nytte og glede av dem.

- En kommune må framstå som en kommune og være opptatt av tilbudet til innbyggerne, sier oppdalsrådmann Dagfinn Skjølsvold. Hemmeligheten bak den gode plasseringen på barometeret er ikke noe fancy.

Et slitent rådhus: Kommunen har ikke brukt alle pengene sine på rådhuset.

- Mange oppfatter oss nok som trauste, og det synes jeg er greit så lenge vi produserer gode tjenester.

For femte år på rad er Oppdal blant de ti beste kommunene i landet, ifølge Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. I 2015 toppet fjellkommunen hele rangeringen over tjenestene kommunen tilbyr innbyggerne sine, justert etter økonomien. Barometeret viser altså hvor gode tjenester kommunene greier å få ut av de pengene de har.

Tre på topp i Trøndelag

Ingen andre trønderkommuner er på topp ti i årets barometer. Høylandet er på 11. plass, og Trondheim på 25. plass. Dovre kommune er helt på topp.

- Det er veldig artig, sier Dagfinn Skjølsvold. Han slår fast at dette er en relevant rangering over det kommunen skal drive med. Barometeret sammenligner tjenestene i alle landets kommuner, basert på til sammen 141 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Målet er å gi lokalpolitikere en oversikt over hvordan kommunen driver.

- Det gir motivasjon å være på topp ti, sier rådmannen. Men han lar det skinne gjennom at en sjuende plass egentlig ikke er godt nok. Kommunen hans skulle gjerne vært blant de fem beste.

Opptatt av det viktigste: Råmann Dagfinn Skjølsvold mener Oppdal er flink til å tenke langsiktig og å konsentrere seg om de viktigste kommunale tjeneste som skole, omsorg og helse.

Oppdal er i 2017 blant de beste når det gjelder helsetjenester. I tillegg gir kommunen også innbyggerne svært gode tilbud innen grunnskole, barnevern og barnehage.

Hemmeligheten til Oppdal

Oppdalsoppskriften er ifølge rådmannen å være opptatt av kjernevirksomheten og å tenke langsiktig. I Oppdal er det skole, oppvekst, helse og omsorg som er viktigst. Den nøysomme fjellbonden ligger i kulturen, mener rådmannen. Det gjør at de er nøye med hvordan de brukere pengene sine.

- Kommunen tenker langsiktig og har en sterk og god økonomistyring. Det fører til ro i rekkene. Dessuten vet vi hva innbyggerne vil ha gjennom mange innbyggerundersøkelser.

Han trekker også fram at det er attraktivt å jobbe og bo i Oppdal.

- Vi er for langt unna byen til at vi konkurrerer med Trondheim om arbeidstakerne.

Kommunal svømmehall: En regnværsdag i juli er svømmehallen full. Her er Raymond Sørensen (t.h.) sammen med Trym Haande Sørensen (t.v.), Hårek Huseby og Synne Haande Sørensen. Raymond Sørensen skryter av kommunen og sier det er mye å finne på både for barn og voksne. De bruker kinoen mye. Det har familien til felles med oppdalinger flest som er på sjuende plass i landet når det gjelder kinobesøk.

Minus for tilbud til demente

Men Kommunal rapport kommenterer at Oppdal ikke gjør det så godt innen pleie og omsorg og trekker fram at kommunen har for få plasser øremerket til demente.

- Det gjør vi noe med nå og investerer 50 millioner kroner i et bofellesskap for demente.

Rådmannen kaller investeringen for et kjempeløft. Bofellesskapet får 17 årsverk og vil koste 11–12 millioner i drift.

- Det er så stort løft at vi klarer ikke å gjøre så mye annet.

Ingen kantine på ungdomsskolen

Derfor kan ikke ungdomsskoleelevene i Oppdal vente seg kantina som de ønsker seg.

- Jeg vet at kantine står på ungdomsskolerektorens liste, men det når ikke opp, sier rådmannen.

- Skoleelevene savner kantine, men har en god skole.

God skole

Den gode skolen finner vi igjen i tabellene i kommunebarometeret. Avgangskarakterene etter ungdomsskolen er langt bedre enn gjennomsnittet i Norge. I Oppdal har elevene i snitt 42,4 grunnskolepoeng når de er ferdige med ti obligatoriske skoleår. Det er to poeng mer enn landsgjennomsnittet. Oppdalselevene har også langt mindre frafall fra videregående skole. I tillegg har samtlige ungdomsskolelærere som underviser i norsk, matematikk eller engelsk i fordypning i faget. Derimot mangler en del barneskolelærere den samme fordypningen.

Nylig ble det kjent at Oppdal videregående skole også har hatt stor nedgang i fraværet siste året.

Rektor Håvard Melhus, Oppdal ungdomsskole

- Vi har små grupper på bare 20–25 elever. Det gir mye voksenkontakt, sier rektor Håvard Melhus på Oppdal ungdomsskole. Her er 255 elever fordelt på fire paralleller på hvert av de tre ungdomsskoletrinnene. Rektoren mener avgangskarakterene sier mye om kvaliteten i skolen.

- Vi har et godt kollegium med faglig sterke lærere som gjør en god jobb i klasserommet. Det har vært satset på skole i Oppdal, og vi har en forutsigbar økonomi. Vi vet for eksempel hvor mye vi får til spesialundervisning fra år til år.

Lærere vil gjerne til Oppdal

Oppdal har vært med i flere nasjonale satsinger. Lærerne er, ifølge rektoren, gode på å jobbe i team, de har små klasser og grupper og da de fikk PC til alle elevene, fikk lærerne opplæring i hvordan de skal bruke digitale verktøy i skolen.

Håvard Melhus forteller at skolen nettopp har vært gjennom et generasjonsskifte og har opplevd at det er lett å rekruttere gode lærere til oppdalsskolen.

- Oppdal er en populære kommune å søke seg til. Friluftsliv og et godt kulturtilbud gjør at folk har lyst til å bo her.