Sykkelstiene må skilles fra veitrafikken, mener sykkelambassadøren fra Nederland.

- Ingen eldre, ingen barn, ikke mange damer. Jeg ble litt forbauset da jeg syklet rundt i Trondheim. Det er først når folk føler seg trygge at sykling kan bli noe for alle, sier Hembrow (bildet).

Nederlenderen, som opprinnelig er engelskmann, driver et privat selskap som lever av å spre det glade budskap om sykling.

Hembrow var snar til å løse ut en bysykkel for å gjøre seg kjent etter at han kom til Trondheim for å delta på sykkelseminar i regi av Miljøpakken. Han så kjapt at det var en overvekt av menn, særlig unge menn som syklet.

Ikke trygt nok

- Jeg la også merke til at mange bruker refleksklær, hjelm og alt slags utstyr for å synes i trafikken. Det er selvfølgelig bra, men det vitner om at syklingen oppfattes så farlig at man må sikre seg ekstra. Da blir det bare en utvalgt gruppe som tar sjansen. Kanskje er ikke ulykkestallene høye, men opplevelsen av utrygghet er nok til at folk lar være å sykle, sier Hembrow.

Bil og sykkel må skilles

Han mener sykkelfelt som går sammen med biltrafikken fungerer dårlig.

- Sitter du 30 centimeter unna hjulene på en diger lastebil eller buss, oppleves det farlig. Du må være skjerpet og passe på. Det er ikke mye rom for menneskelige feil. Veisystemene bør lages slik at det er rom for å feile. I Nederland ser vi barn og eldre sykle ubekymret rundt i bykjernen. En tenåring kan sjekke mobilen, mens hun sykler. Det siste er ikke å anbefale, men forteller at syklisten føler seg komfortabel.

Hembrow mener Norge er ganske langt fremme for å legge til rette for sykling, og at Trondheim er på offensiven blant byene. Men han synes mye kan gjøres slik at sykling tar en langt større del av trafikken. Nederland ligger på toppen i sykkelbruk, 27 prosent av reisene skjer med sykkel.

LES PLUSS-ARTIKKEL: - Ufremkommelig i Midtbyen

Ikke medfødte syklister

Vi som trodde nederlendere ble født med sykkel mellom beina, tar imidlertid feil, mener Hembrow. På 1970-tallet hadde bilene fortrengt både fotgjengere og syklister fra veiene også i Nederland. Men så kom skiftet - og ikke på grunn av at nederlenderne brått ble så miljøbevisste. Bakgrunnen for protestbevegelsen som oppsto var alle trafikkulykkene. 1972 var verstingåret med 3264 drepte, 450 av dem barn. Siden har miljøhensyn og helseaspektet kommet i tillegg til trafikksikkerheten.

Den norske vinteren gjør det vanskelig å nå helt opp til nederlandsk nivå, tror Hembrow, men han mener det er realistisk med langt større sykkeltrafikk det aller meste av året.

- Men hva med handelsstanden, trenger vi ikke bil for å dra og handle?

- Sjelden. Butikkene trenger kunder, ikke kundenes biler.

Trenger ny sykkelkultur

- Men bedre fysiske anlegg er ikke nok. En ny sykkelkultur må til. Sykling må daglig gjøres, og favne flere enn dem som er opptatt av trim og trening. Det må oppleves lettvint, sikkert og sømløst.

Jølsgard mener også at reglene må endres. I dag har syklister vikeplikt i for mange situasjoner, mener han.

- Det fører igjen til råsykling og konflikter med bilistene. Syklister i andre land har dessuten mange flere plikter som gjør behovet for samhandling mindre. Trafikkbildet blir mindre konfliktfylt, sier Jølsgard.

Henning Lervåg, leder i Miljøpakken, er også opptatt av at sykling må gjøres attraktivt for alle. Han deler David Hembrows beskrivelse av trafikksituasjonen i byen.

- For ti-tyve år siden var det svært få syklister. Vi er inne i en veldig positiv utvikling, men det er de tøffe som leder an. Statistisk er det trygt å sykle, men vi må lage anlegg som er så gode at folk også opplever sykling som trygt. Da kan vi få en kultur der alle bruker sykkel. Vi er kommet bra i gang, men mye gjenstår, sier Lervåg.

Syklister i København sykler først og fremst fordi det er lettvint og raskt. Når syklistene i Trondheim blir spurt om det samme, er trim og trening den viktigste begrunnelsen.

Lederen i Miljøpakken ønsker seg en utvikling i dansk retning.