Det er en gåte hva finansminister Siv Jensen (Frp) mener om den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover. Alternativene er: Bekymret, litt bekymret eller vet ikke. Allerede neste år spår hun i revidert budsjett ny økonomisk vekst, anslått til to prosent. Den moderate økningen i arbeidsledigheten de siste månedene tror finansministeren nå har nådd toppen. Det er ingen krise, likevel finner regjeringen grunn til å bruke 5,1 milliarder nye oljekroner. Målet er å stimulere til mer omstilling, verdiskaping og produktivitet, men nesten alle de nye oljekronene går til enda større offentlige utgifter.

Plastposeavgiften de borgerlige ble enig om før jul ble i går pent kastet i søpla. Kanskje er det der den hører hjemme, siden høringsrunden viste av det nesten ikke var mulig å spore grønne effekter. Avgiften skulle øke statens inntekter med en milliard. Nå skal i stedet elavgiften økes.

Forslaget var fremme i debatten i høst, og tidligere Frp-leder Carl I. Hagen kalte det ren galskap. Avgiften på strøm skal økes fra sommeren og vil gi 300 millioner til statskassen. Poseavgiften skulle ha gitt en milliard. Hvor Siv Jensen henter de 700 millionene som dermed mangler, ble også en gåte under gårsdagens budsjettpresentasjon. Men den som leter, finner kanskje en fotnote i dokumentene som forklarer det hele.

Regjeringens hovedprofil er skatte- og avgiftslettelser, ikke avgiftsøkninger. Hittil har de blåblå gitt lettelser som tilsvarer 12,5 milliarder kroner. Justeringen av budsjett i går viser stø kurs, men den viser også nesten like store sviktende skatte- og avgiftsinntekter til staten. Det skyldes forhold knyttet til at den økonomiske veksten har gått ned med ett prosentpoeng, anslått til 1,25 prosent i år.

Skattekutt gir selvsagt også mindre penger i statskassen, dersom ikke den antatte dynamiske effekten på økonomien slår inn. Finansdepartementet skrev i budsjettet for inneværende år at dynamiske effekter av skattekuttene ikke var mulig å tallfeste. Nå er det enda mer umulig. Finansministeren har ingen konkrete tall å vise til, tvert imot, men har fått ny dokumentasjon for sine argumenter fra Scheel-utvalget som utredet selskapsskatten. Der ligger inntil flere gode analyser som en trøst i nøden.

Gjennom en årrekke har det vært en borgerlig klassiker å kritisere Arbeiderpartiet eller de rødgrønne for en for ekspansiv økonomisk politikk. I denne runden slår trolig Fremskrittspartiets leder de fleste rekorder, sett i lys av at det ikke er snakk om en økonomisk krise. Flere økonomer mener Siv Jensen er på trygg grunn når hun vil bruke mer oljepenger og nesten lar være å kutte i offentlige utgifter.

Årsaken er at norsk økonomi er så bunnsolid. Siv Jensen kan atter en gang slå alle rekorder innenfor den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Ingen har noen gang brukt mindre målt i prosenter. Ingen har noen sinne bruke mer målt i kroner. Ingen har brukt så mange nye oljekroner ved en budsjettjustering.

Frp-lederen bader i oljepenger. Men - og det er et stort men - er det uansvarlig? Trolig tåler norsk økonomi Siv Jensens styring. Det politiske miljø er rimelig fornøyd. Reaksjonene ellers er også milde.

I oljelandet Norge er det meste mulig.