Utenfor tomannsboligen bugner det av gensere, kjoler, luer, votter i alskens farger, fasonger og mønster. Alt sammen strikket av de to driftige damene.

På hjemmebane: May Helen Johnsen foran hobbybutikken hun har hjemme i Kristianstensbakken 1 B i Trondheim.

– Strikkingen er hobbyen for oss begge to. Familien er metta på strikkeplagg, så vi må gjøre noe for å bli kvitt det vi strikker, smiler May Helen. Hun viser vei inn til mor Mabel som sitter i godstolen og jobber med en stor Norlandsgenser. Ved siden av seg har hun oppskriften og et glass saft. Hva hun tenker på når hun strikker?

– Jeg vet ikke, jeg bare gjør det, ser på mønsteret og koser meg. Jeg liker å strikke, slår hun fast.

Hver uke skriver vi saker om interessante og engasjerte mennesker i Adresseavisens Folk-spalte. Les flere intervjuer her.

Ikke Marius

Hun kommer opprinnelig fra Karmøy og lærte faget av sin mor, Mathilde Enoksen. Der lærte hun også å holde hviledagen hellig, noe hun fortsatt holder seg til. Men ellers strikker hun så mye som hun kan.

– Hun har sagt at hun bare har tre ting å gjøre: Sove, spise og strikke, forteller datteren.

Driftig: Mabel Johnsen (96) liker alt som er med pinner, men brodering er hun ikke så glad i, forteller hun.

96-åringen strikker fortsatt ei stor herrekofte på sju-åtte dager. Alle som har prøvd seg med pinner og garn vet at det er fort.

– Og hun skal ikke strikke ensfarga plagg. Hun strikker ikke Marius-gensere, for der begynner mønsteret så langt opp. Hun sier det er lettere å se når det er mønster, sier May Helen.

Godværsbutikk

Varm velkomst: En amerikansk turist hilser på Mabel og May Helen Johnsen hjemme i stua hvor 96-åringen produserer plagg på plagg.

I sommerhalvåret har hun åpen butikk i inngangen til huset. Om natta og når det regner tar hun varene inn på stua. Beliggenheten midt mellom Bakklandet og Festningen er fin. Mange turister vandrer oppover fra Nidarosdomen, via sykkelheistraseen opp Brubakken fra Bakklandet. Et amerikansk ektepar på tur oppover gata stopper. De er imponert over håndverket, og mannen ber om å få komme inn i stua og håndhilse på mesteren selv.

– I hope I get to be 96 years old, sier han, tar Mabel i hånda, og skryter av arbeidet hennes.

Prøving: Etterpå prøver han en av mor og datter Johnsens strikkekreasjoner i butikken ute.

Utenfor prøver han på en Norlandsgenser, spør om May Helens «best price» og sier han må tenke seg litt om. Kanskje han kommer innom på tur nedover igjen. Og jo da, slik ble det. Amerikaneren sikret seg både lue og genser til Florida-vinteren, forteller May Helen etterpå.

– På høsten kommer trondhjemmerne når de innser at det kommer en ny vinter i år også, sier May Helen.

Tvang ble glede

Duoen har solgt gensere til folk fra hele verden siden de begynte hjemmeutsalget i 2009. Før det hadde de julemesse inne i stua, og den tradisjonen holdes fortsatt i hevd. Fra 1989 til 1994 drev May Helen garnbutikken Nøste på Bakklandet, deretter tok kommunen over lokalene og solgte varer fra et dagsenter for funksjonshemmede. May Helen fikk jobb samme sted, og ble der til hun ble pensjonist. De siste årene har det vært strikking på fulltid. Hun er tredje generasjon som bor i huset som besteforeldrene hennes flyttet inn i 1917.

– Jeg hadde ikke det minste lyst, men mor og mormor tvang meg til å begynne med strikking. Men jeg er glad for det nå, smiler May Helen Johnsen.

Fargerikt: Strikkeplagg i stort antall.