– Jeg har fått mange svært hyggelige tilbakemeldinger, og noen er til å grine bitte litt av. Det er rørende når folk jeg ikke kjenner, ringer og forteller at de har ledd og grått seg gjennom cd-en. Jeg rakk også noen opptredener, før jeg i begynnelsen av juni fikk innsatt ny ankel, etter utallige fotballskader i kamper for RBK. Det var en fem timer lang operasjon i Oslo, og etterpå måtte holde sengen det meste av sommeren. Men jeg er på beina igjen nå.
– Du er mannen bak «Rosenborg e' laget mitt», og har et langt forhold til klubben. I år lyktes de igjen med å ta «The Double», hvordan har det vært å oppleve det?
– Ja, Rosenborg er laget mitt og var det lenge før jeg selv spilte for klubben. Jeg fikk klump i halsen og gamle dager dukket opp i minnet. Jeg dro alene til Oslo som 13-åring, for å overvære cupfinalen i 1960. Det var da «Troillongan» ble skapt gjennom at keeper Sverre Fornes hadde ei trollkjerring til maskot. Den hang bak i nettet under kampen. Det er artig å tenke på at Nils Arne Eggen, som kom fra Orkdal, fikk klar beskjed av kaptein Kåre Rønnes: «Slutt å pol du Nils, på det laget her spille vi te nærmeste mann». Jeg var jo så heldig å være med på «The Double» selv i 1971, men det var bare så vidt på grunn av den ankelskaden. Da jeg i vår var med i en radiosending om årets forestående sesong, sa jeg faktisk at det som skjedde, ville skje. Så litt peiling har jeg da, ha, ha.
– Hva er det de gjør rett nå? Og tror du de kan lykkes ute i Europa igjen?
– Jeg ser med glede på at «stormannsgalskapen» fra forrige regime er byttet ut med «Rosenborgitet». Det er jo et kjempeparadoks at Nils Arne, den personen som best av alle, bar fram det «rosenborgske» ikke fikk tillit til å fortsette. Hvor ellers i samfunnet, ja i den ganske verden, sparker man en som er selve garantisten for videre suksess? Nå har de som bestemmer, tydeligvis, og heldigvis, igjen forstått hva røtter betyr. Det er flott! RBK har klart å komme ut i Europa før, men jeg er redd for at «tullingene» i de store forbundene og klubbene, har ødelagt så mye gjennom syk økonomistyring, at veien er blitt for bratt for skikkelige folk.
– Hvilken sak i nyhetsbildet har gjort mest inntrykk på deg i året som har gått, og hvorfor det?
– Jeg prøver å filtrere, og svaret ligger kanskje klart i dagen. Men jeg tenker nok på de «nære ting». Jeg ble skikkelig lei meg da det kom for en dag, at Rita & Co, hadde forsømt seg så til de grader innen eldreomsorgen. Og så mistet jeg nattesøvnen, da en 80-åring ble angrepet og slått helseløs ved sitt hjem, i det han skulle låse sykkelen sin. Hadde jeg bare vært 20 år igjen, så ...
– Hvor og hvordan feirer du jula?
– Hjemme, i mitt barndomshjem faktisk. Jeg vil ha alt mest mulig som før. Det er som med RBK, hvorfor endre en suksessoppskrift? Tre av mine fire voksne barn er kommet hjem til jul. Vi besøker kirkegårder når jula ringes inn, barnegudstjenesten gir julestemning. Vi har ribbe og alt som hører til, før gavene blir delt ut, en etter en, og åpnet sakte. Jeg gleder meg fortsatt veldig og gjør som da jeg var unge – går en tur i kjelleren og bare står der! Nå er det jul, jo lengre jeg står i kjelleren, jo lengre kan jeg ha forventningene. Det blir som et uåpnet brev ......!
– Hva betyr julehøytiden for deg?
– Jeg beveger meg nok ut av andedammen, og blir andektig. Minnene fra mor, far og søsken som er gått bort kommer veldig nær, på en god måte. Og så kommer det store spørsmålet om Gud og Jesus. Jeg er realist, samtidig som jeg kaller meg en «filosofisk-religiøs-darwinist». Jeg funderer over det som sies av prestene i enhver gudstjeneste om at «Gud har all makt i himmel og på jord». Da tenker jeg år etter år: Hvorfor gjør Gud da ingen ting, når den alle sloss om, er ham?
– Har du noen spesielle tradisjoner du ikke kan hoppe over, eller tar du ting som det kommer?
Første juledag stadfestes samholdet og fellesskapet ytterligere. Da er det koldtbord etter alle kunstens regler. Vi sitter til bords fra klokken 13.00 til 17.00, bare avbrutt av en tur rundt huset. Så er det leker, og gjerne en tur rundt juletreet. Det er rart det der, da må alle synge, og gjør det!
– Hva er ditt beste juleminne fra barndommen?
– Det var da far en jul sa til mor at dersom hun klarte å spille en julesanger på pianoet neste år, så skulle hun få 100 kroner. Det ble skrevet kontrakt. Og mor klarte det, hun som aldri hadde spilt piano tidligere. Jeg var mer glad da, enn da jeg fikk luftgeværet jeg hadde ønsket meg så veldig.
– Har du noen nyttårsforsetter?
– Det er å bli mer lik kvinner generelt og min kone spesielt. Det handler om å bli snillere, mer omsorgsfull, mer tålmodig og å like forspill!