- At jeg ikke har gjort dette for lenge siden, skjønner jeg ikke, sier han.
Inne på en av stuene i tredje etasje på Trondhjems Hospital henger lunsjlukta fortsatt igjen. Peggy Olsen (92) og Irene Geving (94) har akkurat spist seg mette på pølse med brød. Nå serverer helserekrutt Roar kaffe, og lurer på om damene kanskje heller burde fått et glass hvitvin.
- I kveld blir det hvitvin. Og på onsdag er det baileys, smiler Irene.
Tre uker er gått siden Berg tok på seg den blå og hvite helseuniformen for første gang. Nå har han 12 uker på å finne ut om en jobb på sykehjem er noe for en godt voksen mann som i årevis har hatt sin arbeidsdag på veien, som en handelsreisende på ensom ferd til både nord og sør.
- De to første dagene var jeg bekymret, og usikker på om dette var det riktige. Men nå er jeg ikke i tvil lenger. Jeg trives veldig godt, sier han.
Kommer fra Nav
Menn i helse heter prosjektet som ble startet i Trondheim i 2010 for å skaffe flere mannlige helsefagarbeidere. Etter flere års suksessfylt drift i Trondheim, ble satsingen oppdaget også nasjonalt, og i 2014 ble det bevilget 4 millioner over statsbudsjettet for å gjøre dette til en nasjonal satsing. Nå får arbeidsledige menn i ni fylker mulighet til å omskolere seg til å bli helsefagarbeider.
- Vi rekrutterer blant menn i alderen 25-55 år, og det er Nav som er vår rekrutteringsarena. Mange har vært arbeidsledige i flere år, de har vondt her og der, og mange er nærmere å bli ufør enn å komme tilbake til arbeid. Men når vi gir dem en mulighet, ser vi at de ikke får så vondt lenger, og de får tilbake trua på seg selv og livet, sier Frode Rønsberg, nasjonal koordinator for Menn i helse.
2000 hjelpepleiere borte på fem år
Toppkarakter
Nylig presenterte han resultatet av seks års jobbing med prosjektet for LOs nestleder Hans-Christian Gabrielsen og ordfører Rita Ottervik. Der kunne han blant annet vise til svært gode resultater:
42 menn har så langt skaffet seg fagbrev som helsefagarbeider gjennom prosjektet, og halvparten har kommet i mål med meget godt i bestått på fagprøven. Dermed er det flere som går ut med toppkarakter etter dette løpet, enn etter det ordinære 4-årige løpet med videregående og lærlingetid.
- Vi tenker dette skyldes at de er voksne, de har livserfaringer, de er motiverte, og de gjør det godt fordi det er konkurranse om plassene. Vi ser ofte at jo eldre de er, jo bedre. Menn i 40-45-årsalderen er de beste, sier Rønsberg.
Rundt 300 menn er nå i ferd med å skaffe seg fagbrev gjennom prosjektet.
Flere trønderske ungdommer velger helsefag
Ønsker flere
- Det er fantastisk at de som står lengt borte fra arbeidslivet, gjør det så bra, sier Rita Ottervik.
Både hun og LO-nestlederen mener dette er et prosjekt som bør utvides nå som flere blir arbeidsledige.
- Vi jobber for at regjeringen skal øke arbeidsmarkedstiltakene, for å møte den økende arbeidsledigheten. Dette er en mulighet hvor de som er ledige, får en sjanse til å komme ut i arbeidslivet igjen. Samtidig vet vi at det er behov for 57000 flere helsefagarbeidere frem mot 2035. Dette kan bidra til å løse noe av den utfordringen. I tillegg kan dette bidra til å bedre kjønnsbalansen i helsevesenet. Det å få en bedre blanding av kvinner og menn, gjør noe med hele arbeidsmiljøet, sier Gabrielsen.
I dag rekrutteres helserekruttene blant menn, og de fleste har vært i Nav-systemet i ett år eller mer. Ottervik mener det kan være lenge.
- Det gjør noe med deg hvis du går noen år som arbeidsledig. Det er bra at Nav åpner nye dører for disse, men en burde også se på muligheten av å inkludere flere. Det burde ikke være nødvendig å måtte gå så lenge ledig før en får et slikt tilbud, mener Ottervik.
Blir satt pris på
Roar Berg sluttet som selger av helsemessige årsaker, og har i en periode hatt ulike jobber gjennom Nav. Nå er han motivert for å utdanne seg til helsefagarbeider. Første nåløye er passert, av de 80 som ble plukket ut til intervju, er 30 nå ute i praksis. 20 av dem vil få tilbud om å starte et utdanningsløp som vil gi dem fagbrev om 2,5 år.
- Det er litt som Idol dette. Men jeg skal være blant de 20, sier han.
For hverdagen på Trondhjems hospital liker han:
- Det er utfordrende og det er sosialt, og du blir satt pris på. Du gledes over å glede andre. Når du går hjem om ettermiddagen, føler du at du har gjort noe samfunnsnyttig, smiler han.