Rektor lover at NTNU skal strekke seg etter målet, men tør ikke garantere at byggene til sammen lager mer energi enn de bruker.

- Vi er veldig glad for at Stortinget har høye ambisjoner for miljøløsningene i campusutbyggingen i Trondheim. Når det bygges ved nasjonens teknologiske universitet, bør det bli et prøverom for løsninger som kan komme alle offentlige utbygginger til gode, sier rektor Gunnar Bovim.

Det var Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne som fremmet forslaget som med noen endringer ble vedtatt tirsdag kveld. I vedtaket ber Stortinget regjeringen legge til rette for at campus utvikles med ambisiøse miljøløsninger, inkludert:

En bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker.

Utslippsfrie transportløsninger og annen infrastruktur som kan stimulere til ny forskning og nye arbeidsplasser.

Vil fordyre

- Kan miljøambisjonene forsinke utbyggingen?

- Nei, det tror jeg ikke. Om all teknologien blir klar før vi bygger, tør jeg ikke si. NTNU ønsker å gå så langt vi kan, og så langt vi blir satt i stand til å nå. Jeg oppfatter at politikerne vil at vi skal være så ambisiøse som det vi kan få til, sier Gunnar Bovim.

Han påpeker at NTNU har landets fremste forskningsmiljø på nullutslippsbygg. Nullutslipp innebærer at klimagassutslipp kompenseres gjennom produksjon av mer energi enn bygget trenger. Forskningsrådet besluttet i 2016 også å satse på et nytt forskningssenter for Nullutslipps nabolag i by ved NTNU.

Rektor regner med at miljøambisjonene kan fordyre byggingen.

- Investeringskostnadene kan nok bli noe høyere, men drifts- og levetidskostnadene blir lavere. Miljøregnskapet er også en viktig del av det hele. NTNU ønsker ikke å bygge dyrere eller større enn vi trenger.

Mulig for noen bygg

Senterleder Arild Gustavsen ved Senter for nullutslippsbygg ved NTNU mener det er mulig å bygge kontor- og undervisningsbygg med null utslipp. For andre bygg kan det bli vanskeligere.

- Den nye videregående skolen på Heimdal er et nullutslippsbygg. Der dekker fornybar energiproduksjon også 20 prosent av utslippene i forbindelse med produksjonen av materialene, i tillegg til driften av bygningen. Det er veldig viktig å se byggene i sammenheng, og der har vi kommet ganske langt på Gløshaugen, sier Gustavsen.

Jubel hos De Grønne

- Dette var en lokalt initiativ fra De Grønne og jeg blir utrolig glad dersom Stortinget fatter dette vedtaket, sier Hilde Opoku (MDG), varaordfører i Trondheim.

- For NTNU og byen er dette viktig. Campus ved NTNU er et stort nasjonalt byggeprosjekt som vil flytte forskningsfronten både for byggebransjen og energibransjen. Dette vil får stor overføringsverdi til andre prosjekter, for eksempel Regjeringskvartalet. Trondheim kommune ønsker å være ledende innen klima og miljø.

Opoku tror ikke det vil bli en tvangstrøye for NTNU at byggene skal produsere mer energi enn de bruker.

- Jeg tror NTNU ønsker en slik utfordring, med den sterke kompetansen de har på dette i Nord-Europa. Derfor er det viktig at NTNU settes i stand til å nå målet, for dette vil koste en del mer i investeringsfasen, sier Opoku, som håper at prosjektet også vil få ringvirkninger for det regionale næringslivet.

Bærekraft er prioritert

I NTNUs egne planer for campus er bærekraft en av seks grunnleggende målsetningene. Grønn transport og mobilitet er også en ambisjon. Planene sier at campus skal være energieffektiv og ha et lavt karbonfotavtrykk. Stortingsvedtaket kan tolkes som en beskjed til NTNU om å legge lista enda høyere.

Gunnar Bovim Foto: Morten Antonsen
Hilde Opoku er veldig fornøyd med at forslaget fra De Grønne fikk tilslutning. Foto: Morten Antonsen