Nå er det offentliggjort hvilke tiltak som får statlige midler fra støtteordningen mot barnefattigdom.
Bakteppet for de årlige overføringene er økt fattigdom blant barn og unge mange steder i landet. I 2016 bodde nesten 2500 barn i Trondheim i familier med såkalt vedvarende lavinntekt. Det er 7,5 prosent av alle barn, mot 6,6 prosent tre år tidligere. I Oslo og Bergen er situasjonen verre, mens Stavanger og Tromsø har lavere tall.
Les mer: Fattigdom blant barn og unge øker
- Det er grunn til å tro barnefattigdommen fortsetter å øke, fordi vi har bosatt veldig mange flyktningfamilier. Det tar tid å komme opp i inntekt, sier Ingvild Heggstad i rådmannens fagstab.
Det siste året har byen fått rundt 60 nye barnefamilier som mottar sosialhjelp, ifølge Nav.
- Det er en stor økning, som i stor grad skyldes nyankomne flyktninger, sier Nav-avdelingsdirektør Sølvi Margrethe Dahlen.
Les også: - Hvitost har vært luksusmat hjemme hos oss
Gått noe ned
Men nå kommer det altså friske penger fra staten. Trondheim søkte om 7 millioner, men må ta til takke med 2,79 millioner, fordelt på elleve tiltak. Trondheim-bevilgningen har gått noe ned de siste årene (17 000–170 000 kroner), samtidig som den nasjonale potten har økt betraktelig fra rundt 100 millioner i 2014 til dagens rundt 270 millioner.
Dette spriket handler blant annet om at flere småkommuner har meldt seg på i kronekampen:
- Det kommer veldig mange gode søknader fordi ordningen har blitt voldsomt populær. 43 flere kommuner har søkt, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).
Da drypper det på steder som Nærøy, Inderøy og Holtålen, som får 400000 kroner hver. Verdal får 1,35 millioner. For Trøndelag som helhet har det vært en økning fra 8 til nærmere 10 millioner.
- Barnefattigdommen øker jevnt over hele landet, sier statsråden.
Les også: Frykter at de unge blir marginalisert og stående utenfor
Venter på plan
Trondheimspolitiker Marte Løvik (Sp) er ikke fornøyd med svarene statsråden gir.
- Når barnefattigdommen går opp hos oss, og den nasjonale potten for disse midlene øker, bør vi få mer penger, mener hun.
Hun unner Verdal hver eneste krone, men stiller spørsmål ved at kommunen med rundt 15000 innbyggere får nesten halvparten av storbyen Trondheim. Løvik leder oppvekstkomiteen og sitter i posisjon, mens barnefattigdommen altså øker og at antallet familier på sosialhjelp går opp.
Les også: Vil stille krav til kulturarrangører – makspris på billetter mulig løsning
- Det er helt forferdelig at man havner der, sier hun.
- Det skjer «på din vakt»?
- Ja, men dette blir en skylddeling mellom stat og kommune, vi har ulike virkemidler. Utviklingen nå er også en grunn til at vi trenger å få fattigdomsplanen til behandling. Vi sendte den tilbake til rådmannen i november fordi vi mente at den må knyttes inn mot skole og barnehage, sier Løvik.
- Følger to spor
Hofstad Helleland mener vi må følge to spor for å snu utviklingen:
- Vi må hjelpe de som er fattige her og nå med tiltak. Og vi må få til varig endring: Her er skole og utdanning viktig. Fattigdom skal ikke gå i arv, og vi må sørge for at ungdom kommer seg gjennom skolen, så de kan jobbe og ta ansvar for eget liv, sier statsråden, som er særlig bekymret for innvandrerfamilier.
Les også: Barn i risikogrupper for fattigdom ivaretas bedre
Hun har selv besøkt noen av tiltakene som nå får penger, som Kolstad håndball. 22B Kontaktsenter for barn og unge blir fremhevet som et svært godt tiltak. Salem menighet Normisjon tilbyr et treffsted for ungdom «i drift» i sentrum.
- Dette er viktig nå som vi har problemene med vold i ungdomsmiljøer i Oslo, der unge med tøffe oppvekstvilkår er særlig utsatte. I Trondheim har vi, etter det jeg vet, ikke de samme utfordringene. Det må vi forhindre at skjer, sier Hofstad Helleland.
- Betyr mye
Daglig leder Dag Christian Sørum i 22B er fornøyd med å ha fått det de søkte om, 150000 kroner.
- Pengene betyr mye for oss, vi har knappe rammer, og hvert år er det et lappeteppe å få det til å gå rundt, sier Sørum.
22B har fire ansatte som tilbyr risikoutsatt ungdom fra 15 til 23 år et treffsted i Midtbyen.
- Hit kan de komme, vi har mat, drikke og voksenkontakt. Ut ifra det bygger vi relasjoner, tilbyr arbeidstrening og annet. Vi har litt annen inngang, fordi folk ikke er her fordi de har et vedtak fra barne- og ungdomstjenesten: Det er ungdommen selv som velger oss, sier han.
Kafeen er åpen tirsdag og torsdag fra 14 til 20, men «bakdøra» står som regel på gløtt.