- Jeg er beroliget og opprømt over de positive signalene vi har fått fra riksantikvaren i dag, sier Hilde Opoku.

Varaordføreren er glad for å ha fått en bekreftelse fra riksantikvar Jørn Holme på at staten vil være med i samarbeidet for å finne løsninger for hvordan de mest unike og særegne bryggene i Kjøpmannsgata kan tas vare på.

Bryggerekka er selve bildet på Trondheim for mange. Et panoramabilde herfra er også et av de første bildene som kommer opp om du søker på Trondheim på internett.

Etter det Adresseavisen erfarer pekte riksantikvar Jørn Holme i møter tirsdag på flere ulike støtteordninger hvor det kan finnes friske penger til arbeidet med de unike bygningene, som er av nasjonal verdi.

- Jeg kan bekrefte at vi vil være med fremover, men kan ikke si nøyaktig hvor mye vi vil bidra med, sier Holme, som også utfordrer kommunen og fylkeskommunen på at de må selv må bidra.

Berger bygningsskatt i sist liten

En av bryggene som det har stått svært dårlig til med er den gigantiske Huitfeldt-brygga. Innenfor dørene der er det fortsatt fuktig og kaldt. Flere steder på det ujevne og hellende gulvet er det fuktig, den ene grove tømmerveggen er pillrotten. Det gjenstår fortsatt en enorm jobb, men på kort tid er den store gamle bryggen sikret fra å kollapse.

LeES KRONIKKEN: Det lønner seg for byen å ta vare på bryggene

- Dette er en skatt. Ikke bare for eierne, men for Trøndelag og for nasjonen, sier riksantikvar Jørn Holme, mens han ser seg rundt i det store høyloftede rommet i andre etasje.

- Livreddende førstehjelp

Den unike bygningsskatten berges i absolutt siste liten. Bare de siste ukene er råtne og sviktende pæler under brygga midlertidig byttet ut med massive stålstøtter, som sikrer brygga på kort sikt.

- Det blir bra bare vi får holde på. Jeg vil si at det vi har gjort frem til nå bare er livreddende førstehjelp, fastslår Torgeir Moslet, en av håndverkerne som nå jobber med prosjektet.

- Vi byttet ut fundamentene og fjernet de gamle pælene. Da lurte vi egentlig på hva som holdt dem oppe. Jeg tror det var mest gammel vane, sier Moslet, til latter fra de besøkende.

Finnes ikke andre steder

Blant gjestene som inspiserer den gamle bryggen er foruten riksantikvaren og flere rådgivere, kommunaldirektør Einar Aasved Hansen, politikere, en representant for huseieren, og en fra byantikvaren.

Inspiserte bryggerekka. Riksantikvar Jørn Holme (midt på bildet) besøker Huitfeld-brygga sammen med bla. varaordfører i Trondheim Hilde Opoku og kommunaldirektør for byutvikling, Einar Aassved Hansen. Foto: Kim Nygård

I et møte like før, i Huitfeldt-gården på motsatt side av gaten, har Holme selv trukket linjene fra det unike og særegne bryggemiljøet i Kjøpmannsgata til Bryggen i Bergen, der riksantikvaren og staten har brukt 200 millioner kroner på å bevare området.

Her kan du også lese om arbeidet som pågår med å bygge om den 150 år gamle brygga, Kjøpmannsgata 27, til en helt unik hotellperle.

- Dette er unikt. Det finnes ikke noe lignende andre steder, sier Holme, som etter egent utsagn er i Trondheim for å «lytte og lære». Med seg har han blant annet arkitekt Kjell Andreassen, som rådgiver. Han skrev selv diplomoppgave om den gamle bryggerekken da han studerte på daværende NTH.

- Tilstanden her er bedre enn jeg fryktet. Det er godt å se at det er kommet på plass midlertidig fundamentering som sikrer at det ikke vil kollapse, sier Holme om arbeidet som nå pågår med Huitfeldt-brygga.

- Det er kritisk at dette arbeidet blir gjort nå, for å berge bryggene. Det er en jobb som må gjøres slik at det blir bruksbrygger. Det skjer veldig mye på dette området nå og vi håper at det kan ha en smitteeffekt til andre områder i byen, sier varaordfører Hilde Opoku.

Ville ikke snakke om penger

En oversikt byantikvaren og fylkesantikvaren har fått utarbeidet viser at det trolig vil koste ca. 37,3 millioner å få sikret og ivaretatt de fem bryggene som er vurdert å være i fredningsklasse, på en forsvarlig måte. Av dette er det beregnet at 25 millioner bør komme fra offentlige midler.

Riksantikvaren på vei opp trappen. Foto: Kim Nygård

De siste fire årene er det brukt 7,6 millioner kroner i offentlige midler på brann- og sikringstiltak for å bevare bryggene. Av dette har riksantikvaren bidratt med 5,5 millioner kroner.

- Nå er det god dialog med eierne. Bedre enn på lenge. Det er svært positivt. Nå kan de også se at det offentlige lokalt og staten vil være med på å bidra, sier Holme.

Roser kommunen

Riksantikvaren sier det er to mål for det videre arbeidet. Bryggene må brannsikres og sikres mot umiddelbar skade, som for eksempel vanninntrenging og fundamentering som svikter. Dernest må de fylles med nytt liv. Vern gjennom bruk er et viktig prinsipp.

Holme roser kommunen og fylkeskommunen for planene om en arkitektkonkurranse og en helt nye reguleringsplan for området. Dette ble riktignok vedtatt utsatt av formannskapet i Trondheim i går, fordi de ønsker flere avklaringer før det kan lyses ut.

- Får vi ikke nytt liv i så viktige bygninger for nasjonens historie vil vi ikke lykkes på sikt, uansett vern eller fredning. De må fylles enten av eiernes virksomhet eller leietagere, slik at de blir brukt og tatt vare på fremover, sier Holme.

Foreslår å kutte eiendomsskatt

I møtet med kommunene og fylkeskommunen spiller riksantikvaren inn flere forslag, blant annet at bryggene må gis fritak for eiendomsskatt, noe som er vanlig når det gjelder fredede bygninger, eller bygningsmasse som er regulert til bevaring, slik bryggerekka i Trondheim er i dag.

- Det er et virkemiddel som fins, om at bygninger som har stor historisk verdi, kan gis midlertidig, kortvarig eller som varig fritak for eiendomsskatt. Det er en måte for kommunen å signalisere at de vil være med å bidra dersom eierne investerer og oppgraderer bryggene, sier Holme.

- Dette er noe vi har foreslått tidligere, men som er blitt stemt ned. Vi kommer til å forslå det igjen. En mulighet er å gjøre det midlertidig, slik at det gis mens bryggene rustes opp, sier Opoku.