Materialet inkluderer blant annet navnene på de rettmessige eierne bak noen av disse ugjennomsiktige selskapsstrukturene. Databasen viser også informasjon om over 100.000 firma i skatteparadiser som ICIJ avslørte i Offshore Leaks-avsløringen i 2013, skriver Aftenposten.

I databasen ligger også et hundretalls norske navn og adresser.

Her kan du selv søke

De nye dataene er bare en liten del av Panama Papers. ICIJ vil ikke publisere råmateriale og personlig informasjon. Databasen inneholder informasjon om selskapers eiere, stråmenn og mellomledd i jurisdiksjoner som tilrettelegger for hemmelighold.

Men basen inneholder ikke bankkontoutskrifter, e-postutvekslinger og finansielle overføringer som omtales i dokumentene. Totalt viser den søkbare basen mer enn 360.000 navn på personer og selskaper bak hemmelige strukturer i skatteparadiser.

- Det er ikke nødvendigvis ulovlig å opprette og eie postboksselskaper i skatteparadis, men man er med på å opprettholde et finansielt system preget av hemmelighold. Et hemmelighold som kriminelle utnytter. Vi håper databasen kan gi økt innsikt og med det større fokus på den nasjonale og internasjonale skattedebatten som nå pågår. Ekstra interessant er det at Økokrim oppretter en egen hotline på bakgrunn av informasjonen som er kommet frem i Panama Papers, sier nyhetsredaktør i Aftenposten Håkon Borud.

Økokrim-sjef Trond Eirik Schea gikk mandag ut og oppfordret nordmenn med skatteparadis-virksomhet om å melde seg. Men han ønsker ikke å si noe om etaten har starter etterforskning.

LES PÅ PLUSS: Økokrim-sjefen til nordmenn i Panama Papers-materialet: - Meld der nå

- Vi følger med på Aftenpostens dekning og har god kontakt med Skatteetaten. Men vi kommenterer generelt ikke om vi etterforsker noe eller ikke, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til Aftenposten.

Venter nye avsløringer

I databasen som er publisert vil det være mulig å sortere dataene etter hvilket land de kommer fra og etter hvilket skatteparadis de har brukt. Det er også mulig å se hvilken rolle banker, advokatbyråer og finansinstitusjoner har hatt i å tilrettelegge for kundene slik at de kunne etablere firmaer i skatteparadiser.

Mange eiere av selskaper som finnes i Panama-dokumentene vil ikke være å finne i denne databasen. Årsaken er at eierskapet er skjult, og at man kun finner det ved å gå gjennom e-poster, fullmakter og interne notater fra Mossack Fonseca. I en del tilfeller har ikke selskapet samlet inn den nødvendige informasjonen om hvem de virkelige eierne er, men har heller stolt på at banker og andre selskaper har holdt orden på de nødvendige dataene.

LES KOMMENTAREN: Det er med skattejuks som med sex (for abonnenter)

Likevel er det ventet at det vil komme nye avsløringer når myndigheter og vanlige mennesker rundt i verden nå får anledning til denne databasen, og at de vil finne nye sammenhenger som journalistene så langt ikke har funnet.

Har fått konsekvenser

USAs regjering vil nå foreslå et register på føderalt nivå som viser de egentlige eierne bak nylig opprettede selskap. Registeret vil kunne bistå påtalemyndigheten i jakten på de egentlige eierne bak selskaper brukt i hvitvasking og annen kriminell virksomhet.

De samme signalene har kommet fra Tyskland og Australia.

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridtjof Bernt, sier slike registre bygger på to viktige forutsetninger.

- Åpne journaler og registre er en forutsetning for at innsynsrett skal fungere. En annen forutsetning er at man kan avdekke hvem som skjuler seg bak stråmenn og agenter, sier Bernt.

Han tror der er fullt mulig å regulere nordmenns bruk av skatteparadiser.

- Det er i siste instans et politisk spørsmål. Det er helt mulig å vedta lovregler som forbyr norske statsborgere å plassere pengene sine der, på samme måte som vi i andre sammenhenger har forbudt norske investeringer i bestemte land, sier Bernt.