Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag har bedt fylkesrådmannen utrede muligheten for at den nærmere seks km lange jernbanestrekningen mellom Stavne og Leangen kan bli en del av kollektivtilbudet i trondheimsområdet.

Om lag halve strekningen går gjennom Tyholttunnelen og forbinder Dovrebanen med Nordlandsbanen utenom Trondheim sentralstasjon. Stavne – Leangen ble påbegynt av tyskerne under krigen og var tenkt som et alternativ i tilfelle sabotasjeaksjoner. Den ble fullført etter krigen og ble åpnet først i 1957. Banen brukes bare som avlastning, og det passerer bare ett til to godstog i døgnet.

Banen ligger klar

Kommunikasjonsrådgiver Bård Bjerkaker i Jernbaneverket sier forslaget fra fylkesordføreren om å ta i bruk Stavne – Leangen til ordinær rutetrafikk høres interessant ut. Banen ligger der klar til bruk.

- Det er nettopp Stavne – Leangen som vil bli elektrifisert først. Den vil kunne være godt egnet som testarena for de lengre strekningene som skal elektrifiseres senere, sier Bjerkaker.

Stavne – Leangen vil være viktig som reserveløsning hvis det skulle oppstå problemer med jernbanebruer i sentrum av Trondheim.

Høsten 2017 starter elektrifiseringen av banestrekningene Trondheim – Steinkjer, Hell – Storlien og Stavne – Leangen. Den totale banestrekningen som skal elektrifiseres, er 200 km lang og vil koste tre milliarder kroner. Prosjektet skal være avsluttet innen 2023.

Utvide bruer og tunneler

Hvem som skal bli hovedentreprenør, blir avgjort i høst. Men før arbeidene med å legge strøm starter, må flere bruer og tunneler som er for lave, utvides. Mye av dette arbeidet kan gjøres av det lokale næringsliv, men her er ikke jobbene fordelt ennå.

Bjerkaker forteller at Trønderbanen og Meråkerbanen skal bygges ut for elektrisk drift i tre etapper. Først står Trondheim – Stjørdal, inkludert Stavne – Leangen for tur, deretter følger Stjørdal – Steinkjer og til slutt Hell – Storlien. Slik kan man starte med elektriske lokaltog til Stjørdal på en del avganger først, både for å skaffe erfaringer og for å få tidligst mulig effekt.

Det er for første gang siden 1970 at en lengre jernbanestrekning i Norge blir elektrifisert. Målet er å få både mer gods- og passasjertrafikk over på bane. Godstrafikken mellom Norge og Sverige skal gå raskere. Det ligger også et miljøaspekt oppi det hele.

Voldsom passasjerøkning

Trønderbanen har hatt en formidabel passasjervekst, fra 500 000 reisende i 1993, til nær det dobbelte i 2010. Prognoser for befolkningsveksten i Trondheim og omegn forteller om ytterligere behov for et bedre togtilbud. Med elektrifisering kan det settes inn nye tog med bedre komfort og dobbelt så mange sitteplasser som i dag.

På Meråkerbanen kan godstransportørene kjøre både tyngre og lengre tog. Eltog støyer mindre enn dieseldrevne. Klimagassutslippene vil gå betydelig ned. Årlig sparte utslipp tilsvarer utslipp fra 4400 biler med årlig gjennomsnittlig kjørelengde eller 233 000 ganger med bil tur/retur Trondheim – Steinkjer.

Strømforsyningsanlegget på Trønderbanen og Meråkerbanen består av ti meter høye stålmaster som får påmontert strømførende ledninger. Det blir om lag 40 meter mellom mastene. Det skal bygges to omformerstasjoner, én på Eidum ved Hell og én på Heggesenget ved Steinkjer. For hver tiende km bygges mindre transformatorer.

Lokaltogene rundt Trondheim

Trønderbanen fikk sitt navn tidlig på 1990-tallet og er et samlebegrep for lokaltogene rundt Trondheim, deriblant togene på strekningen mellom Støren og Steinkjer. I tillegg til elektrifiseringen gjøres andre tiltak for å styrke Trønderbanens konkurransekraft, som ny bru og dobbeltspor mellom Hell og Værnes, Leangen stasjon flyttes til andre siden, stasjoner og holdeplasser moderniseres og flere kryssingsspor skal bygges.

Meråkerbanen mellom Hell og Storlien er på 74 km. Banen er elektrifisert fra Storlien stasjon til norskegrensen. Men det har aldri kjørt elektriske tog på strekningen. Det går litt persontrafikk og svært begrenset godstrafikk. Bjerkaker sier Jernbaneverket tror det vil åpne seg store muligheter både for næringsliv og turisme i begge land. Man vil få sammenhengende elektrisk bane fra Norge på Østlandet, via Sverige og inn i Norge gjennom Stjørdal.

Deler av Meråkerbanen har mye stigning. Det har betydning for dieselforbruket og gir relativt sett høye CO₂-utslipp. En elbane gjør det mulig å kjøre tyngre og lengre tog med ingen utslipp av klimagasser, fordi elektriske lokomotiver er kraftigere enn dieseldrevne.

foto
Miljøvennlig: På Meråkerbanen kan godstransportørene kjøre både tyngre og lengre tog når strekningen blir elektrifisert. Eltog støyer mindre enn dieseldrevne. Klimagassutslippene er ventet å gå betydelig ned. Foto: Frank Cadamarteri