Mausund feltstasjon har tatt på seg den enorme oppgaven med rydde Frøyas 4–5000 øyer for søppel.

- Det haster, sier Odd Arne Arnesen på feltstasjonen. Han er en mann med dårlig tid og brennende engasjement. Plastavfallet går i oppløsning der det ligger. Men det forsvinner ikke. Det blir til mikroplast og går inn i næringskjeden. Forskerne vet at mikroplast binder miljøgifter. De vet at fisk og fugl spiser plast og at vi trolig får mikroplast tilbake på middagstallerken. Men i dag vet ikke forskerne hvor skadelig det er for oss å spise fisk med mikroplast.

Skal du delta på strandryddeaksjonen? Send oss bildene og fortell oss hvor du har ryddet.

Ingen ende på plastavfallet

Fra sjøen ser øyriket uskyldig og uberørt ut. Går du på land, er det ingen ende på plastavfallet som ligger strødd utover dette landskapet som egentlig tilhører sjøfuglen og sauene. Graver du i bakken, finner du lag på lag med avfall.

Her finner vi potetgullposer fra England, fiskekasser med logoen til nederlandske, engelske eller skotske firma og mengder av plastdunker, plastkasser, plastflak, garnrester og taustumper. Men vi finner også en plastdunk som fortsatt inneholder olje. En annen dunk inneholder syre. Ikke uvanlig, ifølge ryddemannskapene.

Dette er avfall som har havnet her etter en lang sjøreise. Havstrømmene tar plasten med seg nordover til yttersida av Frøya kommune.

foto
Fiskekasser og hummerteiner: Caley fisheries står det på den blå fiskekassen. Dermed er det all grunn til å tro at den har reist langt før den havnet på ei øy i havgapet utenfor trøndelagskysten.

- En besettelse

- Det har blitt en besettelse, sier Harald Berge. Han fyller 70 år i år og er på lofotfiske hele vinteren. Men nå er han tilbake på Mausundvær og er båtfører for feltstasjonen.

- Jeg hadde tenkt at jeg bare skulle sette av dem som skal rydde og komme og hente dem igjen på ettermiddagen, men jeg klarer ikke å la være å rydde selv, sier han.

- Jeg kan ikke forlate denne verden uten å gjøre mitt for å bli kvitt all plasten som er kastet. Jeg må gjøre en innsats for å gjøre opp for gamle synder, sier han. Fiskeren har utallige ganger dratt forbi disse øyene i båt, men fra båten har han ikke sett hvordan det ser ut på land. Det har han sett nå.

foto
Oljekanne med innhold: Her heller ryddefolket litt av innholdet i den svarte dunken over i restene av en plastflaske. Oljen må fraktes til land og leveres som spesialavfall.

Ti personer ansatt for å rydde plast

- Dette er resultatet av gammel moro, sier Odd Arne Arnesen. Mye av det de finner i havgapet er resultatet av en tid da folk ikke visste bedre og kastet på sjøen det de ikke har bruk for mer. Han har drevet feltstasjonen siden starten i 2011. Nå er han mest opptatt av å få bort fortidens synder. Mausund feltstasjon har ti personer i arbeid for å plukke opp søppelet som gjennom generasjoner har samlet seg på øyene i havgapet. Miljødirektoratet er den største finansieringskilden.

I fjor samlet Mausund feltstasjon inn 566 m³ avfall fra fjæra. Det tilsvarer 4700 vanlige søppelsekker.

foto
Plukker plast: Seks søppelryddere brukte seks timer på å plukke prammen full. Nå har plastrydderne kaffepause.

- Ufattelig

- Jeg blir litt motløs. Det er helt ufattelig, sier Siri Borthen Flatås. Hun er på dagstur til plastøyene i havgapet. Flatås er prosjektleder for årets store plastdugnad i Sparebank1 SMN. Plastengasjementet kom på grunn av hvalen som strandet med magen full av plast og en leder i Adresseavisen om plast.

LES LEDEREN: Alle bør bidra i en stor dugnad mot plast

foto
Siri Borthen Flatås fra Sparebank1 SMN og Odd Arne Arnesen fra Mausund feltstasjon plukker opp plast fra en vannpytt.

Sammen med fem andre bankfolk bruker hun en arbeidsdag på å plukke søppel i havgapet. Men de har også med seg penger.

- Totalt regner banken med å bruke fem millioner kroner på plastdugnaden i 2018. Vi hadde budsjettert med én million og går på en kraftig budsjettoverskridelse, forteller konserndirektør Rolf Jarle Brøske. Pengene skal blant annet brukes til den store plastdugnaden som pågår akkurat nå, med lørdag 5. mai som stor nasjonal dugnadsdag. Nesten 400 lag og foreninger er med på å rydde søppel med støtte fra Sparebank1 SMN.

foto
Gammel fiskenot: Denne nota er funnet på en av øyene ytterst i Frøya kommune. Folkene på Mausund feltstasjon mener den kan ha ligget i sjøen i 30 år.

Penger til Mausund feltstasjon

De gode nyhetene til plastrydderne i havgapet er 200 000 kroner som skal gå til to prosjekt i regi av Mausund feltstasjon.

Det ene er støtte til å tømme alle vannene i Froan naturreservat for plast. Det andre er et treårig kartleggingsprosjekt. Dette er strålende nyheter for Odd Arne Arnesen:

- Vi skal kartlegge et område med hundre meter strandlinje og hundre meter innover land. Der skal vi finplukke alt og NTNU skal analysere det vi finner. Slik skal vi finne ut hva som ligger her, hvor gammelt det er og hvilke miljøgifter eller kjemikalier som er i plastavfallet, sier han. Gjennom denne kartleggingen skal de også finne ut hvor mye nytt søppel som kommer til akkurat dette stedet i løpet av ett år.

foto
Jordprøver: Mausund feltstasjon har tatt med seg jordprøver fra øyene i havgapet inn på laboratoriet. Her finner Odd Arne Arnesen og unversitetslektor Hilde Ervik fra skolelaboratoriet til NTNU plastflak og taustumper i begravd i jorda.

- Redder jorda

- Det er veldig godt å ha en slik jobb, sier Kine Lydia Steinsvoll. Hun er nyansatt i ryddegjengen og har to uker bak seg som profesjonell plastplukker.

- Jeg bidrar til å redde jorda og så er det en fin hverdag å være ute i all slags vær og vind. Dessuten er det artig å se hva vi finner. I går fant vi støtfangeren på en bil, forteller hun. På seks timer har hun og resten av ryddegjengen på seks fylt en pram med plastavfall fra en liten bit av ei lita øy.

foto
Redder verden: Kine Lydia Steinsvoll er glad for å ha fått seg en jobb som profesjonell plastrydder i havgapet.

- Det er plast og søppel over alt. Det ligger i beitegresset til sauen og i drikkevannet til fuglene, sier Helge Hansen. Han er frivillig ryddemannskap og har vært med det siste halvåret. Fra myrvannet drar han opp plastflak, en plastkopp, taustumper og rester fra fiskegarn. Det blir ikke tomt.

foto
Mye smått: Plastflasker, korker, bånd og diverse andre plastrester ligger strødd mellom tang, tare og steiner i fjæra.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter