Arkeologene har gitt skjelettet navnet «Agnes». Hun døde ung og ble gravlagt en gang mellom 1175 og 1225.
DNA fra hundre skjeletter skal vise oss helsetilstanden i middelalderen
- Dette snur opp ned på våre forestillinger, sier professor Hans K. Stenøien, ekspert på populasjonsgenetikk ved NTNU, Vitenskapsmuseet.
Har funnet grav i båt fra jernalderen på Torget
- Helsehistorikere og arkeologer har ikke trodd at paratyfoid feber eksisterte i Europa i middelalderen. Paratyfoid er en tarminfeksjon som har høy dødelighet og av og til dukker opp som epidemier. I dag finnes sykdommen i folkerike land som Pakistan og India, og er svært sjelden andre steder. «Agnes» viser oss at denne sykdommen kunne være en «major killer» i middelalderen, også i vår del av verden.
Dette krusifikset er en del av verdensarven
«Agnes» ble funnet under utgravningene på folkebibliotektomta på 1970-tallet. Genteknologiske analyser av skjelettet viser at hun var syk av paratyfoid. Trolig var det blodforgiftning i forbindelse med dette som tok livet av henne, mener forskerne.
- Sensasjonelt
- Jeg vil kalle funnet sensasjonelt. Det er ikke tidligere påvist paratyfoid i Europa på skjeletter fra middelalderen. Selve bakterien dør fort og brytes ned, men etter flere hundre år vil det fortsatt være fragmenter av DNA igjen. Ved å sammenligne sekvensene i arvestoffet med kjente arvestoff i databaser, kan vi slå fast hvilken bakterie det tilhører. DNA'et finnes faktisk i hele skjelettet, sier Hans K. Stenøien.
Skjelettfunn viste seg å være 14.000 år gammel hval
At paratyfoid fantes i Europa i middelalderen, åpner for en annen mulighet. Forskere har nylig funnet paratyfoid i skjeletter som knyttes til epidemien som desimerte aztekerbefolkningen i Mexico i perioden 1545-1550. Paratyfoid er en sterk kandidat til å forklare tragedien, mener forskerne.
- Kanskje døde omkring 80 prosent av aztekerne, opptil 15 millioner, i epidemier fra 1545. Smitte fra europeiske kolonister er den mest sannsynlige forklaringen. Vi kan ikke påstå at aztekerne ble smittet av paratyfoid av europeerne, men «Agnes» åpner for at det er mulig. Videre forskning kan kaste lys over om dette var en smitte europeerne introduserte i Sør-Amerika, eller om den var der fra før, sier professor Stenøien.
Griseflaks
Skjelettet av «Agnes» ble tilfeldig plukket ut i et stort forskningsprosjekt som ledes av Vitenskapsmuseet. Universitetet i København, Warwick Medical School, University of Cambridge deltar. Ambisjonen er å finne ut hvilke sykdommer som har vært dominerende til ulike tider.
Olav den helliges kirke på arkeologisk toppliste
- Vi hadde griseflaks at vi valgte ut «Agnes», sier professor Axel Christophersen, kollega med Stenøien ved Vitenskapsmuseet.
- Vitenskapsmuseet har tatt vare på over 3000 skjeletter funnet i grunnen i Trondheim. Av ulike grunner er det veldig gode bevaringsforhold i jord i Midt-Norge, og det gjør skjelettene veldig interessante, sier Christopersen.
«Verktøykassa» til arkeologene er blitt voldsomt utvidet de siste tiårene med utviklingen av DNA-analyser og andre genteknologiske metoder. Så langt har paratyfoid blitt funnet i ett skjelett.
Grunnstoffenes «fingeravtrykk»
Forskerne mener «Agnes» ble født i sørvestlige Russland, eller helt nord i Skandinavia, og kom til Trondheim tidlig i tenårene. Grunnlaget for slutningene er isotopanalyser av oksygen og fosfor som man finner blant annet i tenner og tannstein. Sammensetningen av grunnstoffer er som et fingeravtrykk av området personen lever i.
Middelalderbyen Trondheim er en ressurs
«Agnes» døde ung, i alderen 19–24 år. Hun var 154 cm høy da hun ble gravlagt i det man tror var St. Olavskirken en gang i tidsrommet 1175–1225. Analyser gjort ved Universitetet i Bergen viser at hun genetisk ligner på typer som i dag finnes i Spania og Portugal.
Verdifulle samlinger
- Funnet viser hvilket enormt potensial som ligger i analyser av vitenskapelige samlinger som de vi har på Vitenskapsmuseet. Samlingene våre gir interessant informasjon, ikke bare for genetikere og mikrobiologer, men også for historikere, medisinere og sosiologer. Slike studier er i dag et sentralt satsingsområde hos oss på museet, sier Hans K. Stenøien.
- Kommunen har ikke løftet en finger for å fremme Trondheim som middelalderby
Prosjektet er tverrfaglig. Stenøien har ansvaret for de genteknologiske analysene. Han studerer hvordan den genetiske sammensetningen i Trondheims befolkning har utviklet seg fra middeladeren og frem til vår tid.
Helsehistorie
Axel Christophersen sier at man i prosjektet med arkeologi og helse prøver å finne ut hvilke sykdommer som har vært dominerende til hvilke tider.
- Vi prøver å finne ut informasjon om sykdom, smitte, kosthold, boforhold, avfallshåndtering, vannforvaltning, migrasjon. Til sammen gir det innsikt i levekårene i byen langt bakover i tid, forteller Christophersen.
NTNU vil ha Vitenskapsmuseet i campuspakken
Den vitenskapelige artikkelen om funnet av paratyfoid, også kalt enterisk feber, blir offentlig i tidsskriftet Current Biology 19. juli.
Paradis for bakterier
Befolkningen i Trondheim eksploderte på 1100-tallet. Mens byen hadde et femtitalls innbyggere i 1050, var tallet trolig 1500–2000 bare hundre år senere. I 1150 var det 17 kirker i byen og den var både et religiøst og politisk senter i landet. Trolig utgjorde innflyttere 30–40 prosent av befolkningen, og kom fra en radius omkring byen på 400 kilometer. Særlig blant håndverkerne var det stor mobilitet. Dette innebar en voldsom fortetting, som gjorde byen til et paradis for bakterier.