Hvis godt språk kunne måles i rettskriving, kommasetting og korrekt grammatikk, ville det vært lett å måle hvor gode elevene er til å skrive.

Slik er det ikke.

- Nasjonale prøver i regning, lesing og skriving ble innført i 2005. Allerede i 2006 ble skriveprøven lagt vekk fordi den ikke var god nok. Data på elevers skrivekompetanse har ikke vært offentliggjort siden den gang, sier Arne Johannes Aasen, leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU. Forskningsmiljøet i Trondheim er landets ledende innenfor skriveforskning.

En hjelp til læreren

På syvende året undersøkes elevers prestasjoner gjennom skriveoppgaver tilpasset femteklassinger og åttendeklassinger. Og vel så viktig som prøven, er veiledningen som læreren skal bruke i sin vurdering. Elevene blir vurdert på kommunikasjon, innhold, tekstoppbygging, språkbruk, rettskriving og tegnsetting.

- I vår undersøkelse, som vi nå har resultater fra igjennom seks år, får vi 12–1600 elevtekster årlig. Det er et nasjonalt representativt utvalg fra 40 skoler. Og vi har et panel på 80–90 lærere som vurderer disse tekstene etter klare normer som er utviklet i et eget forskningsprosjekt, sier Aasen.

Denne forskningen skaper grunnlag for skriveopplæring og vurdering i skolen.

Bruker resultatene aktivt

Ved hjelp av denne datainnsamlingen skapes det et sårt tiltrengt nasjonalt sammenligningsgrunnlag.

- Resultatene brukes i skolen. Vi trenger å styrke vår felles forståelse av hva god skriving er, sier prosjektleder, Gustaf Skar.

Han oppfordrer skolene til å ta i bruk skriveprøven. Årets prøve er tilgjengelig for alle landets lærere som ønsker et pedagogisk opplegg som kan fremme elevenes skriveprestasjoner.

- Dette kan lærerne bruke i kartlegging og undervisning. I tillegg til å få oversikt over sine egne elevers prestasjoner, kan de måle seg mot det nasjonale nivået, sier Skar.

Er ikke dårlige i rettskriving

I tillegg kan det innsamlede materialet si noe om hvor flinke norske elever er til å uttrykke seg skriftlig.

- Det har lenge vært sagt at norske elever er dårlige på rettskriving. Kritiske utspill i mediene bidrar til at vi sitter med et slik bilde. Men dette stemmer ikke med forskningen, sier leder av skrivesenteret Arne Johannes Aasen.

Han viser til tallene i undersøkelsen. Det er slik at både elevene i både femte og åttende klasse mestrer rettskriving, samt kommunikasjon, best av de seks kriteriene de blir målt på.

- Det betyr at det holder ikke å bare lære dem å skive rett, for at de skal bli gode til å skrive.

Slik blir elevene bedre

Tallene viser at gutter presterer betydelig dårligere enn jenter.

- Her har skolene en utfordring med å få alle med på laget, understreker Arne Johannes Aasen.

Arne Johannes Aasen og Gustaf Skar ser også hva som gjør at noen skoler klarer å heve sine elever i skriving.

- Vi har ingen data som tyder på at gutter er mindre motivert enn jenter når de tar prøven. De som lykkes i å få elever til å skrive godt, vektlegger tekst i alle fag. Elevene får skrive lange tekster. I tillegg vil variasjon av tekstformer gagne elevene. Og til slutt ser vi at det er slik at tilpasning av undervisningen for sterke og svake elever har god effekt, sier forskerne.

Skriving styrker alle fag

I åttende klasse er det større forskjeller i prestasjonene til elevene. Konklusjonen er at lærerne må fokusere på skriving for å løfte elevene i alle fag.

- Det er avgjørende å kunne skrive godt for å kunne klare seg igjennom fagene lengre opp i skoleløpet. Derfor er det viktig at betydelig flere lærere har fokus på språk, sier Gustaf Skar.

Andelen av de flinkeste elevene øker og det samme skjer med dem som gjør det dårlig.

- Vår mistanke er at de som skriver godt, vil gjøre det bedre på skolen og antakelig også henge med lenger, sier Skar.

Tilgjengelig for alle

Hvert år brukes 4,2 millioner kroner på kartleggingen og utvikling av pedagogiske verktøy. Forskerne er opptatt av at flere elever skal kunne dra lærdom av det de vet.

- Lærerne vil kunne få tilgang på skriveprøvene og forskningsmaterialet ved å kontakte oss. Både selve prøven, vurderingsverktøy og pedagogisk opplegg er gratis tilgjengelig, sier Arne Johannes Aasen, leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU.