Dette kommer fram i svaret Fostervold ga på politidirektør Odd Reidar Humlegårds møteinvitasjon. Et svar politidirektøren ville holde hemmelig for offentligheten, men som Adresseavisen nå har fått delvis innsyn i, etter å ha fått medhold i klage til Justis- og beredskapsdepartementet.

I svaret takket Fostervold ja til å stille i møtet 14. mars i år, fordi hun for sin egen del så behov for å få en god oversikt over denne prosessen.

«Det er skrevet utrolig mange artikler, kronikker, leserinnlegg med mer, som nå har fått benevnelsen «Fostervoldsaken». Jeg må vel kunne tillate meg å si at dette oppleves noe spesielt,» skrev Fostervold i svaret.

Usikkerhet

Hun viste til at hun i kraft av å ha vært visepolitimester i Sør-Trøndelag politidistrikt, og nå konstituert visepolitimester i Trøndelag politidistrikt «opplever å være i en noe usikker ansettelsessituasjon». Fostervold understrekte at dette var hennes subjektive forståelse av situasjonen, og viste til at visepolitimesterembetet skal lyses ut på åremål.

«Med bakgrunn i søkeprosess i POD, og usikkerhet i nåværende stilling, har jeg bestemt meg for å møte med egen ledsager til møtet. Dette er advokat Harald Stabell,» skrev Fostervold.

Hun ba også om å få en agenda for møtet. Stabsdirektør Flemming Gade Kjerschow i Politidirektoratet (POD) opplyser til Adresseavisen at dagsorden ble avtalt muntlig direkte mellom Fostervold og politidirektøren.

- Dagsorden for møtet var at jeg ønsket å høre hvordan Marit Fostervold hadde opplevd søkeprosessen, og oppmerksomheten i etterkant av den, i et fortrolig møte, sier politidirektør Humlegård til Adresseavisen. Han svarer skriftlig i en epost.

Møte uten Stabell

Dette bekreftes av Fostervold, som likevel ikke tok med seg advokat Stabell på møtet.

- Jeg ble invitert til møte med ledsager. Før dagsorden ble avklart var jeg i kontakt med egen fagforening. Etter at dagsorden var avklart var det ikke behov for ledsager, og derfor stilte jeg alene, sier Fostervold. Hun svarer også skriftlig.

Men Harald Stabell, som er en av landets mest kjente advokater, lar seg intervju per telefon.

- Marit Fostervold ville ha meg med på møtet med politidirektøren, men hun fikk beskjed fra noen i Politidirektoratet om at det var mest hensiktsmessig at hun og politidirektøren møttes alene. De ønsket ikke min tilstedeværelse, sier Stabell til Adresseavisen.

Han forteller at han hadde et formøte med Fostervold, før hun møtte politidirektøren.

- Der ble flere sider ved denne saken diskutert. Det er en interessant sak, som går på kvinner og lederstillinger, samt saksbehandling ved ansettelser i politiet. Så det er all grunn for Adresseavisen å se nærmere på saken.

Har kontakt

Advokaten understreker at Fostervold trakk søknaden, og at hun sånn sett ikke har noe rettslig krav i forhold til stillingen.

- Jeg har ikke hatt noe formelt møte med Fostervold etter at hun møtte politidirektøren, men vi har fortsatt kontakt og vi kommer til å diskutere dette igjen. Det er interessante problemstillinger hun har reist. Vi må kunne stille spørsmål ved hvordan politimyndighetene har håndtert denne saken. Mer kan jeg ikke si før vi eventuelt bestemmer oss for å gjøre noe.

- Er det aktuelt å gå videre i denne saken?

- Foreløpig har vi ikke kommet fram til at det er det. Det avhenger mye av hva som kommer fram av opplysninger. Foreløpig har vi ikke grunnlag for en rettslig oppfølging, men jeg ser ikke bort fra at det kan skje på et tidspunkt, sier Harald Stabell.

Godt møte

Fostervold betegner møtet med politidirektøren som godt og konstruktivt.

- Du skriver at du «opplever å være i en noe usikker ansettelsessituasjon». Mener du med det å si at du var/er redd ansettelsessaken skal få følger for din videre lederkarriere?

- Vi er midt i en politireform, som omfatter omstillingsarbeid. Dette skaper noe usikkerhet, også for meg, sier Fostervold.

Hun understreker at hun ikke har noen flere informasjoner eller kommentarer å komme med i denne saken.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård beskriver også møtet med Fostervold som godt og konstruktivt.

- Kan Fostervold ha grunn til å frykte for sin stilling som visepolitimester, og kan ansettelsessaken på noen måte få følger for hennes videre lederkarriere?

- Marit Fostervold er en dyktig leder som har en fin karriere foran seg, sier Humlegård.

Kan følges opp rettslig

Saksbehandlingsfeil i en ansettelsesprosess kan gi grunnlag for rettslig oppfølging, men feilen må ha betydning for avgjørelsen i ansettelsessaken.

- Muligheten for å nå frem i en sak om påstått saksbehandlingsfeil vil i utgangspunktet variere med hva slags feil man mener det er snakk om, sier professor Stein Evju ved Universitetet i Oslo til Adresseavisen. Han er ekspert på blant annet arbeidsrett, og uttaler seg her på generelt grunnlag.

Jusprofessoren forteller at det i hovedsak er samme regler for saksbehandling som får anvendelse i ulike deler av offentlig sektor, men at det kan være spesielle bestemmelser for spesielle typer arbeidsforhold.

- Paragraf 41 i forvaltningsloven er helt sentral. En tilsvarende tilnærmingsmåte vil gjøre seg gjeldende hvis det er snakk om stillinger som er regulert i annen, spesiell lovgivning, sier Evju.

Sentral lovparagraf

I forvaltningslovens paragraf 41 står det følgende: «Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold».

- Ansettelsesvedtak er enkeltvedtak. Feilen må være bestemmende på vedtakets innhold, det vil si at feilen må ha betydning for avgjørelsen i ansettelsessaken. Hvis ikke vil saksbehandlingsfeilen ikke få gjennomslag, sier jusprofessoren.

Han har ikke oversikt over antallet saker og utfall.

- Men har det skjedd feil, så vil en enkeltfeil kanskje ikke i seg selv være tilstrekkelig for å få satt vedtaket til side. Det beror på hvilken feil det er snakk om. Foreligger det flere feil, så kan det lettere komme til at det samlet sett er feil som gir grunnlag for å sette vedtaket til side.

- Hva om du selv trekker søknaden?

- I utgangspunktet er det slik, at hvis du trekker søknaden, er du heller ikke i posisjon til å påberope deg at ansettelsen av en annen lider av en saksbehandlingsfeil. Men hvis A og B søker, og A får jobben, mens B mener det er en saksbehandlingsfeil, så vil B kunne gå til søksmål hvis B mener at hun/han skulle hatt jobben. Vedkommende vil ha krav på erstatning, men ikke på å få stillingen når A allerede er ansatt i den. Hvis man trekker søknaden, så er man ikke lenger deltaker i en ansettelsesprosess. Potensielt kan man si at hvis en ansettelsesmyndighet har opptrådt rettsstridig og derfor har eliminert en søker på urettmessig grunnlag, så vil det kunne føre til et erstatningssøksmål.

- Hva om du blir presset til å trekke søknaden?

- Hvis du trekker søknaden, og mener deg utsatt for urimelig press, kan det i prinsippet tenkes at det vil være snakk om rettsstridig anvendelse av ansettelsesmyndighetens påvirkningsmidler. Men det vil da også være et spørsmål om vedkommende ville fått jobben om han/hun ikke hadde blitt presset til å trekke søknaden, sier professor Stein Evju.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

- Foreløpig har vi ikke grunnlag for en rettslig oppfølging, men jeg ser ikke bort fra at det kan skje på et tidspunkt, sier advokat Harald Stabell. Foto: Heiko Junge/Scanpix
- Marit Fostervold er en dyktig leder som har en fin karriere foran seg, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. Foto: Torstein Bøe/NTB Scanpix