Luftveisinfeksjoner er det området der det i dag skrives ut mest unødvendig antibiotika.
- Bruken av antibiotika gjør at bakterier blir mer motstandsdyktige og man kan utvikle resistens mot medisin, sier overlege Roar Dyrkorn ved avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital.
Resistens kan få alvorlige konsekvenser dersom man må gjennomgå operasjoner eller kreftbehandling.
- Dersom man har utviklet resistens mot antibiotika har man ikke mulighet til å forebygge og behandle infeksjoner på samme måte. Man er mye bedre stilt som pasient i fremtiden dersom man ikke er resistent mot antibiotika, sier Dyrkorn.
Helseminister Bent Høie (H) la tidligere i januar frem konkrete tiltak for å redusere bruken av antibiotika. Målet er at bruken av antibiotika i helsetjenesten skal reduseres med 30 prosent innen 2030.
Fastlegene skal skrive ut mindre antibiotika
Unødvendig antibiotika
Mellom 50 000 og 75 000 nordmenn får unødvendig antibiotika mot luftveisinfeksjonen bronkitt hvert år, viser tall fra St. Olavs Hosital. De aller fleste luftveisinfeksjonene er virusinfeksjoner og mot disse virker ikke antibiotika. Antibiotika virker kun mot bakterier.
- Folk har ikke tid til å være syke i dag og mange sier at de må ha medisin når de kommer til legen. I de tilfellene det er nødvendig med antibiotika skal de selvfølgelig få det. Man må skjønne at det tar tid å bli frisk og at det til mange er unødvendig med antibiotika. Bruker man paracet og andre symptomlindrende midler kan det bli lettere å være syk, men man må ta den tid det tar. Studier viser at gjennomsnittlig hoste ved en bronkitt varer i 18 dager og ofte kan hosten vare lenger, sier Dyrkorn.
LES OGSÅ (PLUSS): Stresset ungdom får tre ganger så mye sovemedisiner
LES OGSÅ (PLUSS): - Kan aldri bli så lykkelig som man håper
Vil endre praksis
For å redusere antibiotikabruken har St. Olavs Hospital et prosjekt med kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) der de drar til fastleger for å gi en faglig oppdatering og tips til hvordan man kan skrive ut mindre antibiotika. Over 400 fastleger i Trondheim. Nord-Trøndelag, Tromsø, Harstad og Narvik har fått besøk. Hittil har 287 fastleger svart på et spørreskjema i etterkant av besøket. 68 prosent av dem sa at de kom til å endre praksis som følge av informasjonen de fikk i løpet av besøket.
- Dersom vi får ned bruken av antibiotika mot luftveisinfeksjoner så kan vi også hindre utvikling av motstandsdyktige bakterier, sier leder for det regionale legemiddelinformajsonsenteret ved St. Olavs Hospital, Harald Christian Langaas.
- Tryggere
Lasse Holanger er fastlege ved Tillertorget legesenter. Han er en av legene som har fått en faglig oppdatering fra gruppen ved St. Olavs Hospital.
- Informasjonen jeg fikk gjør at jeg er tryggere på å velge riktig medisin, samtidig som man blir mer restriktiv i forskrivningen av antibiotika der man ikke behøver behandling, sier Holanger.
Han opplever at en del pasienter forventer å få medisiner mot luftveisinfeksjoner når de kommer til legen.
- Da er det bra å kunne vise til forskning som viser at man ikke blir fortere frisk ved å bruke antibiotika. Da er det lettere å overbevise personen om at de ikke trenger medisiner, sier Holanger.
LES OGSÅ (PLUSS): 212 000 flere nordmenn får medisiner mot høyt kolesterol
LES OGSÅ (PLUSS): Sørtrønderske leger skriver ut ADHD-medisin dobbelt så ofte som leger i Oslo
Maskere smaken til barn
Fastlegen opplever spesielt at det kan være vanskelig å velge anbefalt antibiotika ved infeksjoner på grunn av smak, og at man ender opp med å velge noe som er mildere på smak, men som øker faren for resistens.
- Smaken kan gjøre at man ikke får i barnet antibiotikaen og det kan være et argument for å skifte type antibiotika til en som gir større fare for resistens. I løpet av besøket fikk jeg tips til hvordan man kan maskere smaken av antibiotika. Dette gjør det lettere å skrive ut antibiotikaen som er mest gunstig å bruke, sier han.
Holanger er positiv til at det er overleger og farmakologer på St. Olav som står for den faglige oppdateringen.
- De gjør store retningslinjer til et praktisk verktøy i en hektisk hverdag. Jeg kan også være trygg på at de ikke har en kommersiell interesse. Det er derfor bedre å få informasjonen fra dem enn legemiddelindustrien som skal selge et produkt, sier han.
Dyrkorn og Langaas håper at prosjektet med oppsøkende faglige oppdateringer av fastleger blir landsdekkende.
- Det kan bli landsdekkende dersom vi ser at bruken av antibiotika blir mindre i de kommunene der vi har vært, sier Dyrkorn.