- Spørsmålet om hvor lenge vi skal behandle veldig kritisk syke pasienter, er noe som opptar veldig mange ved St. Olav. Når prognosene er veldig usikre, og behandlingen ikke har særlig virkning, må vi kunne stille spørsmål ved om behandlingen skal avsluttes, sier Dahl.

Samtidig mener han det er naturlig å diskutere hva som skal gjøres når en pasient som allerede er svært svekket av sykdom, i tillegg rammes av hjertestans.

- Det kan være at pasienten har et klart ønske om at han ikke ønsker mer hvis en hjertestans kommer på toppen av annen sykdom. Det er viktig å få diskutert dette på forhånd, sier Dahl.

BLI KJENT MED ST.OLAV PÅ TO MINUTTER

- Kan virke brutalt

Dahl er overlege ved kirurgisk klinikk og leder av klinisk etikkomité ved St. Olavs hospital. Nylig ledet han et fagseminar for sykehusets ansatte, hvor temaet var «Når nok er nok». Med pasienter som er sykere og eldre enn før, er problemstillingen mer aktuell enn tidligere.

Den gode død: Sykehusprest Øyvind Taraldset Sørensen mener sykehuset må legge til rette for den gode død. Til venstre Lise Ystgaard, seksjonssykepleier og Torbjørn Dahl, overlege og leder i klinisk etikkomite.

Overlegen mener det ideelle er at lege og sykepleiere i samråd med pasient og pårørende snakker om hvor lenge behandlingen skal fortsette.

- Dette er tema som kan være følsomme å ta opp, og som kan virke brutale. Men vi opplever at de fleste er veldig åpne på dette. Når en pasient har vært alvorlig syk over lang tid, så har pasienter og pårørende gjerne selv stilt seg spørsmål ved hvor lenge behandlingen skal fortsette, sier Dahl.

Et friskt liv

- Min erfaring er at det ikke er så vanskelig å ta denne samtalen. Pasienter med kronisk sykdom er takknemlige for at vi vil diskutere behandlingsnivået, og for å få snakke om hvordan slutten av livet skal være, uttalte Lars Aakerøy, overlege ved lungeovervåkningen under fagseminaret.

Daniel Bergum, overlege ved anestesiavdelingen, opplever at selv unge pasienter setter pris på at legene tar opp dette temaet.

- Det de ofte sier er at ja, de vil leve, men de vil helst ha et friskt og bra liv, ikke et liv med kroniske plager, sa han.

Dialog: Overlege ved intensivavdelingen ved St. Olav, Pål Klepstad, mener legene er blitt bedre til å drøfte med pasientene hva som skal gjøres hvis tilstanden forverrer seg.

Overlege ved intensivavdelingen, Pål Klepstad, sa de har blitt bedre til å drøfte dette temaet med pasientene, og legge en plan for hva som skal gjøres hvis tilstanden blir forverret.

- En pasient som ikke ønsker livsforlengende behandling, skal få ønsket respektert, poengterte han.

LES MER OM LIVET PÅ ST. OLAV

Forlenger dødsprosessen

I sykehuset er det sykepleierne som tilbringer mest tid med pasientene, og dermed ser behovet for en avklaring av pasientens fremtidige behandling.

- Sykepleiere kan av og til føle at det virker meningsløst å fortsette en behandling. Og når de opplever at en pasient virker veldig skrøpelig, er det naturlig at de tenker: Hva skjer hvis hjertet stanser, er det slik at vi skal gjenopplive denne pasienten? En kan ha følelsen av at en forlenger en dødsprosess hos en pasient som er i ferd med å dø. Det kan også være at en er veldig usikker på hvordan det vil gå med pasienten hvis hun overlever en hjertestans, om vedkommende vil overleve med mange plager og mye ubehag, sier Dahl.

Lise Ystgaard, seksjonssykepleier ved gastrokirurgi.

HLR minus er statusen pasienter får når vedkommende ikke skal gjenopplives med hjerte- og lungeredning ved en eventuell hjertestans. Dette er noe som avgjøres av leger. Seksjonssykepleier ved gastrokirurgi, Lise Ystgaard, sa på fagseminaret at sykepleiere kan oppleve det som krevende og belastende når svært syke pasienter får hjertestans, og det ikke er tatt stilling til om det skal igangsettes hjerte- og lungeredning.

- Det er viktig at det er gjort en vurdering, at dette er dokumentert og lett tilgjengelig. Når det står HLR minus i en journal, gjør sykepleieren tryggere, og det gir mer ro i pleien av pasienten, påpekte hun.

Den gode død

Øyvind Taraldset Sørensen, hovedprest i prestetjenesten mener at sykehuset må tilrettelegge for den gode død.

- Jeg ser for meg at den gode død er når en person dør i fred når tiden er inne. Men spørsmålet er hvordan vi tilrettelegger for dette på et sykehus hvor alt handler om å berge liv, sier Sørensen.

Han mener det er viktig at pasienten selv får mulighet til å tale sin egen sak, såfremt vedkommende er i stand til det. Hvis pasienten er for syk, er pårørende de nærmeste til å snakke deres sak.

- De pårørende skal i en slik situasjon ikke føle seg ansvarlige. De skal ikke sitte igjen og lure på om de har bidratt til å ta livet av sin mor eller far, sier Sørensen.

- De pårørende kan bare formidle hva deres mor eller far ønsker. De skal aldri bestemme. Vi ønsker ikke at de skal sitte igjen med en skyldfølelse hvis respiratoren skrus av, sier Dahl.

Viktig tema: Torbjørn Dahl, leder i klinisk etikkomite ved St. Olav, ønsker større åpenhet i behandlingen av pasienter ved St. Olav. Han ønsker at det skal avklares hvor lenge svært syke pasienter skal behandles.

- Kan spørsmålet om videre behandling også være økonomisk motivert fra sykehusets side?

- Vi bruker veldig mye ressurser og penger på pasienter i siste del av livet, og det er noe vi må ha med i betraktningen. Hvis vi bruker mye ressurser på pasienter som er veldig syke, og som har en usikker prognose, så kan det gi en fordeling av ressurser som slår uheldig ut. Men det er ikke slik at vi står i en situasjon hvor vi sier at her må vi stoppe behandlingen, fordi vi må hjelpe en annen pasient, sier Dahl.