Gløshaugen har mye plass og mange bygninger som kan rives eller bygges høyere, slik Kerstin Höger ser det. Hun er professor og urban planlegger ved NTNUs fakultet for arkitektur og planlegging.

- På selve platået er det plass til mye mer, enten ved å bygge på ledig plass, oppgradere utdaterte bygninger eller bygge høyere, sier hun. Og hun snakker ikke om de gamle ærverdige bygningene. Derimot tenker hun på flere av universitetsbygningene fra siste halvdel av 1900-tallet.

Arbeidet med å samle hele NTNU Trondheim rundt Gløshaugen går nå over i en ny fase. Mandag blir det offentliggjort hvilke forslag juryen lar gå videre til finalerunden som blir avgjort i april. Deretter skal resten av 2017 gå med til å lage en masterplan for det nye universitetsområdet. NTNU skal bygge 120 000 kvadratmeter for å få plass til alle fagmiljøene som i dag holder til på Dragvoll samt tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Du kan lese mer om campusplanene til NTNU her

Få ideer om bygging på Gløshaugen

Kerstin Höger står midt i utstillingen av de 36 bidragene til idékonkurransen for et nytt samlet og bynært universitetsområde ved Gløshaugen. Hun er overrasket over at nesten ingen har tenkt på all plassen oppå platået. Langs vest ligger det en vegg av bygninger mellom dagens universitetsområde som stenger for Høyskoleparken.

- Disse bygningene kan godt rives og erstattes med høyere bygg som også åpner opp mellom Gløshaugen, parken og nedover mot Klæbuveien, sier arkitekturprofessor Höger. Hun slår fast at dagens universitetsområde på Gløshaugen kan bli bedre og finere. I tillegg mener hun området tåler høyere bygninger på opptil fem etasjer. Höger ser for seg gangveier og siktlinjer på tvers av Gløshaugen og ned bakken i Høyskoleparken.

Mye plass på platået

- Det er så mye plass på Gløshaugen at det ikke er noen grunn til å bygge i parken slik mange av forslagene til et samlet universitetsområde legger opp til. Fem etasjer går fint. Blir det høyere, tar bygningene for mye sol, sier hun.

- Parken er brukt til rekreasjon som jogging, grilling om sommeren og akebakke om vinteren. I parken får vi lite bygningsvolum, men mye ødeleggelse av et fint landskap, sier hun. Fra NTNUs side er det ønskelig å bygge i parken for å skape forbindelse mellom Handelshøyskolen ved Elgeseter gate og platået.

Studentarbeid med campus

- Det tar bare to minutter å gå, parerer Kerstin Höger. Og mener NTNU må beholde parken og bakken. Hun ser heller ingen overbevisende forslag til bygninger som kan knytte sammen platået med Handelshøyskolen. Derimot mener hun at flere av forslagene skaper en ny mur fra Gløshaugen mot parken.

Arkitekturprofessoren har latt studentene sine jobbe med ulike ideer til å samle universitetsområdet rundt Gløshaugen. Ett av studentarbeidene viser at det er mulig å samle alt oppå platået. Samtidig liker Kerstin Höger forslagene om å bygge universitetsbygninger lang Elgeseter gate fra Samfundet og sørover. Hun liker også forslagene om en universitetsplass ved Samfundet. Parken langs Elgeseter gate ved Samfundet har etter hennes syn mindre verdi som rekreasjonsområde enn de andre delene av Høyskoleparken.

Blant konkurranseforslagene: Arkitektprofessor og urban designer Kerstin Höger ved NTNU savner gode forslag om å bygge tettere og høyere på Gløshaugen. Foto: Aagot Opheim
Konkurranseutstilling: Alle de 36 forslagene til nytt og samlet universitetsområde har vært stilt ut og studert av folket. Foto: Aagot Opheim
Mer park mer by: Enkelt og fint, men med noen problemer, sier arkitekturprofessor Kerstin Höger om ett av de 36 forslagene til nytt universitetsområde. Hun tenker på det som på skissen har fått navnet «Nye Dragvoll». Det stenger inne døvekirka og tar en del av parken. Foto: Konkurransebidraget «Mer park mer by», NTNU campusutvikling