En fersk revisjonsrapport fra Trondheim kommunerevisjon viser mange og overraskende funn når det gjelder kommunes arbeid for å bosette vanskeligstilte. For noen utsatte grupper er det særdeles vanskelig å få kommunal bolig. Den som har ventet lengst har ventet i 12,5 år. Samtidig kan unge mennesker mellom 17 og 23 år få tilgang til subsidierte boliger i tilbudet Ungbo. Poenget har vært at unge som sliter, skal integreres i et ordinært miljø. Men dette tilbudet skal nå omlegges.

Ni ting du neppe visste om kommunens bosettingstiltak:

1. Ikke veldig billig

Kommunal bolig skal tildeles de aller mest vanskeligstilte. Men etter den nye husleiemodellen er det ikke veldig mye rimeligere å leie kommunal bolig enn privat – fordi ordningen etter den nye husleiemodellen forutsetter at husleien skal dekke utgiftene. Når kommunen kjøper nye og dyrere boenheter, blir kostnadene for dette delt på alle brukere av kommunale boliger.

2. Venter et knapt år

Gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 3,5 år til et knapt år i 2014. Maksimum ventetid har imidlertid gått opp, og den som har ventet lengst har ventet i over 12 år. Per i dag står det 330 personer på venteliste. Dette er ventet å øke fordi man skal bosette 1100 flyktninger i løpet av 2015-16.

3. Bostedsløse nedprioriteres

Flyktninger og personer som er på institusjon blir prioritert foran bostedsløse. Revisjonen er kritisk til at bostedsløse er lavt prioritert. De mener at enkelte må vente så lenge på å få tildelt kommunal bolig at livssituasjonen forverres. Mange av dem som står på venteliste er i krise, fastslår revisjonen.

4. Venter til de blir innlagt

Det er vanskelig å finne bolig på det private markedet til den tyngste gruppen, spesielt tunge rusmisbrukere. En ungdom som ruser seg aktivt kan ikke bo i ordinær bolig, fordi de trenger tett oppfølging. Også folk som sliter med psykiatri er vanskeligere å bosette. De ansatte på helse- og velferdskontorene opplyser at noen ganger venter folk så lenge på psykiatribolig at de blir (re)innlagt på institusjon.

5. Rustilbud som fungerer

Et tilbud som fungerer godt, ifølge revisjonen, er «Housing first». Dette er et tilbud for å bosette personer med rus og/eller psykiske problemer som har vært bostedsløse over tid. 34 personer er bosatt gjennom «Housing first». 80 prosent av deltakerne bor fremdeles i boligene sine.

6. Ungbo blir subsidiert

Ungbo er et tilbud for ungdom mellom 17 og 23 år. Her er det vanskeligstilt ungdom som skal integreres i bokollektiv – sammen med ungdom uten særskilte behov. I dag har halvparten av beboerne i de 95 Ungbo-boligene spesielle behov – de andre ikke. Men også de får tilgang på subsidierte boliger. Subsidiene ligger ikke på mer enn ca. 2500 kroner året. Revisjonen er kritisk til at halvparten av dem som bor her ikke er vanskeligstilte og mener boligene ikke skulle vært subsidiert.

7. Færre får startlån

Boligrådgivning er en viktig del av tjenesten. Klarer folk å skaffe seg bolig selv, minker det presset på de kommunale boligene. Startlån er et slikt tiltak. Men det har vært en nedgang fra 2012 til 2014 i utbetalingene til startlån. Det er også svært lang saksbehandlingstid på disse søknadene – noe revisjonen kritiserer.

8. Vanskeligere å få bolig

Trondheim kommune når ikke målet om antallet sosiale boliger. Målet i perioden 2010 til 2016 er 260 boliger, men på grunn av stort salg, når man ikke målet. Når man har solgt har heller ikke alltid summen blitt benyttet til gjenkjøp. Det er blitt vanskeligere å få kommunal bolig i Trondheim. Det har ikke vært en økning i antall boliger siden 2010, samtidig som man har fått flere innbyggere – og flere vanskeligstilte.

9. Trenger 15 prosent av alle småboliger

Småboliger er mest aktuelt for dem som skal bosettes. Dersom Trondheim kommune skulle kjøpe alle toroms man trengte, så måtte kommunen ha kjøpt opp 15 prosent av alle boligene i småboligsegmentet i hele byen. Kommunene har imidlertid flere boliger for eldre – men det er det lite behov for.