foto
Regn med måser i maten hvis du spiser ute. Foto: TROND OLA TILSETH Foto: Trond Ola Tilseth

Hvis en måsefamilie etablerer seg i ditt hjem, er det ingen utfordring til duell. Måsen vinner uansett. Det er du som bor der, og ungene som leker ute, som må tilpasse dere for å unngå de aggressive stupangrepene. Med mindre du vil gjøre deg til forbryter, da.

I Trondheim er det særlig fiskemåsen som herjer. På landsbasis finnes det visstnok bare 135.000 par av arten, altså er den nær utrydningstruet. Og totalfredet. Fjerner du et reir fra blomsterkassen på din egen veranda, begår du miljøkriminalitet. Måsen har rett til å flytte inn akkurat hvor den vil.

Ingen av dem minner det fjerneste om Jonathan Livingston Seagull, den filosoferende måsen som brøt ut av flokkens evinnelige gneldring etter mere mat, for å søke en høyere mening med livet. Måsen Jonathan er bare et vakkert eventyr. Virkeligheten er flokk, skriking, mat og mere mat.

«Måkene har det vanskelig», skriver NOAH, en organisasjon som fremmer dyrenes sak. «Overfiske og næringssvikt tvinger dem til å forlate hekkekoloniene langs kysten og etablere seg på utradisjonelle steder i innlandet. Fire av artene er rødlistet – krykkje, hettemåke, sildemåke og fiskemåke – men likevel øker intoleransen mot disse flotte fuglene, som er så viktige for kystens økologi», heter det på NOAHs hjemmeside.

Vi kan altså takke oss selv for måseinvasjonen. Fuglene har det ikke bra nok i sine gamle kolonier, mens det i byen flyter over av mat. Ikke bare kebabrester på gaten og i åpne søppelkasser. Men lekre retter innbydende dandert på uterestauranter, torv og private terrasser, det er bare å ta for seg. Menneskene som skal selge eller spise maten kan intet gjøre, annet enn å forsøke å vifte fjærkreet unna, hytte med neven og banne høyt.

Måsen vinner igjen.

ingrid.skjotskift@adresseavisen.no