Barnevernet har gitt Adresseavisen et unikt, anonymisert innsyn i disse sakene. Vår gjennomgang dokumenterer at i mange tilfeller er både foreldre og barns liv truet i en akutt og dramatisk situasjon. Vold, knivtrusler, rus og psykiatri fører til at både barn og foreldre frykter for sine liv når barnevernet tar ungdom ut av hjemmet gjennom såkalte akuttvedtak.
Adresseavisen har fått tilgang på sladdede versjoner av samtlige akuttvedtak i Trondheim – fra et år i nær fortid. Vi velger å ikke fortelle hvilket år dette dreier seg om, for å sikre en ytterligere anonymisering av barna.
Dette året ble 30 barn og unge i Trondheim hentet ut av hjemmene sine etter et akutt vedtak. Det vil si at situasjonen for barnet, og i noen tilfeller også foreldrene, ble vurdert å være så alvorlig at barnet måtte tas ut av hjemmet umiddelbart. 20 av 30 akuttvedtak gjelder ungdom i alderen 13–17 år. I flertallet av sakene som omhandler tenåringene, er trusler om alvorlig vold en viktig årsak til flyttingen. Til tross for et gjennomgående svært høyt konfliktnivå, bor nesten halvparten av disse ungdommene hjemme igjen i dag.
Her følger noen av historiene bak de dramatiske flyttingene:
KJØP DAGENS AVIS HER
Per (15)
Barnevernet har vært i kontakt med familien i en årrekke og bistått med hjelpetiltak. Etter bekymringsmeldinger fra skolen om at gutten er trøtt, sulten, uflidd og vanker i et belastet miljø, blir han frivillig plassert i et fosterhjem. Den første tiden går veldig bra, men etter en stund oppstår det konflikter i fosterhjemmet. Disse er også fysiske, og fosterforeldrene opplever Per som truende. Til slutt varsler de at de ikke makter å ha ham boende lenger. I møtet der det avgjøres at han må flytte, gråter Per og ser for det meste ned i bordet. Han sier han er trist og lei seg og bekymret for framtida. I dag bor Per på hybel med tett oppfølging.
Anne (16)
Etter en tøff periode med mobbing, forteller Anne til legen sin at hun har fått tanker om å skade de som plager henne. Hun sier at dersom hun ikke får hjelp av psykolog, vil hun enten ta livet sitt – eller ta livet av mobberne. BUP mener at situasjonen ikke er akutt der og da, men at jenta har behov for rask behandling. Hun blir plassert på institusjon. Nå bor Anne hjemme igjen, og det er satt inn støttetiltak.
Ståle (14)
Etter en konflikt mellom Ståle og faren, truer gutten med å ta livet sitt dersom han sendes hjem. Etter et opphold i beredskapshjem flytter han hjem. Konflikten med far blusser opp, gutten snakker om å drepe faren. Ståle føler selv seg truet av far. I samtale med barnevernet forteller gutten at han har lurt på hvor han skulle gjøre av liket. Da plasseres han i et beredskapshjem. Deretter flyttes han hjem til far igjen. Nå går Ståle på skole et annet sted i landet.
Kristian (15)
Kristian blir hentet av politiet etter et basketak med faren. Gutten virker forkommen, han er hoven og har sår i ansiktet og sier at far ble rasende. Han forteller at faren har slått ham så lenge han kan huske. Denne dagen sier Kristian at faren slo ham i ansiktet med knyttneven. Deretter truet Kristian faren med kniv, faren rømte ut av huset og politiet ble varslet. Så ble Kristian fraktet til politistasjonen i håndjern. Moren er bekymret for sønnens psykiske helse. Kristian flyttes til en institusjon. Der bor han ennå.
Karin (15)
Mor sier til barnevernet at hun ikke klarer å ta vare på datteren, hun er helt utslitt. Hun forteller at Karin har tegnet seg selv med blødende håndledd. En psykolog foretar en suicidalvurdering, og i løpet av denne samtalen forteller Karin at moren har slått henne helt siden hun var lita. Mor bekrefter senere dette. Jenta plasseres på institusjon. Nå bor hun hjemme igjen, og hun har tilbud om avlastning.
Roger (13)
Da gutten var 12 ble han utsatt for vold fra mor. Nå sier mor til barnevernet at hun ikke greier å ta seg av Roger lenger. Han kommer med trusler og kan være fysisk utagerende. Mor forteller at hun er konstant engstelig. Skolen sier at Roger ikke er slik der, men at de opplever ham som trøtt og trist. Etter en periode på institusjon har Roger nå flyttet hjem igjen. Familien mottar råd og veiledning.
Kristine (15)
Foreldrene forteller at Kristine ruser seg, forsvinner fra hjemmet og dropper ut av skolen. Når barnevernet kommer, er jenta tydelig ruset. Hun gråter og sier hun trenger rusen for å slippe å tenke. Kristine har også sagt at hun ikke ønsker å leve mer. Faren sier han ikke makter å sette grenser, han har ikke mer å gi. I samråd med far ber barnevernet om politibistand når jenta skal hentes. Da Kristine ser faren, går hun til fysisk angrep på ham og politiet må ta henne i holdegrep. Jenta roer seg etter noen minutter. Etter en periode på institusjon, bor jenta nå hjemme.
Grete (13)
Moren til Grete er i et rusbelastet miljø, og jenta har bodd mye hos tanten og onkelen sin. Grete har i en periode ruset seg og blitt tatt for flere tyverier. Etter en episode der hun prøvde å tenne på et butikksenter i nærmiljøet, ble hun hentet av barnevernet. Jenta bor nå i fosterhjem.
Lars (13)
Barnevernet har fulgt familien periodevis i flere år. Far skal ha vært voldelig mot både mor og barn, og det er mistanke om rus. Mor og far er nå skilt, og mor sier til barnevernet at hun ikke er i stand til å gi Lars den omsorgen han trenger. Lars sier til barnevernet at han kjenner til mange måter å skade mor på, at han hater henne og at hvis det ikke hadde vært for loven, skulle han skadet henne alvorlig. Barnevernet tror Lars er påvirket av far. Gutten plasseres på institusjon, men han bor nå hjemme igjen.
Sissel (14)
Sissel har i en periode gått til behandling i BUP etter at foreldrene ble skilt. Nå bor hun sammen med mor. En bekjent varsler barnevernet om at jenta har det svært vanskelig hjemme, hun har stadig blåmerker og sår etter vold fra mor. Mor skal også ha truet datteren med kniv ved en anledning, og hun sliter med alvorlige depresjoner. Sissel mottar hyppig sovetabletter fra moren. Jenta plasseres på institusjon, men blir deretter flyttet hjem til far.
Renate (16)
Renate forteller at hun regelmessig utsettes for vold fra mor. Ulike plasseringer andre steder har blitt prøvd, uten at det har fungert. Nå opplever barnevernet jenta som deprimert, og legen henviser henne som hastesak til BUP. Renate bor nå i et fosterhjem.
Lotte (15)
Etter en episode i byen, der Lotte hadde ruset seg og blitt voldelig, sier mor at hun ikke er i stand til å ta seg av jenta. Nede på barnevernsvakta blir de mer og mer bekymret for jentas psykiske helse, hun rugger frem og tilbake og sier at hun har kort tid igjen å leve. Skolen forteller om negativ adferd som har blitt forverret. Lotte plasseres på institusjon og bor der ennå.
Jens (16)
Jens og moren hans har opplevd mye vold fra far. Den unge gutten sliter også selv med sitt eget temperament og har fått hjelp av barnevernet til dette. Jens er motivert for skole, og han viser stor vilje til å prestere. Men han sliter med rusbruk og sier at han trenger mer hjelp enn det han har fått. Så topper alt seg en kveld. Han drikker, slåss, settes i arresten. Etter en rolig samtale med barnevernsvakta blir han kjørt hjem. Men så sprekker han igjen og raserer inngangspartiet på huset. Mor opplever det som truende og rømmer huset bakveien. Så angrer Jens seg. Han begynner å rydde og ordne opp etter seg. Men mor gråter og sier hun er redd ham. Da blir gutten hentet og tatt med til en institusjon. I dag bor han i fosterhjem.
Atle (15)
Midt på natta kommer Atle til politiet og sier at han ikke har noe sted å bo. Han forteller at han rømte hjemmefra for en stund siden etter at han ble truet med juling av stefaren. Han har ringt på hjemme, men får ikke komme inn. Etter noen måneder på institusjon flyttet gutten hjem igjen.
Hassan (17)
Hassan har ved flere anledninger vært voldelig mot sine foreldre, i perioder skjer det daglig. Gutten har flere ganger truet med kniv, og foreldrene ligger alltid med soveromsdøra låst. Flere tiltak er forsøkt, uten at noe har hjulpet. Etter en alvorlig episode der Hassan angriper begge foreldrene og truer med kniv, tilkalles politiet. De må legge gutten i bakken. Senere på kvelden blir Hassan henvist til BUP. Barnevernet frykter at foreldrene kan bli drept i verste fall dersom Hassan blir boende hjemme. Gutten bor i dag på institusjon.
Åge (16)
Etter alvorlige opplysninger om guttens omsorgssituasjon, blir det avtalt telefontilsyn over helga. Da forteller gutten at han er livredd og ligger med kniv i senga fordi faren har sagt han skal drepe ham. Foreldrene selv sier de er redde for at sønnen skal skade dem med kniven. Barnevernsvakta velger å avvente til neste dag med å komme på besøk. Da blir situasjonen vurdert som så alvorlig at Åge blir tatt ut av hjemmet umiddelbart. Han blir plassert på en institusjon, der han beskrives som redd, forskremt og med tvangshandlinger. Etter en periode rømmer Åge, og barnevernet tror han er i utlandet sammen med moren.
Jonas (8)
Skolen har flere ganger varslet barnevernet om at Jonas sier at faren slår ham. Barnevernet drar hjem til gutten, og der innrømmer også mor at hun har slått gutten i bakhodet. Både hun og skolen har bedt om bistand til å takle utfordringer ved guttens atferd. Så havner Jonas i en konflikt på skolen. Under en samtale gjentar han at han blir slått hjemme. Han formidler sterk frykt og sier det har blitt verre etter at han fortalte om det forrige gang. Barnevernet varsles. To dager senere mottar barnevernet en ny bekymringsmelding, denne gangen er det helsesøster som frykter at mor ruser seg. Mor svarer ikke og åpner ikke døra når barnevernet kommer for å sjekke. Jonas er ikke på skolen. Da blir akuttvedtaket fattet, og Jonas plasseres i beredskapshjem. Etter en tid der flytter han hjem til mor. Nå bor de i en annen del av landet.
Stine (8)
Stine har bodd alene sammen med faren sin siden hun var fem år. Moren bor i utlandet. En kveld hun er på besøk hos en bekjent av familien, forteller hun at faren slår henne. I samtale med barnevernet etterpå kommer det blant annet fram at faren har slått jenta med stokker og hun har blitt kastet i gulvet. Hun er mye hjemme alene, også på natta. Stine plassers i beredskapshjem. Etter en periode der flytter hun til moren sin.
Line (1)
Barnevernet har hatt kontakt med Line og moren siden hun ble født. Etter flere bekymringsmeldinger kommer barnevernsvakta hjem til dem etter at moren har vært voldelig mor en nabo. Da har babyen svært høy puls. Mor har selv en vanskelig oppvekst bak seg, hun sliter med psykiske problemer og mangler nettverk. Barnevernet mener Line vil bli vesentlig skadelidende dersom hun blir værende i hjemmet. I dag bor hun i et fosterhjem.
Sofia (2)
En kvinne fra et afrikansk land kommer sammen med det lille barnet sitt til Krisesenteret. Hun forteller at hun har rømt fra mannen sin på grunn av vold og at de har bodd på gaten i Italia. Moren er syk og må behandles på St. Olavs. Ingen kan ivareta barnet, og Sofia plasseres i beredskapshjem. Hun tilbakeføres til mor etter kort tid.
Iver (3)
Gutten bor alene sammen med mor. Etter at moren ble innlagt på sykehus, har naboer passet ham. Nå er det ingen som kan ta seg av han lenger, mor har ikke noe nettverk. Nå bor Iver i fosterhjem.
Øyvind (16)
Far sier han ikke lenger kan ta seg av sønnen, Øyvind forholder seg ikke til regler og krav. Han stikker ofte av, og det hender han stjeler penger fra faren. Mor og far er skilt. Øyvind plasseres i institusjon, men bor i dag sammen med mor.
Kathrine (10) og Daniel (7)
Moren sliter psykisk og familien har mottatt mange hjelpetiltak. En dag sier mor at hun ikke makter mer. Barna blir plassert i beredskapshjem og mor får senere behandling. Barna bor i dag hjemme hos mor igjen. Tiltak i form av besøkshjem.
Ole (17)
Under et opphold på et behandlingssted for rusmisbruk, stikker Ole av. Etter noen dager ringer Ole til behandlingsstedet, han er redd og sier han trenger hjelp fordi han ruser seg på heroin. Ole får plass på en institusjon. I dag bor han hjemme hos mor. Ingen barnevernstiltak.
Håkon (3) og Katinka (8 mnd)
Barnevernet har hatt kontakt med familien siden Katinka ble født, blant annet på grunn av bekymring om rus. En dag de kommer ser de at Katinka er blå i fjeset. Storebror sier han dunker hodet i veggen om morgenen og at moren pleier å våkne av dette. Leiligheten er skitten, og mor sier hun trenger avlastning. På kvelden mottar barnevernet en telefon fra mor som spør om de kan hente ungene snarest mulig. Søsknene bor nå i hvert sitt fosterhjem.
Lotte (15)
Far sier at de ikke har mer å gi, datteren må få et annet omsorgstilbud. Hun ruser seg og stikker av hjemmefra. Lotte selv forteller at hun er kastet ut hjemmefra. Barnevernet vurderer situasjonen mellom foreldre og barn som fastlåst. Jenta flyttes på institusjon, men hun bor nå hjemme igjen.
Lisbeth (16)
Lisbeth har store atferdsvansker og det hender hun ruser seg. Hun oppholder seg mye borte fra hjemmet, og til tross for mange tiltak fra barnevernet har ikke situasjonen blitt bedre. Barnevernet frykter hun ikke klarer å beskytte seg selv mot krenkelser og plasserer henne på institusjon – hvor hun bor ennå.
Andrea (2)
Foreldrene til Andra er ofte i sterke konflikter med hverandre. Moren forteller at far er voldelig mot henne, og far mener at mor ikke evner å ta seg av datteren. Familiemedlemmer forteller at begge foreldrene utøver vold mot hverandre og at de har ustabil psykisk helse. Andrea bor nå i et fosterhjem
Petter (3 ) og Kristin (1)
Moren til barna legges inn på psykiatrisk sykehus, og etter noen dager kan ikke den øvrige familie ta seg av barna lenger. Også far har store psykiske problemer. Mor sliter blant annet med selvskading og alkoholmisbruk. Barna ble overført til beredskapshjem, men har nå flyttet hjem til mor. Hjelpetiltakene i hjemmet ble avsluttet for et halvt år siden.
Oskar (6)
Skolen har flere ganger meldt sin bekymring til barnevernet etter at Oskar begynte i førsteklassen. Mor har ved flere anledninger virket ruset, og gutten er trøtt, utrygg og ulykkelig. Da barnevernet kommer på uanmeldt hjemmebesøk, framstår mor og noen venner som ruset og leiligheten er skitten. Gutten forteller at mor ofte sover og at han stort sett gjør som han vil hjemme. Oskar bor nå i fosterhjem.
