I fjor bodde hun hjemme hos foreldrene i nesten 90 døgn, fordi hun ikke hadde nok hjelp hjemme, forteller Årdal.
- Når jeg er 25 år og de er 60, så synes ikke jeg de skal ha så mye ansvar lenger, sier hun.
- Det skal være et system i Norge som skal ta vare på oss og hjelpe oss. Jeg synes ikke kommunen skal dytte dette ansvaret tilbake på mine foreldre, sier Årdal.
I dag er hun innvilget 67 timer hver uke med brukerstyrt personlig assistent (BPA) fra Trondheim kommune. Oppgaven til assistenten er å gjøre hverdagen hennes så normal og enkel som mulig.
Rullestolbruker Kristine fikk jobb etter å ha lagt ut en søknad på Facebook.
Sendt ny søknad
Årdal sitter hjemme i leiligheten på Moholt i Trondheim. Hun har cerebral parese (CP), og er derfor avhengig av rullestol. Som følge av det får hun ikke til å lage mat, kle på seg eller å vaske klær – altså helt hverdagslige ting. Hun er også svaksynt, og kan derfor ikke bevege seg utendørs i rullestolen alene.
Kommunen har tildelt Årdal 67 timer hjelp i uken. Det kan for eksempel fordeles på ni timer daglig og en oppsparing på fire timer i uken. Hun er alene om natten, men er utstyrt med en trygghetsalarm.
Årdal sier hun har søkt flere ganger om å øke antallet timer BPA etter at hun flyttet for seg selv for tre år siden. Hun ønsker opp mot 150 timer assistanse i uken. Kommunen mener likevel 67 timer er nok. Nå etterspør de også dokumentasjon på at hun fortsatt er nettstudent. Seks av de 67 timene var nemlig tiltenkt hjelp til nettstudier. Årdal forteller at hun har droppet studiene, fordi hun mener hun fikk for lite tid til det. Dermed står hun i fare for å miste de seks ekstra timene hun var tildelt.
- Jeg trenger de timene fortsatt, blant annet til å få lest bok, sier hun.
- BPA skal være et frigjøringsverktøy, og ikke bare dekke de primære behovene, mener Årdal.
- Vi skal ikke ha minuttomsorg.
- Gir ikke normalt liv
I løpet av de timene hun er alene, får hun ikke gjort noe særlig. Hun trenger hjelp til det meste. Det har ført til at hun bruker flere timer i uken enn det hun egentlig har mulighet til. Når hun har «brukt opp» ukekvoten, flytter hun til foreldrene for å få hjelp der. Årdal forteller at hun ganske ofte ikke får til å delta på det hun selv ønsker.
- Det er mye sosialt som ofte foregår på ettermiddagen. Jeg har også måttet droppe jobbseminarer, sier hun.
Årdal jobber innenfor salg, og styrer arbeidsdagen sin selv, men bruker også en del av assistenttiden på dette. Trening tre dager i uken, krever også mye hjelp.
- Trening hjelper på selvstendigheten min. Blir jeg sterkere, får jeg til mer hjemme, sier hun.
Hun mener for få timer hjelp gjør livet dårligere:
- Hensikten med BPA er at det skal gi deg et normalt liv, men det gir meg ikke det nå, sier hun.
Brukte en halvtime fra Torvet til teateret.
Timer basert på behov
Årdal har opphevet taushetsplikten overfor kommunen. Eva Margrethe Bye, avdelingsleder ved Helse- og velferdskontoret Lerkendal, svarer at antallet timer Årdal blir tildelt er «basert på vurdering av hennes bistandsbehov, og det er vurdert at de skal dekke de behov som er kartlagt».
- Dersom Årdal velger å benytte timene til aktiviteter som ikke ligger i BPA-ordningen, kan resultatet bli at hun må få hjelp av pårørende eller andre, skriver Bye.
Som svar på om kommunen dytter ansvaret tilbake på Årdals foreldre, skriver hun at omfanget av timer Årdal får, som er basert på en kartlegging av hennes bistandsbehov, skal dekke bistand innenfor det som vurderes som nødvendige helse- og omsorgstjenester.
- Helse- og velferdskontoret har vurdert at bistandsbehovene på alle livsområder skal være dekket av innvilgede timer, og det er i vår vurdering ikke lagt til grunn at noe av bistanden skal dekkes opp av privat hjelp.
Bye skriver at prinsippet bak BPA er brukerstyring, og at de ikke legger føringer for hvordan timene brukes. Brukeren skal selv bestemme ut ifra eget behov, ifølge Bye.
- Hvordan timene fordeles gjennom døgn eller uke er et anliggende mellom tjenestemottaker og assistenter, skriver Bye.
Grunnen til at Årdal ikke fikk økt antallet timer, er fordi kommunen mener det ikke er endringer i bistandsbehovet som tilsier det. Om timene til nettstudier som kanskje faller bort, sier hun:
- Dersom disse timene brukes til en annen aktivitet som krever assistanse, kan det være grunnlag for en ny vurdering, sier Bye.
I vedtaket står det at kommunen ikke har ansvar for å yte tjenester når en person er på arbeid eller arbeidsrettet tiltak, og viser til Nav og deres tjeneste «funksjonsassistent i arbeidslivet». Nav opplyser at de ikke har mottatt en slik søknad fra Årdal.
Krever veileder for BPA i Trondheim kommune.
- Tildeling av timer det største problemet
Norges Handikapforbund Trøndelag blir kontaktet av veldig mange angående BPA.
- Tildeling av timer er absolutt det største problemet, skriver regionleder Kirsti Stenersen.
Det klages også på vanskelig og innviklet søknadsprosess.
- Selv om regjeringen beskriver BPA som et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse, ser vi at mange kommuner regner timer kun ut ifra personlig hygiene, helse og velferd. Dermed får ikke brukere nok timer til verken samfunnsdeltakelse, fritidsinteresser eller ferie, sier Stenersen.