Adresseavisen har tidligere skrevet om beboerne i Skjermveien Bo- og aktivitetstilbud, som er redd for at de skal bli isolerte på grunn av nye store kutt i budsjettet.
Potten som brukes til å finansiere bo- og aktivitetstilbud i kommunen tas stort sett fra statlige midler innrettet mot utviklingshemmede.
– Det blir sagt at gruppen med utviklingshemmede øker, og at budsjettrammen ikke vokser tilsvarende. Det er ikke det som er problemet, sier Steinar Johnsen, leder for Norsk forbud for utviklingshemmede (NFU) i Trondheim.
På bordet hjemme i stua på Byåsen har han liggende dokumentasjon som viser at antallet utviklingshemmede som benytter seg av bo- og aktivitetstilbudet til Trondheim kommune har vært konstant i de siste fire årene. I 2010 var de 355 og i 2014 var de 354.
Knappe midler
Problemet er, ifølge Johnsen, at andre svake grupper tar av de samme ressursene som er tildelt de utviklingshemmede.
– Fra 2010 og frem til 2014 har det vært en økning på 94 personer fra andre grupper som bruker bo- og aktivitetstilbudet. Disse personene kan ha omfattende bistandsbehov, men har ikke utviklingshemning, sier Johnsen, som legger til:
– Dette er ofte mennesker som krever store ressurser, og som ofte har vedtak om både makt og tvang. Det kan for eksempel være en person som er strekt traumatisert etter oppvekst, krig og lignende.
Innen samme tidsperiode har budsjettrammene til bo- og aktivitetstilbudet i Trondheim økt med 38 millioner kroner.
– Når man justerer for en kraftig lønnsstigning og prisvekst, er det en ressursmessig tilbakegang, sier Steinar Johnsen.
Mangfoldig gruppe
Innen gruppen med utviklingshemmede er det et spenn i funksjonsnivå og behovet for bistand stort.
– Godt fungerende med Downs Syndrom, som trenger bistand til dagliglivets vanlige gjøremål, benytter seg av kulturtilbudet eller deltar i aktiviteter som opptar andre i aldersgruppen 20 til 40 år. Andre igjen kan være svært hjelpetrengende, uten språk og trenger hjelp til alt.
Også innen gruppen utviklingshemmede finnes det personer som er så utagerende at de har vedtak om makt og tvang.
– Felles for de fleste er at de trenger spesiell beskyttelse. Mange har kognitiv svikt på store områder, og de vet ikke hva de vil. De trenger ofte verge, og har ikke samtykkekompetanse, forklarer Johnsen.
Fengselslignende tilstander
Utviklingshemmede kan derfor ikke kun ha brukerstyrt personlig assistent, slik som personer med en fysisk utviklingshemning kan ha. Når det nå kuttes på vikarmidlene, blir resultatet at de unge voksne ikke kommer seg ut på aktiviteter på fritiden, slik de har krav på.
– Resultatet blir at de ikke får hjelp til dagliglivets gjøremål, eller mulighet til å utvikle ferdigheter eller ivareta de ferdighetene de har. Det er allerede flere som opplever «fengselslignende» tilstander i bofellesskapene, både i helgene og i hverdagen, sier Johnsen, som frykter at situasjonen blir verre etter neste sparerunde.
Han mener man nå har overskredet grensen for forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
– De får manglende opplæring i sosial kompetanse, men opplæring i TV-titting, sier han.
Tar av samme ressurser
Nylig ble det avholdt Brukerrådsmøte, der enhetsledere og brukerrepresentanter er representert. Der ble det reagert på at det kommet til nye brukere, uten at det er tilført penger.
– Dette blir feil, fordi staten ønsker å satse på utviklingshemmede, men midlene kommer ikke frem, sier Steinar Johnsen.
Les også: Varsler nye kutt på sykehjemmene
Ytterligere kutt
Helse- og velferdssektoren i Trondheim har brukt 100 millioner kroner mer enn de har på budsjettet.
35 millioner kroner skyldes overforbruk innenfor bo- og aktivitetstilbudet.
Bo- og aktivitetstilbudene er tilpasset voksne personer med nedsatt funksjonsevne, som trenger et tilrettelagt bo- eller aktivitetstilbud.
Rådmannen ønsker innstramminger, og det er allerede igangsatt tiltak for å få enhetene til å holde seg innenfor de fastsatte budsjettrammene.
Blant tiltakene er ny turnus og kutt i vikarinnleie.
Øvrige kuttforslag skal til politisk behandling i bystyremøtet torsdag 18. juni denne uka.
