Den kraftige vinden på Værnes har skapt store problemer for flytrafikken de siste dagene. Den har ført til mange kanselleringer, svært mange avbrutte landinger og både frustrerte og småskjelvne passasjerer.

SE VIDEO: Landet til tross for kraftig vind

Passasjerenes komfort er viktigst

Ifølge pilot og leder for Flysikkerhetskomiteen i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval, er det som regel hensynet til passasjerene som avgjør om et fly lander eller ikke.

- Når det blåser sørøstlig vind på Værnes skaper Gevingåsen noe vi kaller mekanisk turbulens. De siste dagene har det jevnlig blitt rapportert sterk storm, med opptil 30 sekundmeter i kastene. Denne vinden fører til turbulens helt ned mot rullebanen som kan oppleves som veldig ubehagelig for mange passasjerer. Når en landing avbrytes er nesten aldri årsaken flyets begrensninger, men hensynet til passasjerene. For oss er det viktigste passasjerenes komfort og trygghetsfølelse, selv om det går på bekostning av det å få landet, sier Skatval.

Flysikkerhetsekspert Jo Bjørn Skatval sier hensynet til passasjerenes komfort er det viktigste kriteriet for om et fly lander eller ikke i sterk vind på Værnes. Foto: Erling Skjervold

Har enkelte flytyper større problemer i sterk vind?

- Større fly har mindre problemer enn de mindre med turbulensen under selve innflygingen. På Værnes er det sidevind som skaper de største utfordringer under selve landingen. Stiv og sterk kuling på 15–20 sekundmeter rett fra siden er i grensesjiktet for hva et fly lander på. Fly som har store haleror eller fly med winglets er mer utsatt for sterk sidevind. Alle vertikale flater påvirker flyets stabilitet i sterk sidevind. Større styreflater på flyene vil kompensere for effekten av vindfanget.

Fly som har såkalte winglets på hovedvingene er mer utsatt for sidevind enn de uten, forteller flysikkerhetsekspert og pilot Jo Bjørn Skatval.

Er det grenser for hvor mye vind et fly tåler?

- Flyprodusentene setter en grense for hvor mye vind flyet skal tåle. I tillegg har gjerne flyselskapene og de ulike flyplassene sine grenser for operasjoner på og rundt flyplassen. Som regel er det begrensninger ved utstyret på lufthavnene som stopper flytrafikken på bakken, ikke hva flyene tåler.

- Når må piloten avgjøre om landingen skal avbrytes eller ikke?

- Dette avgjøres ofte før selve innflyvningen basert på værrapporter fra bakken. Men flyet kan være nesten helt nede på rullebanen før piloten kan vurdere at landing ikke er det beste alternativet, og man velger å gå opp igjen. På Værnes blir som regel luften mye roligere når flyet nærmer seg rullebanen slik at landingen kan gjennomføres. Må man avbryte innflygingen sirkler piloten gjerne over Gråkallen til man får beskjed fra flytårnet om bedre forhold eller man velger lande på en annen flyplass.

- Kan man bruke autopilot når det blåser mye?

- På Værnes er det ingen som lander med autopilot uansett værforhold. Oslo Lufthavn, Gardermoen har teknisk utstyr som gjør det mulig å bruke autopilot under enkelte tåkeforhold, men det finnes ikke på Værnes.

Vindforholdene på Værnes søndag og mandag førte til så mange avbrutte landinger at Avinor sluttet å loggføre dem. Foto: Espen Bakken

SE VIDEO: Vanskelig innflyvning for flyene på Værnes søndag kveld

Erfarne piloter lander oftere i sterk vind

Jo Bjørn Skatval har vært pilot hos SAS i over 20 år, men aldri avbrutt en landing på Værnes.

- Jeg kjenner Værnes veldig godt og jeg har aldri følt at det har vært nødvendig. De mest erfarne pilotene velger gjerne å gå så langt nord som mulig på vei inn mot Værnes for å unngå turbulensen fra Gevingåsen, noe som gjør innflygingen mer behagelig. Fly som har mindre erfarne crew vil nok oftere velge å avbryte en landing enn de som er mer erfarne med Værnes, mener flysikkerhetseksperten.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.