Arve Kambe (H) (t.v.) på vei til pressekonferanse om forslag til ny arbeidsmiljølov under en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget i Oslo torsdag. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB scanpix

Striden om midlertidige ansettelser har vært hard, og den er ikke over. Selv om det i går ettermiddag ble inngått kompromiss i Stortinget som gir flertall for liberaliseringen som er fremmet, er det mange konflikter som gjenstår. Arbeiderpartiet sier rett ut at lovendringene vil bli reversert med én gang de kommer i regjering.

Arbeidsminister Robert Erikssons (Frp) vei mot målet har vært lang og vanskelig. Lenge kunne det se ut som om han måtte nøye seg med Venstres støtte, og dermed splitte samarbeidspartiene. Nå er han i mål med en felles borgerlig avtale, etter å ha gitt etter på antall dager i strekk med søndagsarbeid. Søndagen betyr mye for Kristelig Folkeparti, og justeringer for søndagene åpnet for et forlik knapt noen trodde var mulig å få på plass. Den fornyede samarbeidsavtalen som ble inngått i Nydalen sist uke setter spor.

Kanskje er forliket om ny arbeidsmiljølov den største seieren regjeringen har fått i havn. Den er en stor utfordring for LO, men det er på sikt ikke gitt at fagbevegelsen vil gå i tog for å få endringene fjernet. I januar var det massemønstring mot forslagene til lovendringer. I dag er protestene mildere, mindre presise og preget av større forbehold.

Arbeidslivet er i endring. Lovreguleringene har stått stille i flere tiår. Mange tusen står utenfor arbeidslivet og vil inn. Dersom justeringene som nå har flertall fører til det, må det være bra. Større usikkerhet for folk i jobb er til det verre, noe som neppe er hensikten med lovjusteringen.

Arbeidsmiljøloven er ikke hellig. Heller ikke for Kristelig Folkeparti.