- Jeg er nokså sikker på at dette var en gudstjeneste kongeparet og kongefamilien ble veldig glade for. Det tror jeg var synlig for de fleste av oss.
Det sa preses og biskop Helga Haugland Byfuglien i solskinnet på Vestfronten. Minutter etter at hun hadde vandret sammen med kong Harald ut av Nidarosdomen, var hun veldig glad:
- Det ble så storslått og enkelt som vi hadde håpet.
Er sikker på at kongefamilien følte på den utrolig gode stemningen
Barna i bunad
Like etter klokken 12 ble kong Harald og dronning Sonja ført inn i en vakker pyntet Nidarosdomen av Byfuglien og biskop Tor Singsaas. Like bak fulgte den store familien som har blitt til på de 25 årene som har gått, kronprinsparet med de bunadskledde barna, prinsesse Ingrid Alexandra (12), prins Sverre Magnus (10) og storebror Marius, og prinsesse Märtha og Ari med de tre døtrene, også de i bunad.
Så kom musikken som kongeparet ble så begeistret for under signingsgudstjenesten, Egil Hovlands verk, «Dette er dagen som Herren har gjort». Den gang var det utgangsmusikk, nå kunne kongeparet gjenskape stemningen fra den høytidelige seremonien fra første stund.
- I dag kommer vi med takknemlighet og glede for vårt kongepar og deres 25 år i tjeneste for folket, sa biskop Singsaas i sin innledning.
LES OGSÅ Ser du hvem som mangler?
Kongens latter
Så ble linjene tegnet, fra den dagen nyheten gikk ut om at den gamle kongen var død, og det lyshavet som ble tent på Slottsplassen, til hvordan landet i dag stiger frem, slik det ble lest i den vakre teksten av far og sønn Eyvind og Sindre Skeie.
Den kalte på vemod hos kongen, som midt i sorgen over å miste sin far, også måtte starte sin kongsgjerning.
- Folk var glade i den gamle kongen, lød teksten, som også ga kongen grunn til å smile:
- Det er en dypt alvorlig arv å være konge i et land hvor mennesker er dyrebare skatter. Da er det godt at kongen vår i tillegg arvet latter, leste Teodor Merakerås Rasmussen og siktet til kong Olavs latter.
I teksten ble det pekt på alle menneskene som er født alle disse årene, mennesker som noen må se:
- Hvor mange er det plass til i fanget til en konge og en dronning? Kanskje var dette alltid kongens og dronningens oppdrag: å samle folket i håpet om et land som er et fang med plass til alle.
På elegant vis ble også dronning Sonjas rolle løftet frem, en rolle hun selv har skapt og fylt i løpet av disse 25 årene:
- Det krever mot å dra en stol inn til bordet og si: Dette er min plass, og her skal jeg sitte, leste Wenche Strømdahl og trakk frem at dronningen «sanser, berører og blir berørt av mennesker og natur».
Aspirantkorene i Nidarosdomen avsluttet den vakre tekstlesingen med salmen «Måne og sol», både på norsk og sørsamisk. Da måtte både kongen og dronningen tørke tårer, i likhet med de mange andre.
Wagle gråt etter å ha signet kongeparet
«Stier ingen før har gått»
Det var Byfuglien som holdt dagens preken. Hun kom med en dypfølt takk til kongeparet:
- I dag takker vi og gleder oss over vår konge og dronning som for 25 år siden i denne katedralen gikk inn i kallet som vårt kongepar. Dere sa ja til å tjene fellesskapet. Dette er en takk som vi håper dere kjenner og varmes ved. Dere har vist mot og oppfinnsomhet til å være konge og dronning i en ny tid, dere har gått stier ingen før har gått, og dere har gjort det med troverdighet, sa Byfuglien.
I fem bønner, en av dem lest på nordsamisk, ble det bedt for kongeparet, kronprinsparet og prinsesse Ingrid Alexandra. Så runget kongesangen under hvelvingene, akkompagnert av Luftforsvarets musikkorps, og hvor hver en av de rundt 1000 gjestene sang med mens kong Harald sto rank og tok imot.
Da hyllingsgudstjenesten var over, var Rita Ottervik en av mange som fortsatt var sterkt berørt.
- Jeg er så stolt over katedralen vår og korene våre. Dette var rørende, høytidelig og utrolig sterkt, sa trondheimsordføreren.
- Jeg ble på gråten. Da tenker jeg det må være sterkt for kongen og dronningen, for det er dem det handler om.