Næringsforeningen frykter grønn strek

- Denne byen trenger både å utvikle nye næringsområder, boligområder og å sikre vern av dyrket mark. Vi har lest rådmannens plan for grønn strek, og er redd for at dette vil stanse byutviklingen som vi alle trenger.

Det sier styreleder Knut Efskin og næringspolitisk leder, Børge Beisvåg, i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

LES OGSÅ (PLUSS): Bygningsrådet utsetter grønn strek

Vern av dyrket mark

Bystyret i Trondheim skal i løpet av vinteren behandle en plan for hvilke jordbruksarealer som skal vernes mot utbygging de kommende årene. Rådmannen har lagt frem planen «Grønn strek for en trygg fremtid» som skisserer hvilke områder i Trondheim som bør vernes mot utbygging. Den grønne streken er tenkt å være like bindende for fremtidens reguleringsplaner som den røde streken rundt markagrensen er i dag.

- Det foregår nå en debatt både om grønn strek, utviklingen av boliger i sentrum og utvikling av nye områder for næringsutvikling. Det er veldig bra, men vi er redd for at jordvern står sterkere enn hensynet til at byen trenger nye næringsområder og nye boligområder. Denne byen vokser fort, og all utvikling henger sammen. Skal vi ha boliger på Nyhavna må næringslivet der få nye steder å flytte til. Trondheim trenger samtidig nye boligområder som Overvik og Rotvoll for å møte utviklingen. Da må det ryke en åkerlapp her og der for å bygge en god og kompakt by. Debatten om jordvern kan ikke tas uten også å se på de andre bitene i puslespillet, sier Knut Efskin.

Ikke abdikasjon

Næringsforeningen reagerer på et intervju Adresseavisen gjorde med kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) i romjula. Der sa Lykke at han mener Bystyret i Trondheim har abdisert som byutviklere, og at for mye overlates til private grunneiere og utbyggere. Lykke mente ambisjonen om flere boliger i sentrum blir vanskeligere fordi flertallet i bypolitikken har åpnet for boligbygging på store områder der det i dag er dyrket mark.

- Bystyret har slett ikke abdisert, men har gjort kloke valg der de har evnet å ha flere tanker i hodet samtidig. Skal vi lykkes med utviklingen må vi skaffe nye næringsareal som bedriftene kan flytte til. Det er en forutsetning for å kunne åpne Nyhavna opp for boliger. Nye boligområder må også tilpasses et marked som har ulike behov og ønsker. Alle vil ikke bo i sentrumsnære leiligheter. Farten denne byen vokser i tilsier at det må utvikles nye områder både i sentrum og andre steder. Boliger på Nyhavna vil ha en pris som mange ikke har mulighet til, eller er villig til, å betale. Flere tomter utenfor sentrum bidrar til å holde prisene nede og gi særlig førstegangsetablererne mulighet til å skaffe seg egen bolig, sier Børge Beisvåg i NiT.

LES OGSÅ (KOMMENTAR): Politisk kamp om grønne «flekker»

Ikke nok til næring

Ifølge Næringsforeningen må det også åpnes nye områder for næringsetablering. Foreningen tror ikke på rådmannens beregninger om at det allerede finnes potensial for 2000 dekar innenfor dagens reguleringsplaner.

- Storstilt fortetting innenfor dagens områder, slik rådmannen tar til orde for, vil ikke fungere. Skal man få til det må eksisterende virksomheter være villig til å rive sine bygg for å skape plass til nye. Det kommer ikke til å skje med det første. Det mest fornuftige er en byutvikling som starter i midten, og vokser sammenhengende utover. Næringslivet trenger områder å vokse på, som ligger nært transportårene. Planen for en grønn strek, slik den ligger nå, tar ikke hensyn til de behovene denne byen har i årene som kommer, sier Knut Efskin.

Næringsforeningen håper nå at den politiske behandlingen av planen for grønn strek må se på flere utfordringer enn å verne dagens jordbrukseiendommer.

- Det var klokt av bygningsrådet å sende saken ut til bredere politisk behandling da saken sto på sakskartet denne uka. Nå håper vi på en helhetlig og bred debatt om hvor og hvordan byen skal utvikles. Vern av alle områdene der det i dag er landbruk vil ikke være forenlig med det Trondheim trenger i årene som kommer, ser Efskin og Beisvåg i NiT.

LES OGSÅ (PLUSS): LO lover kamp mot boliger på Nyhavna

Grønn strek

Kommuneplanmeldingen for langsiktig byvekst og jordvern skal vise hvordan en grønn strek kan sikre matproduksjonen i fremtiden. Den skal vise hvordan en grønn strek for bevaring av jordbruksareal kan gjøres bindende. I tillegg foreslår den hvilke jordbruksområder som bør omfattes av en grønn strek.

Viltkorridorer foreslås også vernet av den grønne streken. Kilde: Trondheim kommune

Trondheim har bygd ned ca. 903 dekar dyrka mark de siste ti årene, og ytterligere 2000 dekar dyrka jord er vedtatt omdisponert til byggeformål.

Trondheim har 58 800 dekar fulldyrket jord, og det utgjør 18 % av landarealet. 46 % av den dyrka jorda ligger på Byneset, 21 % på Leinstrand/Klett og 6 % ved Jonsvatnet. Trondheim er den største kornkommunen i Sør-Trøndelag.

Stortinget har vedtatt at matproduksjonen skal økes med én prosent hvert år frem til 2030. I Trøndelag er målet 1,5 prosent per år.

I dag har Trondheim 185 000 innbyggere. I 2050 er det ventet at antallet er 260 000, og at det må bygges 45 000 flere boliger. Ifølge forslaget til kommuneplan er det avsatt nok areal til boligbygging, men trolig ikke nok til næringsvirksomhet.

Den beste jorda for matproduksjon er truet av bolig-, nærings- og infrastrukturutbygging når byen vokser. Trondheim har hatt en rød strek til vern av markaområdene i mange år. Den grønne streken skal på samme måte verne landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF).