Det viser beregninger Trondheim kommune har gjort.

Store fødselskull etter andre verdenskrig samtidig som at folk lever lenger, er årsaken til eldreveksten.

- Det at Trondheim vokser, er positivt. Samtidig er det veldig bra at vi får disse prognosene på et tidlig stadium. Det betyr at vi har god tid til å etablere flere sykehjemsplasser og styrke hjemmetjenesten, sier kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap).

Store investeringer

Rådmannen legger nå frem en behovsplan for nye helse- og velferdssentre og helsehus i Trondheim frem mot 2035. Rundt halvparten av dem som har fylt 85 år vil erfaringsmessig ha behov for omfattende helse- og omsorgsstjenester.

Eldreboomen innebærer at kommunen må bygge mellom 12 og 15 helse- og velferdssentre i årene frem mot 2035. Ifølge rådmannen er det størst behov for utbygging i perioden fra 2025 til 2029.

Stort behov

- Eldre over 80 år har et stort behov for helse- og omsorgstjenester, mange trenger hjemmetjeneste, mens andre trenger sykehjemsplass. Økningen i antallet eldre vil kreve et stort behov for areal til nye helse- og velferdssentre, det vil gi kommunen store investeringer og vil føre til økte utgifter til drift. Det blir også viktig for kommunen å gi et godt rehabiliteringstilbud, slik at flere kan klare seg selv, sier Helge Garåsen, kommunaldirektør for helse- og velferd.

«Jeg er kommunens eldreomsorg. Alt du hører er sant. Hver kveld hører jeg gråt i korridorene».

Kostbar

Ifølge eldreplanen som ble lagt frem i høst, vil eldreveksten bli kostbar for kommunen: I 2035 kan de årlige utgiftene til heldøgns omsorg og hjemmebaserte tjenester øke med 1,6 milliarder kroner. Det innebærer mer enn en dobling fra i dag.

Må rehabilitere

foto
Nidarvoll helsehus trenger rehabilitering. Foto: Christine Schefte

Samtidig som kommunen må investere i nye sentre, må også eksisterende helse- og velferdssentrene rehabiliteres. Rådmannen har sett på rehabliteringsbehovene ved alle de 32 kommunale helse- og velferdssentrene. Nidarvoll helsehus og Søbstad helsehus er de som nå ligger for tur for rehabilitering. Men det stopper ikke der:

- Fra 2025-2030 vil et stort antall av de eksisterende helse- og velferdssentrene ha behov for omfattende rehabilitering. Dette vil være samme tidsrom hvor behovet for nye helse- og velferdssentre er størst, beskriver rådmannen.

- Vi ber nå om en plan for rehabilitering av eksisterende helse- og velferdssentre. Vi må sørge for at alle er i tilfredsstillende stand. Det som gir oss grunn til bekymring, er at regjeringen vil endre investeringstilskuddet slik at kommuner ikke får støtte til rehabilitering av eksisterende bygg, påpeker Trønsdal.

foto
Søbstad helsehus trenger rehabilitering. Foto: Christine Schefte

Flere ansatte

- Hva er den største utfordringen for kommunen med eldreveksten som nå kommer?

- Det tror jeg vil være å få tak i nok folk til å jobbe innen eldreomsorgen. Vi trenger mange flere sykepleiere og helse- og omsorgsarbeidere, sier Trønsdal.

Dette er også noe rådmannen påpeker:

- En stor andel av arbeidskraften går av med pensjon uten at tilveksten av personer i yrkesaktiv alder øker tilsvarende. Tilgang på arbeidskraft kan derfor bli en større utfordring enn bevilgninger til eldreomsorgen, skriver rådmannen.

Nye sykehjem

Rådmannen legger nå frem en plan for områder hvor det er aktuelt å bygge helse- og velferdssentre i Trondheim. Kommunen har allerede en rekke aktuelle tomter, men mangler en bydel:

- Det som er bekymringsfullt er at kommunen ikke har en egnet tomt på Ranheim. Vi vet at befolkningsveksten er stor på Ranheim, men her har vi ett av kommunens minste sykehjem. Vi ber derfor om at rådmannen finner en alternativ tomt til fremtidig helse- og velferdssenter på Ranheim i løpet av 2017, sier Trønsdal.

Må forbedres

Med en dobling av antall 80-åringer og eldre i Trondheim i løpet av de neste 20 årene, mener Guri Flønes, avdelingsleder ved Ladesletta helse- og velferdssenter, at rekrutteringen til kommunale sykepleiere må forbedres.

- Vi må spille på lag med hverandre, og ikke bare fortelle om hvor trasig det er å jobbe på sykehjem i kommunen. Det hjelper ikke med negative oppslag hvis vi skal rekruttere sykepleiere i fremtiden. Vi har faktisk hatt søkere som har trukket søknader etter slike oppslag. Vi må ikke tenke på at vi trenger spesialister på én del av kroppen, men heller tenke på hvor mye vi sykepleiere kan lære oss. At vi er spesialister på eldre og kompliserte og sammensatte sykdommer, sier Flønes.

Ikke utdannet til gulvvask

Hun legger ikke skjul på at det er vanskelig å rekruttere folk. Men ser at dagens postverter, som tar seg av oppvask, klesvask og andre ikke-sykepleierrelaterte oppgaver, sørger for at sykepleiere får være sykepleiere, og dermed gjøre den jobben de er utdannet til.

- Det er en stor forbedring, og ikke minst er det et viktig argument for oss under rekruttering. Jeg håper vi får mer av dette i fremtiden. Sykepleierrollen må være mer konkurransedyktig på andre ting enn lønn også. Vi er ikke utdannet i tre år for å vaske gulv, sier hun.

Livsglede

Og får støtte fra studentene som har tatt med noen av beboerne ut i nærområdet.

- Hadde jeg gått etter lønn ville jeg ikke blitt sykepleier. Men jeg vil ha en jobb som gir daglige utfordringer og som gir meg mye. Og det gjør det her på Ladesletta i alle fall. Det er ikke livsglede bare for brukerne, men også for oss. Det skjer masse her, konserter og andre aktiviteter, sier Nina Therese Hokstad.

Usikker fremtid

Sammen med vernepleierstudent Beate Hofstad og sykepleierstudenten Elisabeth Larsen sitter hun og tre av beboerne nå på kafé etter en tur i blant annet dyrebutikken. Men om de vil søke jobb her om to år er usikkert.

- Det er altfor tidlig å si noe om, men vi trives i alle fall nå, sier Larsen.

- Men med flere eldre, og dermed flere velferdssenter må det også sørges for at det blir flere ansatte, for vi er ikke for mange, sier Hokstad.

Friskere enn før

At det blir flere 80-åringer er ikke overraskende ifølge Flønes. Hun mener dagens 80 åringer er mye friskere i dag enn før. De tar et større ansvar for egen helse, og har mer fokus på det.

- Så den aldersgruppen trenger i utgangspunktet mindre hjelp fra sykehjem slik vi tenker det i dag, men mer hjemmebasert, sier hun.

Fagfolk

I forkant av årets skoleopptak har sykepleier vært omtalt som et av de absolutt sikreste utdanningskort.

- Det vil være et stort behov for sykepleiere i fremtiden, og ikke minst trengs det fagfolk i alle disse enhetene, sier hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Trondheim, Ingrid Berg Selfjord.

Hun legger ikke skjul på at det å være sykepleier i kommunehelsetjenesten er krevende i dag.

- Folk lever lenger, og er sykere i siste fase av livet slik at det gis stadig mer og mer avansert pleie og behandling i kommunal regi. I tillegg er det vedtatt politikk at eldre og hjelpetrengende skal bo lengre hjemme, og disse sykehjemsplassene kommer på toppen av det. Omfanget av den kommunale helsetjenesten blir bare større og til det trengs flere sykepleiere, sier hun.