• Dette er dramatisk, melder Rotvoll Eiendom.

  • Dette vil utsette skole, infrastruktur og boliger, ifølge Overvik Utvikling.

I forrige uke satt byplankontoret i møte med utbyggerne for Overvik, Øvre Rotvoll og Leangen, som alle vil bygge på østsiden av Trondheim. Bakgrunnen er at byplankontoret har sammenstilt to trafikkrapporter utført i arbeidet med områdereguleringsplanene for Øvre Rotvoll og Overvik.

Byplankontoret ser to problemer med trafikkrapportene som de private utbyggerne har lagt frem: For det første ser ikke rapportene på helheten når det skal bygges ut flere steder i samme område. For det andre mener byplankontoret at resultatene spriker fordi det er lagt ulike forutsetninger til grunn. Dette er utbyggerne uenige i (se svar nedenfor).

Overvik: Når dette området bygges ut, får det store trafikale konsekvenser i østbyen.

- Vente med videre behandling

På Overvik og Rotvoll har utbyggerne selv ønsket – og fått – ansvaret for å utarbeide planmaterialet.

- Slik vi vurderer det, er ikke kunnskapsgrunnlaget godt nok for å vurdere hva den totale trafikkbelastningen blir, og om Trondheim kan nå målet om nullvekst i personbiltrafikken, sier byplansjef Hilde Bøkestad.

Hun vil derfor anbefale å avvente videre behandling av områdereguleringsplanene på østsiden av byen til den såkalte byutredningen kommer, trolig i desember. Byutredninger gjøres nå i Norges ni største byer i forbindelse med bymiljøavtalene.

- Dette gjør at det kan bli forsinkelser i den videre prosessen mot utbygging, sier Bøkestad.

- Hva er galt med de to trafikkanalysene?

- De har gjort så godt de kan, og kanskje er det vanskelig å forvente at den enkelte utbygger skal se sammenhengen mellom sine og andres prosjekter. Det er vanskelig å få frem hva summen av konsekvensene blir, sier Bøkestad.

Øvre Rotvoll: Denne utbyggingen vil også påvirke den trafikale situasjonen sterkt. Området ligger fire km øst for Trondheim sentrum og tomten er om lag 400 mål.

- Alt satt på vent

Daglig leder Aase Sætran i Rotvoll Eiendom er klar på hva dette betyr i praksis:

- All videre planlegging er satt på vent. Politikerne har vedtatt at vi skal utarbeide områdeplanen for Øvre Rotvoll, så vi synes det er veldig underlig at byråkratiet nå tar en omkamp på dette, sier Sætran, og fortsetter:

- Beslutningen er dramatisk for oss fordi det er kostbart å planlegge, sier Sætran.

Hun mistenker at byutredningen kommer senere enn i desember.

Rotvoll Eiendom har arbeidet med områdeplanen i to år, og Sætran sier de tar i bruk alle verktøy de rår over for å få redusert biltrafikken, som lav parkeringsdekning, gang- og sykkelveier og tilrettelegging for kollektivtrafikk.

- Men hvorfor får dere og Overvik angivelig så sprikende analyser?

- Byplankontoret sier det, men når vi spør dem om hva som spriker, så får vi ikke svar. Analysene er utført av to ulike fagmiljøer for to ulike områder, og det er brukt ulike modeller. Likevel konkluderer begge rapportene med at dette går bra.

COWI har utredet trafikken for Rotvoll Eiendom, mens Asplan Viak har utredet for Overvik Utvikling.

- Hvor lang tid setter dette dere tilbake?

- Det vet jeg ikke, men byplankontoret har avlyst alle prosjektmøter frem i tid, og da kommer vi oss ikke videre, sier Sætran.

- Forsinker skole på Overvik

Det foreligger fortsatt tungtveiende innsigelser i Overvik-planen, som Adresseavisen har skrevet om. Men planen er under forberedelse for sluttbehandling, ifølge byplankontoret. Daglig leder Kolbjørn Selmer i Overvik Utvikling svarer på e-post hva han tenker om utsettelsen:

- Hvis dette blir en realitet, utsetter det skole, infrastruktur og boliger på Overvik. Hvor lenge vet jeg ikke.

- Når hadde dere håpet på sluttbehandling?

- Saken er klar til sluttbehandling. Byplansjefen orienterte oss i et møte for en måned siden at saken skulle til politisk behandling rett før eller rett over sommeren. Da regner jeg med hun gjennomfører det.

Om trafikkanalysene skriver Selmer:

- Konklusjonene er entydige og spriker ikke. Det styrker beslutningsgrunnlaget at det er brukt to ulike trafikkmodeller. Konklusjonen viser at både Rotvoll og Overvik løser trafikkutfordringer, spesielt for kollektiv. De skaper dem ikke. Et eksempel er behov for nye avkjøringsramper på Ranheim, som utføres samtidig med første byggetrinn på Overvik. Man får på plass miljøgate og kan stenge gjennomgangstrafikk til Skovgårdkrysset.

Ivar Koteng utvikler Leangen-området. Han sier de ikke kommet så langt ennå at dette vil påvirke dem.

- Men blir det flere utsettelser, vil det påvirke også oss, sier Koteng.

3300 «for mange» boliger

Bøkestad kommenterer kritikken fra utbyggerne:

- Vi skal møte deres trafikkfaglige miljøer for å se nærmere på hva de mener. Vi må bli enige om hvilke premisser man skal legge til grunn for analysene, sier Bøkestad.

- Dere har advart mot å la de private utbyggerne selv stå for planarbeidet, slik politikerne har ønsket. Hadde man unngått denne forsinkelsen dersom kommunen gjorde trafikkanalysen for hele området samlet?

- Når premissene er uavklarte for en større del av byen er det er vanskeligere å la de private stå for planarbeidet enn når rammene er fastlagt, sier Bøkestad.

På Overvik kan det komme 2400 boliger, og på Øvre Rotvoll er det presentert skisser for 3500 boliger, ifølge byplankontoret. I tillegg anslås 1800 boliger på Leangen. Dette er totalt 3300 flere boliger enn kommuneplanens arealdel fra 2013 ble utredet for. De tre områdene kan gi hjem til nærmere 14 000 innbyggere.

- Utfordringen er at vi skal bygge ut store boligområder uten at vi har ferdig utredet hvordan hovedveisystemet skal bli, og hva slags system byen trenger for å ivareta nullvekstmålet, sier Bøkestad.

Har jobbet hardt

- I fjor slo Statens vegvesen fast i en høringsuttalelse at utbyggingen på Overvik er umulig å gjennomføre uten å bryte bymiljøavtalen. Hva er nytt?

- Det nye er trafikkanalysene fra utbyggerne, og vi mener altså at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok for å gå videre. Vi har jobbet veldig hardt for å finne ut om Overvik kan sluttbehandles, men vi mener vi må se alle planene i en større sammenheng, sier Bøkestad.

Forslaget som legges frem 20. juni, innebærer også at man vil se på hva som eventuelt kan gjøres parallelt:

- Vi vil utrede om det er kapasitet til å begynne med noe, som 200–300 boliger på for eksempel Overvik, sier Bøkestad, som understreker at dette er bare et eksempel på hva man kan se for seg.

Saken var tema i bygningsrådet forrige onsdag, der byplansjefen fikk kritiske spørsmål fra politikerne. Elin Marie Andreassen (Frp) var blant dem som etterlyste bedre informasjon.