– Jeg gråt hele flyturen fra Oslo til Værnes. Tiden gikk så uendelig sakte, forteller Reem. I fire år hadde hun ventet i lengsel etter igjen å treffe ektemannen.

Ventet barn

Paret har en dramatisk historie. De kom bort fra hverandre i Aleppo i 2012. Basel ble arrestert i forbindelse med en studentdemonstrasjon mot Assads regime.

På den tiden trodde de som de fleste unge par at fremtiden var lys. De var de nygift, i gang med studier og de ventet sitt første barn.

Fire år etter, i et land de knapt hadde hørt om før, viser Basel frem arrene på kroppen han fikk etter torturen han ble utsatt for i 2012. Han var heldig. Etter to måneder i fengsel, en tid som han beskriver som et helvete, slapp han utrolig nok ut. Men bare for å oppleve et nytt traume rett etterpå. Da mistet han moren i et bombeangrep mot markedet.

- Kraften av bomben var så sterk at all huden på kroppen hennes var forsvunnet da de gravde frem levningene i ruinene, forklarer han.

Les også om familien som flyktet fra krigsherjede Aleppo til Trondheim. Halvannet år etter at familien landet på Værnes begynner dagene å ligne et liv igjen.

Etter det flyktet Basel til Tyrkia med sine tre yngste brødre.

Kona Reem hadde allerede flyktet til Saudi-Arabia da Basel kom ut av fengsel. Familien hennes oppholdt seg der, og hun trengte en operasjon etter at hun mistet barnet de ventet. Det skjedde da barndomshjemmet i Syria ble bombet.

- Vi kommer fra et land der djevelen sitter med makten. Men kjærligheten vår er sterk og ren. Den har gitt oss kraft, sier Reem, og griper etter hånden til sin mann.

I Aleppo er hundretusener av sivile syrere er fanget i kryssilden mellom opprørere og regimevennlige styrker

De sitter tett sammen i sofaen i leiligheten de leier på Byåsen. Samtalen foregår på engelsk. Han snakker både norsk og engelsk svært godt. Hun snakker flytende engelsk. Siden deler av familien hennes fortsatt er igjen i Syria, vil hun ikke oppgi etternavnet.

Søkte om visum 39 ganger

For ekteparet på Byåsen har separasjonstiden vært lang. Planen var egentlig at Basel skulle møte Reem i Saudi-Arabia, men han fikk aldri visum.

- Vi søkte om visum til ham 39 ganger, forteller Reem oppgitt.

Til slutt bestemte han seg for å flykte videre til Europa. Planen var at Reem skulle komme etter. Han valgte sjøveien fra Tyrkia.

- Smuglerne tvang oss til å legge ut i dårlig vær klokken ett på natten. Motoren sviktet, og vi var i ferd med å synke. Klokken seks ringte jeg til Reem og sa unnskyld. Jeg kommer til å drukne, forteller Basel, mens tårene triller.

Les at over 13 000 flyktninger berget av norske skip i Middelhavet i år

Han var fortvilet fordi han hadde satt seg selv i en situasjon som betydde at han nå kom til å dø fra den han elsket.

- Hun betyr alt for meg.

Reem hørte kvinner og barn som skrek i bakgrunnen. Da telefonsamtalen ble brutt, var hun sikker på at hun hadde hørt stemmen til mannen sin for siste gang.

Overraskelsen var derfor stor da han ringte igjen klokken 10. Som ved et mirakel hadde noen fått start på motoren igjen. De endte opp på øya Lesvos i Hellas.

Vanskelig ventetid

Etter mye dramatikk kom Basel til slutt til Norge. Siden planen hele tiden har vært å gjøre ferdig med sivilingeniørstudiet i byggteknikk, flyttet han til Trondheim.

I Haltdalen bor åtte voksne og baby på et mottak for 200 beboere

De to forteller om en vanskelig ventetid før familiegjenforeningen endelig ble innvilget. Det skjedde ett og et halvt år etter at Basel kom til landet.

- Vi snakket om andre alternativer, men det fantes ingen andre land hvor vi kunne leve. Reem forsto ikke hvorfor det tok så lang tid. Det er først nå, etter at Reem kom til Trondheim, at jeg kan legge hodet på puten om kvelden uten å bekymre meg for henne, sier Basel.

For det var kjærlighet ved første blikk for de to. Å ta kontakt med en fremmed kvinne er ikke vanlig i Syria. Men da Basel så Reem på universitetet i Aleppo klarte han ikke la være å prate med henne. Hun var jo så vakker.

- Vi ble registrert i starten av semestret. Jeg sa at hvis hun trengte hjelp med å fylle ut skjemaet var det bare å ta kontakt med meg. Jeg ga henne telefonnummeret mitt. Etter noen dager ringte hun, smiler han.

Politi-intervju

Reglene for familiegjenforening ble strammet inn etter at Basel kom til Norge.

- Jeg ble intervjuet av politiet i Trondheim. De spurte meg om alt mulig. Om yndlingsfargen til min kone, hvordan vi møttes, detaljer fra bryllupet. Jeg hadde tusen sommerfugler i magen, forteller han.

Samtidig ble Reem intervjuet ved den norske ambassaden i Saudi-Arabia.

Først norsk så arkitekt

Reem og Basel har planlagt fremtiden i Trondheim.

- Jeg har allerede fullført introduksjonsprogrammet og fått meg jobb på Bunnpris. Nå er det Reem sin tur til å gå på skole. Først norsk, så må hun sluttføre studiene i arkitektur. Etter det vil jeg studere igjen. Hun kommer først, sier han.

Familiegjenforening

Det har vært en markant økning i antallet flyktninger som har kommet til Trondheim på familiegjenforening.

- Så langt i år har vi mottatt 79 familiegjenforente, og da er også barna inkludert, opplyser fagleder Hege Sotberg ved kvalifiseringssenter for innvandrere (INN).

Til sammenligning var antallet i 2014 på totalt 41 familiegjenforente, og i 2015 på 66.

- Vi vet ikke hvor høyt tallet på familiegjenforeninger blir i 2016. Det er ikke noe vi kan planlegge for, sier Hege Sotberg.

Men siden antallet til nå allerede er på over 70 stykk, så mener Sotberg det er naturlig å anta at totalen vil bli høyere enn 100.

Ulike nasjonaliteter

Tendensen er den samme i hele landet. Ifølge Aftenposten var det 8230 familiegjenforeninger fra alle land første halvår i år. Av dem var det 1096 syrere som fikk tillatelse til familiegjenforening første halvår. Heller ikke i Trondheim er det bare syrere som kommer på familiegjenforening.

- Det er en del syrere, men det har i tillegg vært et etterslep av ektefeller til somaliere, eritreere, afghanere og sudanesere som har søkt for en stund siden, sier Sotberg.

De som søker om familiegjenforening er stort sett bosatt. Det er svært få som kommer via mottak.

Introduksjonsprogrammet

- Ifølge regelverket har familiegjenforente ektefellene til flyktninger og asylsøkere som har bodd i Norge i mindre enn fem år rett til å få plass på introduksjonsprogram for flyktninger. Det betyr at vi ofte først får kjennskap til at noen har kommet til Trondheim når de søker seg til introduksjonsprogrammet, sier Sotberg.

Andre igjen informerer på forhånd gjennom samtaler.

I år er det 639 flyktninger og asylsøkere over 18 år som deltar i introduksjonsprogrammet. I fjor var antallet på rundt 500.

Trondheim kommune har sagt ja til å bosette 1 100 flyktninger i løpet av 2015 og 2016, fordelt på 450 det første året, og 650 i 2016.

Antallet familiegjenforeninger er ikke inkludert i disse tallene.

Mange traumer: Ekteparet har opplevd mye siden vanskelighetene for alvor startet for dem i 2012. Basel har vært to måneder i fengsel, og Reem mistet barnet de ventet. Foto: Vegard Eggen