Domstoler: Bevis fra ulovlig hacking er lovlig

Da domstolene i høst skulle vurdere om det var lovlig å bruke et bevis utenlandsk politi hadde hacket ut av datamaskiner i Norge, var det ikke mye hjelp å finne i andre avgjørelser:

- Retten har ikke funnet rettspraksis som har et parallelt saksforhold som i vår sak, heter det i en kjennelse fra Glåmdal tingrett.

Ifølge domstolen er imidlertid bevis som FBI hacket ut av norske maskiner å anse som lovlige å bruke for norsk påtalemyndighet. Beslutningen ble nylig stadfestet av Eidsivating lagmannsrett.

- Jeg er uenig i slutningen. Saken vil derfor ankes til høyesterett for å få prøvd lovanvendelsen, sier advokat Jørn Mejdell Jakobsen til Adresseavisen.

LES OG SE KART: 15 nordmenn dømt etter ulovlig FBI-hacking

KOMMENTAR: Aksepterer vi ulovlige politimetoder fordi det handler om svinepelser som ser på overgrepsbilder?

Ville kaste IP-bevis

Mejdell Jakobsen forsvarer en siktet norsk mann. Han tilsto befatning med overgrepsbilder, etter at han fikk politiet på døra. Det var ingen som fortalte ham eller forsvareren at politiet kun kjente til adressen fordi amerikanske FBI hadde hacket datamaskinen hans. Da dette skjedde var ikke politimetoden lovlig i Norge.

Forsvareren fant først ut om hackingen etter å ha lest Adresseavisens saker fra januar. Det fikk Mejdell Jakobsen til å forsøke å få norsk politi til å forklare hvorfor han ikke ble gjort kjent med den ulovlige hackingen som lå til grunn for at klienten ble identifisert, ransaket og siktet.

I anmeldelsen fra Kripos sto det at IP-adressen ledet frem til mannen. IP-adressen hadde blitt «logget» av FBI. To dataeksperter har uttalt at dette ikke er teknisk mulig på det mørke nettet, hvor mannen besøkte overgrepsbildesiden «Playpen». Krypteringsteknologi kamuflerer IP-adressene på det mørke nettet, slik at logging ikke kan skje.

Forsvareren kontaktet lokalt politi, lokalt statsadvokatembete, Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet i jakten på svar. Fraværet av tilfredsstillende opplysninger fra påtalemyndigheten gjorde at Mejdell Jakobsen begjærte beviset avskåret.

Amerikanernes hacking i Norge var et inngrep i nordmannens private sfære, skrev Mejdell Jakobsen til Glåmdal tingrett. Dette utgjorde både et brudd på norsk grunnlov, og på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

De første dommene i Norge etter narkosalg på det mørke nettet er her. Tiltalte ble avslørt av FBI

Ikke beskyttelsesverdig

For tingretten argumenterte forsvareren videre med at klientens tilståelse kun ble gitt fordi politiet kom på døra. Dette etter at de hadde fått IP-adressen til mannen fra amerikanske FBI, ifølge kjennelsen.

Siden IP-beviset var det eneste som knyttet tiltalte til kriminalitet, og det som fremprovoserte tilståelsen, burde ikke det tillates, mente Mejdell Jakobsen.

Påtalemyndigheten pekte på at norsk politi ikke hadde bedt amerikanerne om å hacke noen. Videre ble det anført at selv om saken hadde en ulovlig inngang, så var ikke det nok til at IP-beviset ikke skulle kunne brukes i Norge.

Etter det Adresseavisen forstår skal politiet ha argumentert med at det ikke var en beskyttelsesverdig interesse i å være inne på sider som Playpen. De som logger seg inn der kan ikke forvente samme personvern som andre.

Ved spørsmål om bevisavskjæring skal innholdet i kriminaliteten inngå i en sammensatt vurdering som domstolen må gjøre. Grovheten i handlingene skal holdes opp mot de interesser som eventuelt har blitt krenket av politiets metoder før domstolene bestemmer om bevisene tillates. I Norge står hensynet til sakens opplysning sterkt, og sterkere med sakens alvorlighetsgrad. Dette fordi det anses som viktig for samfunnet å få oppklart og straffe grove forbrytelser.

I Playpen-sakene er det de siktedes rett til privatliv, og til ikke å bli utsatt for en inngripende politimetode uten gyldig rettslig kjennelse, som har blitt krenket av at amerikanere har brutt seg inn på PC-ene deres. For å få avskåret IP-beviset, som avslørte nordmennenes identitet for norsk politi, må imidlertid beviset utgjøre en såkalt «gjentatt krenkelse» av vedkommendes rettigheter.

Så langt har Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett ment at det ikke er grunnlag for å kaste IP-beviset, og saken. Politiadvokat Wigdis Hjalmarsen har ikke ønsket å si noe om politiets argumenter. Hun viser til lagmannsrettens kjennelse.

-Vi tar til etterretning at lagmannsretten har fulgt påtalemyndighetens påstand i saken.

Riksadvokaten: - Behov for oppdateringer av retningslinjer

Avskjæres ikke

For Eidsivating lagmannsrett var det avgjørende at den siktede mannen hadde tilstått, og at det ble funnet overgrepsmateriale hos ham. Dette veide tyngre enn at han ble utsatt for en ulovlig metode.

- Den tilleggsbelastning det eventuelt må innebære for siktede å vite at ransakingen i USA ikke var lovlig, er etter lagmannsrettens syn ikke tungtveiende nok til at bevisene bør avskjæres, heter det i kjennelsen.

Glåmdal tingrett påpekte at domstolen ikke kunne finne en sammenlignbar sak i norsk rettspraksis. Som Adresseavisen tidligere har meldt, er det i Norge 43 saker hvor utgangspunktet er amerikansk hacking. I mer enn 15 har det falt dom, uten at noen av aktørene har kjent til hackingen.

Andre saker i komplekset er på vei gjennom rettssystemet. Enkelte er satt i bero i påvente av en rettslig avklaring om IP-beviset kan brukes her i landet. Forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen har anket saken til Høyesterett.

Voldsom utvikling

Stipendiat Ingvild Bruce forsker på internasjonale politimetoder ved Universitetet i Oslo. Hun betegner grenseoverskridende etterforskning på nett som et juridisk område i voldsom utvikling. Bruce har lest kjennelsene og peker på at domstolen i FBI-saken har valgt å bruke eksisterende rettsregler på en sak som har oppstått som følge av ny teknologi.

- Resultatet i avgjørelsen fra Eidsivating lagmannsrett er interessant fordi den innebærer bruk av den tradisjonelle bevisregler på bevis som er innhentet som følge av bruk av moderne teknologi. Lagmannsrettens resultat er med all sannsynlighet i tråd med norsk rett, og om Høyesterett velger å ta saken til behandling avhenger av om den anses å reise prinsipielle spørsmål av betydning utover denne konkrete saken.

Ifølge forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen har både tingretten og lagmannsretten foretatt en gradering av hvilke rettigheter som skal garanteres for norske borgere i sin vurdering av FBI-beviset. Han mener Høyesterett må stadfeste at alle har rett på samme vern, uavhengig av hvilke straffbare handlinger som eventuelt begås.