Er «den ekte trønderen åpenbart en mann? Den eneste feminine referanse redaksjonen fant er en dragartist?». Arbeiderparti-politiker Ingvild Kjerkol stusset på Ukeadressas forside lørdag hvor leserne ble oppfordret til å klippe ut og sette sammen sin egen trønder. Artig nok det, syntes Kjerkol. Hennes store problem var at «jakten på den ekte trønderen» kun hadde mannlige fjes å velge i.
Les hele saken her: Jakten på en helt enestående middelmådighet
- Det var komisk og jeg kunne ikke la det gå forbi i stillhet, sier hun om Facebook-innlegget hun skrev Adresseavisens sjefredaktør Tor Olav Mørseth.
«Tar poenget, Ingvild. Dette var ment som et humoristisk innslag, og en må jo innrømme at trønderske menn er blitt mer karikert enn kvinner. Men vi kunne gjort en bedre jobb her. Det kommer mer, og la oss se om balansen ikke blir bedre i totalen», skrev Mørseth tilbake, og viste til Adresseavisens store satsing denne uka – «Ælske Trøndelag».
Fant et Namsos uten kvinner
Skuespiller og nordlending Marianne Meløy var intervjuet i artikkelen og pekte på at den typiske trønderen selvfølgelig like gjerne er ei dame.
I fjorårets kammeropera «Kommentarfeltet», som hun skrev sammen med Trygve Brøske, handlet det om alle de ulike sannhetene presenteres i nettavisenes, bloggernes og Facebooks kommentarfelter. Her er det ofte rom for saftige konspirasjonsteorier, og Meløy og Brøske prøvde seg på sin egen hjemmesnekrede konspirasjonsteori. Et tema som kom opp var mangelen på kjente kvinner fra Namsos. Alle trønderrockerne er menn, det samme gjelder forfatterne – Duun og Tiller med flere. Hva kunne det skyldes? Jo, fant de raskt ut, det måtte være at i Namsos har de en metode for å gjøre menn gravide!
– Dette fant vi sterke spor av i låter som «Her bli det liv – rai rai». D.D.E. har fødselsplata «Ohwæææh», som er det du sier under fødsel. I D.D.E. har de også en trang til å vise frem gravidmager på scenen, sånn som mammabloggere gjør på nettet. Terje Tyslands «Heile livet» handler jo også om at han er gravid. «Lys og varme» handler om ei livmor. Og selve beviset finner vi i Idar Linds tekst «Det umulige e mulig», and I could go on and on, ler Meløy.
Men fra spøk til alvor:
– Poenget vårt er at hvis du leter, finner du bevis for at det ikke har vært folk på månen, eller at klimaendringene ikke eksisterer. Det er sånn konspirasjonsteorier skapes.
Kulturelt etterslep
Meløy reagerte også på Ukeadressa-coveret og tenkte det samme som Kjerkol.
– Har dere ikke den diskusjonen i redaksjonen? Jeg lurte på det.
Hun mener mediene over lang tid har vært for dårlige til å trekke frem kvinner.
– Når en skriver om stereotypier avslører vi også noe om oss selv. Det ender ofte med å si noe om hva man tenker trønderen tenker om hva som er trøndersk. Vi bekrefter gamle klisjeer.
– Handler det om at mytene vi fortsatt dyrker oppsto på et svært mannsdominert 70- og 80-tall?
– Ja, ikke bare det, men jeg vil si fra 1100 og 1200-tallet og frem til i dag. Men det vil alltid være et kulturelt etterslep, stereotypier er alltid minst 30 år for gamle, sier Meløy.
– Tonnevis med bra damer
Meløy er fullstendig klar over at landet er det som oftest menn som karikeres som prototyper på landsdelsoriginaler. Vi har Oluf nordpå, Raymond i Østfold, Kjell «Biggen» Bigset på Sunnmøre og mange flere. Mossa i Nord-Norge, spilt av Ingrid Evertsen, er et kvinnelig unntak. Både sunnmørsfiguren Hildegunn Moltubakk og vestkantfrue Tårnfrid er spilt av menn.
– En sier at kvinner ikke er harry nok til å kvalifisere til prototypen på en trønder. Er det sant?
– Han har et poeng.
– Hvem ville du trukket frem?
– Det er tonnevis med bra damer som Marit Bjørgen, Rita Ottervik, Anne B. Ragde, Thora fra Rimol, Sigrid på Egge. Og Hannah Ryggen – men hun var jo svensk.
– Og ikke akkurat harry?
– Haha, nei. Det fins ingen harry damer fra Trøndelag.
Og omsider har hun også funnet kvinnene fra mannsdominerte Rock City.
– Folk kan se kvinneportrett fra Namsos i «Begynnelser» som går på Trøndelag Teater nå. Endelig, sier Meløy og ler.
– Og bare så det er sagt: Jeg vet veldig godt om Nina Wester og mange kule damer fra Namsos.
– Ingen passer inn i myten
– Jeg bruker å si at det finnes ingen arena hvor likestillingen kan begrenses. Men kanskje det var akkurat der den begrensningen kom. De «naila» den i Ukeadressa, sier Ingvild Kjerkol.
– Og hvis det er den eneste begrensningen, er det lett å bli enige om at vi kan gire opp likestillingskampen enda mer, fortsetter hun.
«Jovial» og «lite selvhøytidelig» er kjennetegn på den typiske trønderen, mener Kjerkol, og legger til at hun kjenner ingen trøndere som blir støtt av klisjébildet med skinnvest og bart. Hun synes det er morsomt selv også. Men hun har ingen kvinnelige kandidater hun ville puttet i samme bås som de på coveret av Ukeadressa.
– Nei, jeg har ingen som passer inn i den myten. Men vi har mange strålende trøndere som bidrar til det moderne Trøndelag, sier Kjerkol.
Hun nevner folk som trondheimsordfører Rita Ottervik, nobelprisvinner May-Britt Moser, næringsforeningsleder Berit Rian, skiløper Marit Bjørgen, alle de gode trønderske håndballspillerne som har vært på landslaget gjennom tidene, tidligere administrerende direktør ved Fosen Mek., Anna Synnøve Bye, tidligere konserndirektør ved Kværner Nina Udnæs Tronstad, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper Thora Storm, kvinnesaksforkjemper Fredrikke Marie Qvam, fiskeren Sjø-Sara, legenden om den mest uredde fiskeren i Gjæslingan, An-Magritt i Falkberget-universet, RBK-leder Tove Moe Dyrhaug og næringslivsleder Merethe Storødegård.
– Ingen av dem bidrar til noe fremstilling av trønderske damer som harry. Heller det stikk motsatte, sier Kjerkol.