Utredningen viser at økte bomavgifter og dyrere parkering er de mest effektive tiltakene for å hindre veksten i personbiltrafikken. Å bare legge til rette for mer bruk av kollektiv, sykkel og gåing er ikke nok. Utrederne slår fast at økonomiske restriksjoner er helt nødvendig for å oppnå nullvekstmålet.

Byutredningen er et samarbeid mellom Jernbanedirektoratet, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Statens vegvesen har ledet arbeidet.

Også regionrådet som omfatter Trondheim og ni nabokommuner på begge sider av Trondheimsfjorden, har vært involvert i arbeidet.

Byvekstavtale erstatter bymiljøavtalen

Byutredningen er et av grunnlagene i forhandlingene om en ny byvekstavtale, en avtale som skal avløse den nåværende bymiljøavtalen med Staten. Staten har stilt krav om at det foreligger utredninger som gir et samlet bilde av aktuelle virkemidler og kostnader for å nå nullvekstmålet.

Utredningen beskriver hvordan regionen kan klare nullvekstmålet i biltrafikken, og dermed sikre milliardbeløp til samferdsel fra staten. Hvilke tiltak som skal innføres, vil bli avgjort i forhandlingene med Staten, som begynner i løpet av året.

Før forhandlingene begynner, skal byutredningen sendes ut på høring til kommunene i Trondheimsregionen. Et endelig felles vedtak kan være klar før påske.

Dette er bymiljøavtaler (PDF)

Biltrafikken øker 15 prosent uten ekstra tiltak

Utredningen viser at bomavgiften må minst dobles dersom Trondheimsregionen skal klare nullvekstmålet. Dersom nullvekstmålet ikke blir oppfylt, vil regionen gå glipp av flere milliarder kroner i statlige overføringer.

Fram mot 2030 forventes befolkningen i Trondheimsområdet å øke med om lag 50 000 innbyggere. I samme periode skal antall kjørte kilometer med personbil holdes på samme nivå som i 2016.

Uten ekstra tiltak ut over dagens vedtatte virkemidler, kommer personbiltrafikken i Trondheimsregionen til å øke med 15 prosent fram til 2030.

Byutredningen beskriver tre ulike «pakker» med tiltak med ulike kombinasjoner av pisk og gulrot, men gir ingen anbefalinger. Tiltakene kan justeres og mikses mellom de tre pakkene.

Det er kombinasjoner av virkemidler som har størst effekt. Det er en forutsetning med restriktive tiltak. Samtidig er det nødvendig med omfattende tilretteleggingstiltak for å håndtere mengden med mer kollektivtransport, sykling og gåing som overføres fra personbiltrafikken.

Tiltak for å hindre økning i personbiltrafikken

Dette er foreslått tiltak for å holde personbiltrafikken på dagens nivå:

* Dobling eller firedobling av dagens bomsatser i Trondheim.

* Dyrere parkering/utvidet sone for avgiftsparkering i Trondheim.

* Gjeninnføring av bomavgift på E39 og fordobling av avgiften.

* Tre ekstra metrobusslinjer.

* Ny ringrute

* Ny regional bussrute

* Raskere og hyppigere tog Marienborg–Stjørdal med avganger fire ganger i timen. Doblet frekvens øvrige strekninger.

* Bybane Sluppen–Brattøra–Rotvoll–Dragvoll–Overvik.

Arealbruk viktig virkemiddel

I utredningen blir også arealbruk trukket fram som et viktig virkemiddel. Fortetting og kompakt utbygging vil redusere reisebehovet, mens spredt utbygging øker transportbehovet.

En beregning viser at halvering av kollektivsatsene gir mindre effekt enn høyere bomsatser og blir samtidig svært dyrt.

En halvering av billettprisen vil gi to prosent lavere vekst, men samtidig føre til meget store kostnader på grunn av halvering av billettinntektene.

Sandvik: - Tar konklusjonen med en klype salt

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er lite imponert over konklusjonene i byutredningen, som han synes fokuserer alt for kraftig på økonomiske restriksjoner.

- Gjennom Miljøpakken har Trondheim motbevist at det bare er restriktive virkemidler som begrenser økningen i biltrafikken. Vi har både bygd ut veinettet, satset på kollektivtrafikk og gang- og sykkelstier og bare i beskjeden grad øket bomsatsene. Det har virket. Kollektivtrafikken har økt med 70 prosent siden 2008, samtidig som økningen i biltrafikken har stoppet opp. Jeg tar derfor konklusjonen om at å bare legge til rette for mer bruk av kollektiv, sykkel og gåing ikke er nok for å oppnå nullvekstmålet, med en klype salt.

Det forutsetter imidlertid at vi må satse tungt og bygge et kollektivtilbud med stor kapasitet og økt framkommelighet og tilstrekkelig med gang – og sykkelveier. Det må derfor legges opp til enda større investeringer i metrobuss enn tilbudet Trondheim får fra 2019.

Hvis de positive tiltakene ikke blir prioritert, risikerer vi å bli pålagt avgifter, sier Sandvik.

Kronikk: Byspredning svekker Midtbyen

- Må bygge flere boliger i sentrum

- Byutredningen er et tydelig signal om at Trondheim må bli mye mer offensiv i å bygge ut boliger i sentrum. Vi må prioritere boligbygging som gir lavt transportbehov og GD byutvikling. Her har kommunen forsømt seg, sier kommunalråd Ingrid Skjøtskift.

Hun synes utredningen legger for liten vekt på utviklingen av lokale bydelssentrene og at behovet for parkeringsplasser er i endring. – Trondheim må velge en god miks av tiltak, men spørsmålet blir hvordan vi doserer de ulike virkemidlene. Bruk av avgifter er en vanskelig avveining, sier Skjøtskift, som vil se nærmere på de tre tiltakspakkene før hun trekker endelige konklusjoner.

Les også: Slik kan toget bli Trondheims bybane

Avgiftsøkning. Satsene i bomringene må i verste fall firedobles for å unngå økning i personbiltrafikken i Trondheim fram mot 2030, viser byutredningen. Foto: Håvard Jensen, Adresseavisen
Avgiftsøkning. Satsene i bomringene må i verste fall firedobles for å unngå økning i personbiltrafikken i Trondheim fram mot 2030, viser byutredningen. Foto: Håvard Jensen, Adresseavisen
Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Foto: Mariann Dybdahl, Torsten Hansen
Dyrere parkering. Økt p-avgift er et av de mest effektive tiltakene for å hindre vekst i personbiltrafikken, viser byutredningen for Trondheimsområdet. Foto: Håvard Jensen, Adresseavisen
Dyrere parkering. Økt p-avgift er et av de mest effektive tiltakene for å hindre vekst i personbiltrafikken, viser byutredningen for Trondheimsområdet. Foto: Håvard Jensen, Adresseavisen