En gul gummistøvel, gule og oransje ledningsstumper, en gulhvit plastdunk, hvite plastbånd, en brun blomsterpotte i plast, blågrønne taustumper, plastkorker, brusflasker i plast, en blå og hvit pappkopp og mengder av større og mindre plastflak. Det er litt av dagens funn på ei lita strand på Hitra.

Nå skal det ryddes, og kommunen oppfordrer folk om å bruke påsken til å plukke avfall i fjæra. På serveringssteder og butikker legger kommuen ut påskegule sekker til bruk på påsketuren langs strendene.

- Marin forsøpling er et stort globalt problem, sier natur- og miljøforvalter Ida Nesset i Hitra kommune. Hun minner om hvalen som måtte avlives på Sotra tidligere i vinter, med magen full av plast. Forskerne er ikke i tvil om at hvalen hadde det vondt på grunn av all plasten.

Du kan lese mer om strandryddeaksjonen på Hitra her (ekstern lenke).

Oransje nylontråd

Nå står Ida Nesset i fjæra på Sandstad på Hitra og holder opp ett blått plastflak hun har plukket opp fra stranda.

- Dette liker vi dårlig. Plasten er i ferd med å gå i oppløsning og bli til mikroplast som er farlig for fisk og fugl dersom de får det i seg. De kan også få plastflaket rundt seg og plages, sier hun. Så plukker hun opp en floke med oransje nylontråd. Det liker hun enda dårligere fordi fisk eller fugler kan vikle seg inn i det og bli hindret i å spise eller bevege seg.

Plast over alt

Havforskerne er bekymret for alt plastavfallet som ender på verdenshavene. Det er skjemmende og stygt der det ligger i tangen på stranda. Det er farlig for dyrelivet i fjæra. Fisk og fugl kan vikle seg inn i plasten eller spise den og fylle magesekken med plast og muligens også få giftige kjemikalier i seg, Til slutt kan mikroplasten ende opp i sjømaten på middagsbordet vårt. Minst fem billioner plastbiter flyter rundt i havet, skriver forskning.no (ekstern lenke).

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nettopp påvist mikroplast i prøver fra sjøbunnen i Norskehavet og i en fjord ved Ålesund.

- Plast finnes over alt. Det er bekymringsfullt, men dessverre ingen overraskelse at også sjøbunen er forurenset av mikroplast, sier forsker Henning Jensen ved NGU.

15 prosent av plasten flyter, 15 prosent finnes i strandsonen, og de resterende 70 prosentene av plastavfallet til havs synker til bunns, skriver seniorforsker Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt (ekstern lenke) i en kronikk.

Kommunen ber folket om hjelp

Nå vil Hitra kommune ha hjelp av folket til å rydde strendene for plast, avfall fra fiskeri og annet søppel. I første omgang ber kommunen folk om å kartlegge hvor de finner søppel. Dette skal bli til «strandryddekartet».

- Vi ønsker at folk sender inn bilde og en liten tekst med hva de har funnet, med navn på strand, område og gjerne med GPS-koordinater, sier natur og miljøforvalter Ida Nesset. Disse opplysningene skal hjelpe folk til å vite hvor de skal dra for rydde strendene.

- Når folk ser på kartet hvor det er mye forsøpling, håper vi at de drar ut for å rydde den stranda i nærheten, sier Ida Nesset. Hun står i spissen for strandryddeaksjonen på Hitra og sammen med andre i den tekniske etaten i kommunen bobler hun over med ideer over hvordan de skal få folk med på å plukke strandsøppel.

Hun tenker på videoblogg og gode kart. Og hun håper at kommunens ansatte kan ta seg en utedag for å plukke søppel på stranda.

Utfordrer alle

- Målet er å få folk til å rydde strendene året rundt. Vi vil utfordre barnehager, skoler, Hitra ungdomsråd, innbyggerne og hyttefolk, næringslivet, politikerne og de ansatte i kommunen til å bli med på dugnaden. Viss vi legger til rette for dette, tror vi folk vil gjøre en innsats, sier den kommunale natur- og miljøforvalteren. Hun er overbevist om at folk bryr seg om strendene sine og lar seg engasjere til å bli med på ryddedugnad.

- Utrolig fint tiltak, sier Ingunn Sollie Sørensen og Eva Nyhus Reppe som begge er russ i år. De vet at det er mye søppel på strendene og at det ikke er bra for dyra.

Ingun Sollie Sørensen og Eva Nyhus Reppe Foto: Christine Schefte, Adresseavisen

- Vi kan tenke oss å bli med, sier de to.

- Kjempebra at det blir ryddet. Vi trenger en folkedugnad, sier Jorun Strømmen, Unni Hammernes og Bent Nystrand som sitter ved et kafébord i kommunesenteret Fillan. De tre tror garantert at folk blir med på ryddeaksjonen. De er også opptatt av at det må være greit å få levert plasten de rydder, slik at det ikke ender opp som på Sula der avfallet ble liggende på land etter at det ble ryddet.

Jorun Strømmen, Unni Hammernes og Bent Nystrand syns det er bra at det blir ryddet på strendene.

- Kan gjøre vår del

- Dersom avfallet ikke blir plukket opp fra stranda vår, farer det av gårde med vinterstormene og blir et globalt problem. Vi kan ikke redde verden, men vi kan gjøre vår del, sier natur- og miljøforvalteren i kommunen.

Ida Nesset slår fast at den søpla folk plukker, ikke kommer tilbake selv om vi må regne med at stranda vi rydder i år, blir forsøplet på nytt.

Hitra kommune bruker 150 000 kroner til strandryddingen. Pengene skal blant annet gå til reklame, konteinere og skyss for barnehagebarn og skoleelever for å dra ut og plukke søppel og premier.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter