- Vi håper vi kan gjøre et sprang innen forskning på sykdommen, sier Edvard Moser.

Kavli-instituttet har tatt initiativet til å etablere et forskningsmiljø rettet mot Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og andre lidelser som bryter ned hjerneceller. NTNU har lenge drevet forskning for tidlig oppdagelse av Alzheimers sykdom og demens hos pasienter, mens Kavliinstituttet er i gang med å bygge opp et forskningsmiljø som prøver å forstå årsaken til at hjerneceller dør, slik de gjør hos alzheimerspasienter.

Ambisjonen er å bygge en bru mellom grunnforskning i laboratoriene og forskning på diagnostikk og behandling av pasienter.

Kjenner cellene som dør

- Vi er i gang med å få på plass delene, men ennå er vi et godt stykke unna å etablere et fullverdig senter, sier May-Britt Moser.

Hun er ikke redd for at sykdomsforskning skal forstyrre den grunnleggende forskningen på hjernens funksjoner som er Kavliinstituttets primæroppgave.

- Cellene som dør i Alzheimers sykdom er de samme gittercellene som vi forsker på. Klarer vi å forstå hvorfor de dør, kan vi klare å hindre det. Forskerne trodde lenge at Alzheimers sykdom skyldes dannelsen av plakk, men det viste seg å ikke være en fullgod forklaring.

- Tror vi kan bidra

Professor Menno Witter leder gruppen ved Kavliinstituttet som jobber med alzheimerforskning.

– Vi er i gang med å rekruttere folk som kan styrke oss på dette området. Penger har vi fått gjennom gaven fra Pauline Braathen og fra Kavlistiftelsen, men trenger mer finansiering for å få til et kraftfullt initiativ. Alzheimer er en sykdom som rammer mange og koster samfunnet store summer.

- Det forskes på Alzheimer verden over, hva kan et lite senter i Trondheim bidra med?

- Jeg tror absolutt vi kan bidra. Nobelprisen viser at ting kan skje også i Trondheim. Vi har et godt universitetssykehus, vi har sterk kompetanse på medisinsk teknologi og høy ekspertise om hjernesystemer ved Kavliinstituttet. Det som trengs er gode forskere og sterk motivasjon. Jeg tror vi er i god posisjon til å bidra.

Witters gruppe har funnet en type celler i entorhinal cortex som ser ut til å være starten på utviklingen av Alzheimers sykdom.

- Vi må finne ut hva som gjør disse cellene forskjellige fra andre og hvorfor de er så sårbare. Det er mange teorier om Alzheimers, men ingen vet årsaken, sier han.

LES OGSÅ PLUSS: Thon-penger til alzheimerforskning

Positiv helseminister

Helseminister Bent Høie besøkte NTNU og Sintef i går for å sette seg inn i hva som drives av helseforskning i Trondheim. Han fikk blant annet presentert initiativet til et senter for forskning på hjernesykdommer.

- Dette er veldig spennende. Alzheimer er et område som kommer til å bli et stor samfunnsutfordring på grunn av at vi heldigvis lever lenger. Å finne årsaken, og i neste omgang en bedre behandling, vil ha enorm betydning.

- Tror du trondheimsmiljøet har noe å bidra med?

- Det er jeg helt overbevist om. Jeg kan ikke si om Kavliinstituttet er på rett spor, men dette er et av miljøene vi har som har fått mest internasjonal oppmerksomhet.

Moralsk plikt

Edvard Moser opplever det som en plikt å forske på Alzheimers sykdom.

- I 20 år har vi forsket på hjernens evne til å finne frem. Det er akkurat disse cellene som rammes først ved Alzheimers. Stedsans og hukommelse Det vil være en moralsk forsømmelse hvis vi ikke tok dette videre når vi tror at dette kan hjelpe pasienter. Dagens forskning på sykdommen bygger på et usikkert grunnlag. Vi tror det er riktig å gå tilbake til det vi virkelig vet, og starte på nytt. På denne måten tror jeg det er mulig for forskningsverdenen å gjøre et kvantesprang på dette feltet.