Fordeler verdier som andre har skapt: Sentrum-venstre-partiene som skal styre Trondfheim de neste fire årene sto frem denne uken. Fra venstre Jon Gunnes (V), Marte Løvik (Sp), Rita Ottervik (Ap), Hilde Opoku (MDG), Ottar Michelsen (SV), Geirmund Lykke (KrF) og Morten Kokaas (Pensjonistpartiet). Foto: Martin Andersen

Denne uken har Statoil startet et anlegg for å skvise enda mer gass ut av Åsgard-feltet på Haltenbanken utenfor kysten av Trøndelag. Kompressorer på havbunnen øker trykket i gassbrønnene slik at det i årene som kommer vil fortsette å strømme inntektsgivende gass opp fra Mikkel- og Midgard-feltet. En investering på 19 milliarder kroner vil gi det mangedobbelte i gevinst i form av økt produksjon og salg av gass. I dagens priser og valutakurser er den ekstra gassen verdt 120 milliarder kroner. De ekstra verdiene som skal krystes ut av stein under Haltenbanken, kan betale velferdstjenester i Trondheim frem til 2032.

Starten av verdens første kompressorer plassert på havbunnen skjedde samme uke som det ble kjent at Norge for første gang produserer gass til større verdier enn olje. De to begivenhetene har ikke fått veldig stor oppmerksomhet. Årsaken til det er at verdiskaping tas for gitt. Fordeling av verdier, derimot, det kan vi snakke mye og lenge om. Det gir overskrifter og oppmerksomhet.

Onsdag kveld presenterte den utvidede sentrum-venstre-alliansen i trondheimspolitikken sin politiske plattform. På Toppidrettssenteret i Granåsen har Arbeiderpartiet brukt vel et døgn på å dele ut taburetter og mindre markeringssaker til de andre samarbeidspartiene. På fem sider listes det opp 61 punkter som skal ligge til grunn for den politiske kursen de neste fire årene. Fire av de 61 punktene handler om næringspolitikk. To andre punkter handler om forbedring av matte-undervisningen, og kan med stor velvilje og i et langsiktig perspektiv sies å handle om verdiskaping. De andre punktene handler stort sett om å fordele verdier som andre har skapt for dem.

De røde, grønne, gule og gamle (Pensjonistpartiet) i Trondheim er typisk. Det som preger den offentlige samtalen er fordeling av verdier som andre har skapt. Hvorfor er det slik? Fordi vi tar verdiskaping for gitt. Fordi vi er blitt vant til at pengene renner inn uansett hvem som sitter med makten. Fordi det folk flest ser i hverdagen er bruken av fellesskapspenger; til utdanning, samferdsel, barnehager, sykehus, sykehjem, pensjoner, barnetrygd og alt det andre som i sum blir velferdsstaten.

Hvor skapes verdiene som ordføreren og varaordføreren i Trondheim skal fordele? De største inntektene til Norge kommer fra petroleum. La oss i denne sammenhengen ikke stresse det faktum at Trondheims neste varaordfører ikke engang vil ha disse inntektene. Den nest største pengestrømmen kommer fra fangst og oppdrett av fisk. Begge deler skjer langs kysten, langt fra innlands-rådhus og kaffe latte-steder. Akkurat nå er det krisestemning i oljebransjen, men prisene vil stige. Olje, og særlig gass, vil være Norges viktigste inntektskilde ennå i veldig mange år.

Fisk er slimete, lukter og smaker vondt. «Ingen» nordmenn vil sløye fisk som yrke. (I parentes bemerket: Hva skulle vi gjort uten innvandrerne?) Men det er altså fisk fra havet og gass fra langt under havets bunn som gir Rita Ottervik (Ap), Hilde Opoku (MDG) og andre politikere verdier å fordele.

De som skaper verdier og de som fordeler dem lever i hver sin verden, men trenger hverandre. Det er det visst fordelingskameratene som har størst problemer med å forstå.