Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fremholder selv satsingen på såkalte integreringsmottak, med inntil 500 plasser, som et av hovedgrepene i Regjeringens integreringsmelding som gikk til Stortinget onsdag.

LES PÅ PLUSS: Motiverte asylsøkere skal få bonusprogram i egne supermottak

Asylsøkere skal signere en kontrakt på at de aksepterer strenge krav om egeninnsats.

- Dersom ikke kravene oppfylles mister du plassen din som frigis til andre som er motiverte. Her skal vi ha folk som er motivert til å bli integrert, sier Listhaug.

- Det er veldig bra at man skjerper kravene og setter inn ekstra tilskudd for asylsøkerne. Men vi mener at vi bør heve ambisjonene for alle asylsøkere på mottak som kan forventes å få opphold i Norge. Det er godt over 20 000 nå, ikke bare 500. Det blir symbolpolitikk og kommer ikke til å fremme integreringen i Norge, sier innvandringspolitisk talsperson i Ap, Helga Pedersen.

- Savner store og tunge grep

Frp-statsråd la i dag frem en stortingsmelding der store deler av innholdet er lekket ut på forhånd.

Det foreslås blant annet et 50 timers kurs for asylsøkere om norsk kultur, lover og regler, dialoggrupper som skal redusere vold i og uten asylmottak, fem års botid for å få kontantstøtte, og 97 millioner for å få flere innvandrerkvinner og – ungdom ut i jobb.

Meldingen blir likevel for puslete, ifølge Ap-representanten.

- Jeg savner de store og tunge grepene for å sikre språkopplæring og tidlig innsats i mottakene. Og en tung satsing for å få flyktningene inn i arbeidslivet, sier hun, og gjør det klart at tempoet må opp.

Pedersen er kritisk til at det hun omtaler som en grei oppfølging av integreringsforliket, har tatt Regjeringen fem måneder å komme til Stortinget med.

- Jeg hadde nok forventet at flere tiltak ble kvittert ut i revidert budsjett. Det er umulig å svare på hvorfor det har tatt slik tid. Stortinget hev seg rundt, det hastet veldig med å komme i gang med integreringen når det kom så høyt antall som i fjor. Og for hver dag som går, taper vi tid.

- Viktigere at de stiller seg bak innstrammingsforslagene

Listhaug legger ikke skjul på at hun er mer opptatt av asylinnstramming enn integrering. Frp-statsråden sier hun håper opposisjonen i Stortinget nå støtter opp om regjeringens 69 tiltak for raskere og bedre integrering av flyktninger som skal bo i Norge.

- Ja, jeg håper de stiller seg bak disse forslagene om bedre integrering. Men, når det er sagt, er det viktigere at de stiller seg bak innstrammingsforslagene vi har lagt frem. Får vi ikke kontroll over tilstrømmingen, klarer vi heller ikke å integrere de som faktisk skal være her, sier Listhaug.

- Regjeringen er altfor passiv i integreringspolitikken. Dette viser at Sylvi Listhaug er flink til å prate, dårlig til å handle, sier SV-leder Audun Lysbakken til Aftenposten.

- Sylvi Listhaug er en statsråd med to ansvarsområder, men bare opptatt av det ene. Hun gjør alt til innvandringspolitikk. Men situasjonen er at rekordmange mennesker får opphold i Norge med Frp i regjering, og da må man ha en politikk også for dem. Frp er tøffe i retorikken, men mangler innsatsen som skal til i praksis. Det synes jeg denne meldingen er et tydelig tegn på, sier Lysbakken, og peker særlig på det han mener er manglende satsing på språkopplæring og tiltak for å få flyktningene ut i arbeidslivet.

«Overraskende»

Lysbakkens SV ble, sammen med MDG, stående utenfor forliket om integrering som Høyre, Frp, Ap, Sp, KrF og Venstre inngikk i desember i fjor.

Blant forlikspartnerne er tonen mer forsonende enn SV-lederens. En kilde omtaler overfor Aftenposten meldingen som «overraskende». Oppfatningen er at regjeringspartiene Høyre og Frp langt på vei har kommet de andre partiene i møte, og at retorikken om tiltakene er strengere enn selve tiltakene.

Innvandringspolitisk talsperson i Venstre, André Skjelstad, mener meldingen inneholder flere gode forslag, særlig når det gjelder barn som har flyktet alene eller sammen med foreldrene, og at asylsøkere får større mulighet til å arbeide. Venstre deler Aps kritikk om at tiltaket med integreringsmottak er for smått.

- Jeg forutsetter at regjeringen planlegger ytterligere opptrapping av dette, sier Skjelstad.

Også KrF hekter seg på:

- Vi kan ikke bare integrere de som er gode nok. Alle skal integreres, og vi må ikke la oss blende av integreringsmottak når det sitter tusenvis på andre mottak, sier Geir Toskedal (KrF), som er saksordfører for meldingen i Kommunalkomiteen.

Han varsler at det vil bli kamp i komiteen.

- Vi synes generelt sett at rammen er for knuslete. Det er så viktig for landet. Skal vi spare kostnader til dette i fremtiden, så må vi satse nå.

2,5 mrd. til kommunene

Da finansminister Siv Jensen presenterte det reviderte nasjonalbudsjettet onsdag, opplyste hun at regjeringen foreslår å gi kommunene 2,5 milliarder kroner i øremerkede tilskudd til flyktninger og asylsøkere. Disse blir, som vanlig, holdt utenfor selve kommuneoppgjøret.

Som følge av en raskere bosetting av flyktninger enn ventet, øker utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet med 1,3 milliarder kroner.

Regjeringen anslår nå at 25.000 personer vil søke asyl i Norge i år. Det er en nedjustering fra 33.000 i saldert budsjett.  Dette «sparer» regjeringen 800 millioner kroner på.