Å drive turisthytte langt til fjells, er ekstremsport.

- En enkel regel er at vi kjenner til halvparten av gjestene som kommer. Noen ganger enda færre, sier Karl Olav Mærk.

Han er mannen som for fire år siden kastet vertinneskiltet ved Jøldalshytta, og som fortsatt må forklare gjestene at her er det ingen vertinne, men derimot en leder. Jøldalshytta ligger i Trollheimen, og hit kommer de fleste som går den populære trekanten.

foto
Teller gjester: - Det er ingen ulempe om folk varsler før de kommer, sier Karl Olav Mærk, leder ved Jøldalshytta siden 2014.

Nå sitter Mærk i peisestua og teller opp de som har varslet at de er underveis. Kvelden i forveien hadde han 35 gjester på blokka. Nå teller han 58.

- Det blir nok ikke saltkjøtt på betjeningen i dag, sier han, reiser seg brått og tramper ut på kjøkkenet:

- Du må ta frem mer kjøtt! roper han til kokken.

Ute er sola gjemt bak et grått skylag, men temperaturen er god og værvarselet er som alltid lovende.

- Hvor mange tror du kommer?

- Jeg vil tippe rundt 80. Kokken bør i hvert fall ta høyde for det. Når vi har saltkjøtt, så kommer det gjerne folk som kun ønsker middag også, sier Mærk.

Rekordsommer

Aldri før har det vært flere besøkende på turistforeningens betjente hytter i Sylan og Trollheimen som i sommer. Som Adresseavisen fortalte nylig, er det satt ny besøksrekord denne høytrykkssommeren, og dermed er det fjerde år på rad med økning. I år er det Monsen-feber, det er tørre stier og nedbørsfrie dager, og folk ønsker å logge seg av en hektisk hverdag.

- Før var det mye roligere, vi fikk vi tid til å gjøre så mye. Nå er det mye vi ikke rekker over, sier Silje Dising (27).

foto
Studentjobb: Silje Dising har hatt sommerjobb ved Jøldalshytta i mange år mens hun har vært student. Kanskje er det siste sommeren, for nå er hun klar for lærerjobb i Røyrvik kommune.

Hun har jobbet på turisthytte hver sommer siden hun var 17, og merker at arbeidsdagen er blitt mer hektisk. Likevel elsker hun livet til fjells. Hun liker å jobbe på en turisthytte hvor det er liv og røre hele dagen, og hvor besøkende kommer i alle aldre, fra dem som blir trillet inn i barnevogn til de eldste som stavgår inn langs seterveien.

Med økt besøk på hytta, kommer det også flere gjester som debuterer på fjellferie. Og som ikke alltid er like forberedt på fjellhyttenes sjarmerende utedo, stinkende tørkerom og knirkende køyesenger.

- Jeg husker et par som kom og bad om dobbeltrom med havutsikt. Det er noen som er litt skeptiske til å sove på rom med fremmede, smiler hun, men er snar til å si at folk flest er hyggelige og veldig sjelden «ufyselige» til fjells.

Bærtur på fridagen

De er ni ansatte på Jøldalshytta i sommersesongen, åtte som jobber og en som driver dank, som Mærk sier. Når du får en fridag eller noen fritimer midt på dagen, er det begrenset hva en kan bruke timene til. Jøldalshytta ligger 4,5 kilometer unna nærmeste bilvei, og derfra er det fortsatt et par mil til nærmeste butikk.

- Jeg går på tur, gjerne bærtur, sier Silje. I fjor kom hun hjem med 20 kilo multer og flere bøtter med blåbær, og dermed ble det multer til lilleesøsters konfirmasjon. I år er det mindre bær, men mer bading. Silje har funnet sin egen varme jettegryte.

foto
Sykkeltur: Per Bjarne og Greta Bonesvoll fra Budal går mye i fjellet, men har aldri vært i Trollheimen før. De syklet inn til Jøldalshytta for å kjøpe vafler av Silje Dising.

Men denne dagen står hun i resepsjonen, selger rømmegrøt, vafler og sveler. Og svarer på spørsmål.

- Tror du det klarner opp på Trollhetta snart? undrer en. Silje plukker frem værvarselet fra yr, men stoler aldri helt på meteorologene. For værstasjonen ligger et stykke unna, det kan bli skyet selv om sola er trillrund på varselet.

- Vi kan ikke ta ansvaret når folk går på tur, sier hun.

Drop-in

Bak resepsjonen ligger kjøkkenet, og der inne tusler kokken, Lars Magne Skogheim. Han lar seg sjelden stresse, selv ikke når de får telefon fra Randi på Gjevilvasshytta som forteller at «nå går de i kø fra parkeringsplassen».

foto
Trekanten: Jøldalshytta er en av tre hytter det er naturlig å stikke innom når en går trekanten i Trollheimen.

Men at det er utfordrende å lage middag når en aldri vet hvor mange som kommer til bords, det innrømmer han. Og sier at da han startet i sommer, skjønte han ikke helt hvordan han skulle klare å lage så mye mat på et så lite kjøkken. Onsdagene er verst, når de skal servere salt lammebog som skal kokes i et par timer.

- Folk som går i fjellet, trenger mye mat, og de trenger masse proteiner og karbohydrater. For oss er det viktig at maten smaker godt, og at det er tilstrekkelig, sier Skogheim. Med kreativitet og improvisasjon blir det alltid nok mat, men det hender de må servere risengrynsgrøt når rømmegrøtkjelen er tom, eller at det blir kjøttkaker istedenfor saltkjøtt hvis det plutselig dumper inn en gjeng uanmeldte middagsgjester. Forrige helg ble det tomt for risengrynsgrøt også, så riskremdesserten på mandag ble til gelé.

I fjellheimen er det fortsatt slik at mange bare dumper inn.

- Vi avviser ingen. Alle som har behov for det, skal få seng og mat. Men det er ingen ulempe for oss om folk varsler på forhånd at de kommer, sier Mærk.

Fluespray ga brannalarm

Han sier at det har vært ekstremt fine forhold i fjellet i år, vinteren gikk rett over i sommer, og siden har det vært et jevnt trøkk av folk ved hytta som har drøyt 90 sengeplasser.

foto
Fint kontor: - Den lille kulen der, er Resfjellet som meldalingene skryter så mye av. Men utsikten fra kontoret er fin, det er vel ikke mange som har noen bedre, sier Karl Olav Mærk, leder ved Jøldalshytta.

Natta før var det 61 gjester. De måtte alle ut av sengene da brannalarmen ulte fem på elleve. Men det var heldigvis ingen brann i den over 100 år gamle tømmerhytta, det var en dusj av fluesprayen i vinduskarmen på kjøkkenet som førte til at detektoren varslet. Han har enda mer dramatikk å fortelle om, Mærk:

- I morges var det en som besvimte ved frokosten. De måtte ringe 113 og spørre om de kunne gå videre. Men det viste seg at han trolig hadde fått i seg for lite salt på turen dagen før.

Nå ligger det 30 ferske brød på kjøkkenbenken, tre kjeler er fulle av salt lammebog, det er kålrabistappe og ertesuppe underveis, og underveis er også gjestene i ukjent antall. 75 skal det vise seg i ettertid, så det blir likevel saltkjøtt på betjeningen.

- Vil det noen gang bli servert pizza og taco til middag?

- Nei, jeg kan ikke skjønne det. Hva er hensikten med det? Jeg tror folk vil ha tradisjonell mat når de går i fjellet, sier Skogheim.

- Men når jeg har fri, så har jeg hørt at de andre ansatte lager seg pizza, smiler han.

foto
Søker dekning: Jøldalshytta har ikke mobildekning, men ved veien inn til Jelsetra er det et punkt hvor det er mulig å oppnå kontakt med omverdenen. Gunhild Harstad Afset som jobber på hytta, bruker fristunden til å sjekke mail, Facebook og yr.no.